Forsker krever at staten holdes ansvarlig for over ti millioner i tap

En forsker møter denne uken staten i retten. Sentralt i krangelen er royalties for flere enzymer som forskeren utviklet under arbeid med en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø

Forskeren mener universitetet kan ha gitt ham et tap på mer enn ti millioner kroner.

– Saksøker mener at universitetets forvaltning av hans oppfinnerrettigheter har vært klanderverdig, skriver advokat Magnus Stray Vyrje til TU.

Ble kommersialisert

Bakgrunnen for striden er at universitetet overtok rettighetene til forskerens doktorgradsarbeid, i tråd med reglene. Forskeren skulle få en tredjedel av nettoinntektene fra rettighetene, etter tredelingsmodellen, som er vanlig i akademia.

Forskeren mener universitetet ikke har overholdt modellen, og at det er et brudd på lojalitetsplikten.

Etter at universitetet overtok rettighetene til doktorgradsarbeidet, underskrev de en lisensavtale med et datterselskap til børsnoterte Arcticzymes Technologies.

Biotekselskapet i Tromsø kommersialiserte enzymene og utviklet dem videre.

Navnene på enzymene er sladdet i rettsdokumentene TU har fått innsyn i, og deler av rettsaken vil gå for lukkede dører, på grunn av forretningshemmeligheter.

40 millioner kroner

Sentralt i striden er et avtaletillegg, som ble inngått i fjor for å løse en uenighet mellom universitetet og selskapet. Der ble royaltysatsene satt ned, ifølge forskerens sluttinnlegg.

– UiT skulle ha sørget for at universitetet fikk utbetalt de lisensinntekter som ble fremforhandlet. Så skjedde ikke, mener Vyrje.

– Realiteten er at universitetet, etter først å ha inngått en gunstig lisensavtale, fraskrev seg det vesentligste av inntektene fra avtalen. Saksøker kan ikke se at UiT hadde noen forsvarlig grunn til å gjøre dette, fortsetter advokaten.

Forskeren mener universitetet via avtaletillegget, kan ha fraskrevet lisensinntekter for mer enn 40 millioner kroner, går det frem av sluttinnlegget. Da viser de at avtaleperioden går frem til 2033.

TU har vært i kontakt med forskeren som viser til advokaten for uttalelser. Han er ikke lenger tilknyttet Universitetet i Tromsø.

«Saken tangerer viktige spørsmål knyttet til den tredelingsmodell som er gjeldende innenfor store deler av akademia», skriver advokaten til retten.

Nord-Troms og Senja tingrett skal i første omgang ta stilling til spørsmålet om staten er erstatningsansvarlig i saken, ikke utmålingen.

«Svært gode» avtaler

Partene er også uenige om lisensavtalen i det hele tatt gjaldt for flere av enzymene. Forskeren mener disse er videreutviklet fra hans knowhow, mens universitetet mener avtalen ikke omfatter videreutvikling.

«Det er klart at et enzym fra en doktorgradsavhandling ikke uten videre er klart for omsetning i markedet, men at det kreves ressurser og arbeid for å gjøre enzymene om til omsettelige produkter», heter det sluttinnlegget fra staten.

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere saken. De viser til at det er Universitetet i Tromsø som er statens representant i denne saken. Universitetet i Tromsø viser til Regjeringsadvokaten for kommentarer.

– I denne saken har saksøker både fått det han har krav på og mer til, skriver advokat Thea Westhagen Edell hos Regjeringsadvokaten til TU.

Hun fører saken for Universitetet i Tromsø. Ifølge henne har forskeren fått en tredjedel av universitetets bruttoinntekter fra kommersialiseringen av oppfinnelsene.

– UiT har altså ikke gjort noe fradrag for de kostnadene de har hatt, skriver hun.

De er også uenige i at lojalitetsplikten er brutt ved å inngå avtaletillegget. Universitetet mener avtalene med selskapet var «svært gode» og førte til solide inntekter for både dem og saksøker, ifølge Edell. De mener avtaletillegget fra 2023 setter forskeren i en langt bedre situasjon, enn om man tenker avtalen bort.