FN og Norges befolkning er imot – tror likevel på gruvedrift neste år

– Med bakgrunn i det store og brede stortingsflertallet forventer og tror vi at det blir utlyst letelisenser i 2026, sier utviklingsdirektør i havteknologiklyngen GCE Ocean Technology, Jon Oddvar Hellevang, til TU.

Det siste halvåret har Energidepartementet fortsatt å forberede gruvedrift på havbunnen, selv om SV fikk utsatt utdelingen av konsesjoner i desember i fjor.

– Men om det er realistisk med tokt i 2026 vil nok avhenge av hvor tidlig på året lisenser blir tildelt, sier han.

Han forteller at klyngen i mellomtiden har arbeidet med å etablere søknader til Forskningsrådets første havbunnsmineralutlysning. Formålet er å forske på miljø og naturverdier knyttet til mulig framtidig mineralvirksomhet.

Hele 50 millioner kroner ligger på bordet for utlysningen, som hadde søknadsfrist tidligere i sommer.

«[Utlysningen] skal øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet på havbunnen der mineralene er, kunnskapen om mineralressursene, og hvilke konsekvenser eventuell utvinning kan ha for havmiljøet», står det på Forskningsrådets nettsider.

Bekymret for rammevilkår

– Hvordan opplever dere stemningen i bransjen, som klynge?

– Jeg opplever at den er generelt god, men det er en viss bekymring for at rammevilkårene har blitt mindre forutsigbare. Det gjelder nok ikke bare lisensrunden for havbunnsmineraler, men også andre områder innen energiomstillingen, samt skattenivå.

«Regjeringen ser ikke at det på nåværende tidspunkt er aktuelt å etablere egne skatteregler eller insentivordninger for havbunnsmineralvirksomhet», svarte Energidepartementet i fjor, da mineralselskapet Rare Earths Norway etterspurte informasjon om hvordan et skatteregime for havbunnsmineraler kunne se ut.

Regjeringen kunne da ikke utelukke at næringen risikerte å falle under et petroleumskatteregime senere – til mineralselskapenes frustrasjon.

Hellevang legger til at klyngen ikke har et eget veikart med tidfestede planer for utvinning, men at de legger til grunn at det kun vil skje om og dersom det er «sannsynliggjort at det både er økonomisk og miljømessig ansvarlig».

– Har ikke utsatt prosessen

Administrerende direktør i Adepth, Anne Broch Mathisen, tror på letelisensutdeling fra og med neste år – tross økende motstand mot utvinning av havbunnsmineraler i norsk så vel som internasjonalt farvann.

Ifølge en meningsmåling Respons gjennomførte på bestilling av Greenpeace tidligere i år, er 54 prosent av nordmenn mot utvinning av havbunnsmineraler. Samtidig er oppslutningen om planene 18 prosent. Spesialrapportører fra FN har også oppfordret Norge spesifikt til å skrinlegge planene.

– Uavhengig av valgutfall – tror dere på letelisensutdeling neste år?

– Ja, siden stortingsflertallet har bestemt at første konsesjonsrunde skal igangsettes, så forventer vi det. Når de har åpnet for havbunnsmineralvirksomhet er spørsmålet kun når på året det skjer, sier hun.

Hun sier at utsettelsen av første konsesjonsrunde ikke har forsinket selskapet nevneverdig, men innrømmer likevel at den «påvirker arbeidet selskapet gjør frem mot første konsesjonsrunde».

– Men for teknologiutvikling har den begrenset effekt, sier Mathisen.

Har en jobb å gjøre med å snu opinionen

– Er dere bekymret for at opinionen vil påvirke utvinningsplanene?

– Nå tror vi ikke på utvinning før tidlig på 30-tallet, men det er klart at vi har en jobb å gjøre frem mot det med å bevise at vi kan utvinne på en forsvarlig måte, sier hun.

Det er enda fem til ti år frem i tid – et tidsspenn Adepth-direktøren fremholder at selskapet har likviditeten til å overleve.

