industri

Forsker om Sonos' «gjenbrukstilstand»: Det perfekte eksempelet på planlagt foreldelse

Det må nye regler til for å sikre at forbrukerne kan benytte velfungerende produkter i lengre tid. Ellers når vi ikke klimamålene våre, sier en svensk forsker bak en rapport om planlagt foreldelse.

Strømmehøyttalerprodusenten Sonos får sterk kritikk for å ha bedt kundene gjøre fullt brukbare høyttalere ubrukelige for å få rabatt på nytt utstyr.
Strømmehøyttalerprodusenten Sonos får sterk kritikk for å ha bedt kundene gjøre fullt brukbare høyttalere ubrukelige for å få rabatt på nytt utstyr.

– Det perfekte eksempelet på planlagt foreldelse.

Slik betegner Carl Dalhammer, som er seniorforsker ved The International Institute for Industrial Environmental Economics på Lunds Universitet i Sverige, høyttalerprodusenten Sonos' siste tilbud til sine eksisterende kunder.

Et tilbud til eksisterende Sonos-kunder krever at de setter sine nåværende produkter i en såkalt «gjenbrukstilstand» hvis de vil ha rabatt på nye produkter. Etter det kan de ikke lenger selges videre eller brukes, men må kasseres.

Men Sonos er slett ikke det eneste eksempelet som Carl Dalhammer nevner. Et annet er eldre iPhones, som blir tregere etter oppdatering av operativsystemet iOS.

Planlagt foreldelse

Planlagt foreldelse dekker det faktum at produkter konstrueres for å ha en begrenset levetid. Dette koster ikke bare kundene penger, men belaster også klodens ressurser.

– Vi er nødt til å se på dette i et større perspektiv. Vi sløser med mange av de ressursene som vi ikke har nok av, når gode produkter i brukbar stand kastes, selv om de i stedet kunne repareres og gjenbrukes, sier Carl Dalhammer.

Ifølge Carl Dalhammer er planlagt foreldelse direkte koblet sammen med klimaendringer når produkter med vilje er konstruert for å slutte å fungere, å virke mindre bra, blir umulige å reparere før den forventede levetiden er oppnådd, eller hvis de er ineffektive i forhold til de ressursene som brukes.

Han mener at produsenter må pålegges å konstruere produktene sine slik at de holder lengre og er enklere å reparere.

Avgjørende for å minimere global oppvarming

En overgang til en sirkulær økonomi, hvor det dreier seg om å holde materialer og produkter i det økonomiske kretsløpet med den høyest mulige verdien lengst mulig, er derfor avgjørende for å kunne oppfylle Paris-avtalens mål om å holde den globale oppvarmingen på under 2 grader.

Dette kommer fram av en rapport om planlagt foreldelse som Carl Dalhammer har vært med på å utarbeide for – kanskje en smule overraskende – den liberale, europeiske tenketanken The European Liberal Forum.

Carl Dalhammer nevner selv at da han fikk oppgaven av en liberal tenketank, er det et uttrykk for at alle er enige om at planlagt foreldelse er uholdbart.

– Det er behov for å regulere området. I fremtiden må det finnes regler som gjør at produkter konstrueres slik at de holder i lengre tid enn det som er tilfelle i dag, sier den svenske forskeren.

Vaskemaskiner, smarttelefoner og flatskjerm-tv

Rapporten nevner hvordan moderne vaskemaskiner skiller seg fra dem som man kunne kjøpe for 30–40 år siden. Den største forskjellen er at de moderne maskinene har en forseglet trommel som gjør dem vanskelige og dyre å reparere, selv om det dreier seg om få deler.

Derfor kjøper forbrukere ofte en helt ny vaskemaskin, selv om mesteparten av maskinen faktisk virker.

I dag har vi bare husholdningsapparater i gjennomsnittlig 6–8 år sammenlignet med 10–12 år for 20 år siden. Mobiltelefonene våre byttes ofte ut i løpet av 3 år.

Mobilprodusenter fikk smekk

Apple innrømmet i 2016 at programvareoppdateringer på tidligere telefoner reduserte yteevnen. Det samme har blitt observert med Samsung-telefoner.

Begge smarttelefonprodusentene fikk høsten 2018 millionbøter av italienske konkurransemyndigheter.

Mange har opplevd hvordan flatskjermer som kom på markedet i løpet av 2000-tallet ble returnert eller sendt til reparasjon fordi skjermen gikk i svart. Det kom senere fram at pærene i TV-ene fikk høyere spenning enn de var beregnet for, slik at de gikk raskere i stykker og skadet skjermen.

Med den rette spenningen og flere pærer ville tv-ene ha vært dyrere å produsere, men det ville også ha økt levetiden deres. Likevel fungerte de fleste av TV-ene i to til tre år, noe som var tilstrekkelig for å overleve garantiperioden i de fleste land.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS