Grisetarmer forebygger blodpropp – nå selger Nortura til farmasøytisk industri

Innerst i tarmen ligger en slimhinne med et tynt lag kalt mucosa, bygget opp som et sylinderepitel. Dette inneholder heparin, et mukopolysakkarid som er ettertraktet i farmasøytisk industri. Heparin hindrer blodet i å koagulere. Det brukes i behandling av blodpropper og enkelte hjertesykdommer.

Dette er et nytt produkt for Nortura. Tidligere har det ikke vært utnyttet, men etter en omfattende oppgradering av fabrikken på Sem i Tønsberg kommune kan de nå selge mellom 20 og 30 tonn i uka, avhengig av slaktevolum, til en nederlandsk produsent av heparin til injeksjon. Dette gjøres i samarbeid med Norilia.

Ingen hos Nortura vil ut med hvor mye de tjener på den nye ekstra produksjonslinjen, som er lagt i kjelleren under den ordinære slaktelinjen.

– Det er forretningshemmeligheter, men vi kan si at produksjonen av mucosa har vært svært viktig for den oppgraderingen og utvidelsen vi har vært gjennom. Uten inntektene fra det salget er det ikke utenkelig at øvrig oppgradering hadde måttet vente, sier fabrikksjef Therese Ryan.

Doblet kapasitet

Den oppgraderingen har økt kapasiteten fra tidligere maksimalt 120 griser per time, reelt 100 griser i timen, til 240 og 200. Altså en dobling. Samtidig er bemanningen økt med mindre enn 10 prosent.

For å få til denne doblingen er det bygget ny hengehall på 2000 kvadratmeter med plass til 3200 griseskrotter. Så er det installert to nye roboter. Én som tar ut innvollene og én som sager grisen i to etter at innvollene er fjernet.

– Roboten gjør dette ikke bare raskere, men med større nøyaktighet. Vi har nå mindre svinn, og vi får høyere pris for det som er korrekt kuttet, sier teknisk sjef Steinar Elgvin.

Ny er også en autofom, en ultralydscanner som avslører forholdet mellom kjøtt og fett på hver skrott. Resultatene er bestemmende for videre behandling – blir grisen delt opp i koteletter, kam, fileter og stek, eller blir den til pølse og svinekjøttdeig.

Alle skrottene blir merket med en RF-ID-brikke med all nødvendig informasjon. Det sentrale driftsanlegget er skiftet ut, i tillegg til at SD-anlegget styrer pumper, ventiler, ventilasjon kulde og varme i lokalene etter samme prinsipper som i et kontorbygg, men i tillegg er det koblet mot styringen av produksjonslinjene.

Innkjøringsfasen snart ferdig

Anlegget ble satt i drift for seks uker siden, ennå har ikke Nortura overtatt det fra leverandør. Ryan håper at innkjøring og justeringer skal være ferdige allerede om to ukers tid.

Samlet har altså disse oppgraderingene ført til doblet produksjon. Likevel er det mange operatører og ansatte, dette er ingen helautomatisk produksjon uten menneskelig innblanding.

Konsernsjef Anne Marit Pangengstuen i Nortura tror ikke det er realistisk å oppnå helautomatisert produksjon i overskuelig fremtid.

– Vi jobber med biologisk materiale, alle grisene er forskjellige, og da trenger vi også menneskelig arbeidskraft. Når det er sagt, det vi har gjort nå, hadde ikke vært mulig for bare kort tid siden. Stadig bedre sensorer og digitalisering har bidratt mye, sier Panengstuen.

Hun legger til at i land med større og mer industrialisert griseproduksjon er forskjellene mellom hver gris mindre enn hos oss, det gjør automatiseringsarbeidet enklere.

Nortura har 31 små og store anlegg landet rundt. Pangenstuen sier at de nå vurderer oppgraderinger av de fem-seks største av disse. Det inkluderer også energisparing.

– Vi skal nå vurdere tiltak på nytt, tiltak som tidligere ikke har vært lønnsomme, sier konsernsjefen.