Samtidig har økonomisk usikkerhet preget bransjen. Tidligere i år gikk havbunnsmineralselskapet Loke Marine Minerals konkurs, i underkant av ett år etter at det hadde hentet 250 millioner i investorkapital. Selskapet satset på gruvedrift både på norsk sokkel og i internasjonalt farvann i den mye omtalte Clarion-Clipperton-sonen i Stillehavet, der de satt på to letelisenser.

Daværende administrerende direktør Walter Sognnes kunne ikke svare på når selskapet ville ha omsetning.

– Det er vanskelig å svare konkret på. Loke kan sammenlignes med et selskap for tomteutvikling. Vi skaffer tomtene, gjør reguleringsarbeidet og klargjør områdene, sa han til Finansavisen.

Tjener på utleie av borerigg

For Adepth er proprietær teknologiutvikling redningen.

Selskapet fikk 11 millioner kroner av Innovasjon Norge i 2021 for å utvikle boreriggen Flexicore. Samme år spyttet subsea-selskapet DeepOcean inn en ukjent sum i selskapet og gikk inn på eiersiden.

Ifølge regnskapstall hadde Adepth en omsetning på 37 mill. kr. i 2023. Samtidig endte driftsresultatet på negative 24 millioner kroner før skatt. Regnskapstallene for 2024 er ikke publiserte.

Mathisen vil ikke si nøyaktig hvor store summer det er snakk om, men bekrefter at selskapet har tjent på utleie av boreriggen.

– Vi har aktiviteter som gir gevinst, og Flexicore kan brukes i andre næringer, sier hun.

– Gambling med Norges rykte

Det er imidlertid ikke alle som deler mineralselskapenes optimisme – deriblant Greenpeace.

– Har dere tro på at et eventuelt nytt Storting vil opprettholde frysen av første konsesjonsrunde?

– Absolutt. SV har gitt Stortinget en gyllen sjanse til å ta til fornuft, og den sjansen forventer vi at et nytt storting vil gripe. Gruvedrift på havbunnen er gambling med både livet i havet og Norges internasjonale rykte. Det siste året har presset på Norge fortsatt å øke, samtidig som det blir tydeligere og tydeligere at industrien ikke har en framtid, sier fagrådgiver Haldis Helle til TU.

– Og i hvert fall ikke uten betydelig støtte fra staten, legger hun til.

Hun mener at lisensutdeling vil føre til «betimelige spørsmål» om Norges dedikasjon til havretten.

– Det vil også være et tydelig signal om at man allierer seg med Trump, ikke EU og FN. I lys av dette er det oppsiktsvekkende at Norge så langt har forholdt seg taus om Trumps planer, fortsetter Helle.

Hun mener at regjeringen ikke har lyktes med å gjøre gruvedrift på havbunnen stuerent.

– Tvert imot, nå som industrien har alliert seg med Trump mobiliserer det både FN og stadig flere stater til å trekke i nødbremsen, sier Helle.

Per nå har 37 land tatt til orde for et «moratorium», eller en frys i arbeidet med utvinning av mineraler på internasjonal havbunn. Det er 5 flere enn i fjor, ifølge Deep Sea Conservation.

Kartlegger økosystemet på dyphavet

Greenpeace har de to siste årene dratt på sommertokter til den norske sokkelen for å kartlegge økosystemene på Midthavsryggene, geologisk aktive områder på drøyt 4000 meters dyp der det ifølge Sokkeldirektoratet kan være snakk om nesten 100 millioner tonn med sink- og kobbersulfider.

Forskningsteamet kom tilbake fra det månedslange toktet denne uken.

– Teamet hentet inn akustiske data, som i fjor, men har i tillegg tatt med undervannskamera med agn for å samle inn data om rovdyr i vannsøylen, sier Helle.

Årets tokt har tatt en annen rute for å komplementere den første datainnsamlingen. Der skal forskningsteamet ha observert det fagrådgiveren skildrer som «stor økologisk aktivitet».

– De har gjort mer enn 50 observasjoner av ulike hvaler og delfiner, deriblant den lydsensitive og dyptdykkende nebbhvalen.