Equinor tar i bruk droner fra Mongstad til Gullfaks. De styres fra skjerm i Bergen

Equinor har startet med droneflygninger fra land til installasjoner. Dronene flyr mellom Mongstad og Tampen-området, og mellom installasjoner i området.

Prosjektet har pågått siden 2018, og den første testen ble gjort i august 2020. Dette var en ren teknologitest, som har blitt etterfulgt av et samarbeid med Avinor om å åpne en dronekorroidor til og mellom offshoreinstallasjoner.

Dronene er operatørstyrte, og kontrolleres fra en operasjonssentral hos Equinor på Sandsli i Bergen.

Hensikten er å kunne frakte mindre gjenstander ut på felt og mellom installasjoner. Det skal forenkle logistikk og redusere kostnader. I dag går slike hasteleveranser med helikopter eller båt.

Om en liten gjenstand på Gullfaks A må fraktes til Gullfaks C vil det gå raskere å sende den av gårde med en drone. Det kan være spesielt nyttig i tilfeller hvor det må fraktes utstyr som er relatert til en feil som gir driftsstans.

Bruker to timer fra Mongstad til Gullfaks

Dronene veier 25 kg, og flyr en time av gangen. De kan frakte inntil 4 kg. Flytiden fra Mongstad til Troll A er 60 minutter i 60 knop. Her byttes batteriet før dronen fortsetter ferden i en time før den lander på Gullfaks A. De ser for seg en kombinasjon av droner på base på land, og noen i hangarer på hubber ute i Norskehavet og i Nordsjøen.

Equinor kjøper inn pilottjenester fra britiske Skyports Drone Services. Equinors personell overvåker operasjonene fra operasjonsrommet på Sandsli.

Dronene gjør det også mulig å sende leveringer under forhold hvor helikopter ikke kan fly. Den viktigste begrensningen for dronene er vind. Om kontinuerlig vind er over 30 knop, og kastene er over 40 knop, må dronene bli på bakken. Utover det kan de fly for eksempel nattestid med høye bølger, som er forhold helikoptre ikke kan fly under.

Equinor har investert i snitt seks millioner kroner i året siden prosjektet startet i 2018. Neste år planlegger de å bruke 50 millioner.

Kan redusere kostnader med flere hundre millioner

Det er i hovedsak tre grunner til at Equinor jobber med denne teknologien, forklarer Hege Skryseth, konserndirektør for teknologi: Effektivisering av distribusjon av deler, reduksjon av CO₂-utslipp i operasjoner som følge av redusert bruk av helikopter og skip, og ta ned kostnader knyttet til drift.

– Kostnadene kan reduseres i 100-millionersklassen når vi kan skalere dette opp. Vi har i dag en verdensrekord med dette senteret og flygningene, men vi er i en tidlig fase. Dronekapasiteten er på 4 kg, og det hender jo at delene vi bruker er en del tyngre. Så vi jobber tett med internasjonal industri for å se hvordan dette utvikler seg med tanke på kommersiell tilgjengelighet, sier Skryseth til TU.

Hun sier at Equinor ser behov for droner som kan løfte opp mot 200 kg. Slike blir tilgjengelige om et par år. Deretter vil videre utvikling gi droner med kapasitet opp til 400 kg.

Videre kan dronene utføre flere oppgaver enn bare frakt. Equinor tester å utstyre dem med sensorer som for eksempel kan detektere gassutslipp. Droneinfrastrukturen kan brukes til flere formål, men inntil videre er observasjoner og inspeksjoner i en tidlig fase.

Droneprosjektet er et samarbeid mellom Equinor og Avinor. Det har vært avgjørende for å gjennomføre det, forklarer Skryseth.

– Vi har jobbet godt sammen som ett prosjekt. Reguleringen var opprinnelig at man måtte varsle Avinor om flygninger 30 dager på forhånd. Da får vi ingen effektivitet. Her er varslingen kuttet til 30 minutter, som er innenfor det som fungerer godt for denne typen operasjoner, sier hun.

Flyr utenfor synsrekkevidde

Alexander Blokhus, teknisk ansvarlig for droneprosjektet, sier at det har vært stor utvikling siden den første flygningen i 2020. Den flygningen gikk fra Mongstad til Troll A, og krevde blant annet direkte radiokommunikasjon til dronen. Nå går kommunikasjon over 4G og satelittlink.

– Men det viste at dette var mulig å få til, sier Blokhus.

I dag kan dronene fly utenfor synsrekkevidde. Det betyr likevel ikke at de flyr på egen hånd. En del av operasjonen er automatisert, men ikke autonom. De flys hele veien av piloter på operasjonssenteret. Herfra observerer de også dronenes ferd mellom Gullfaks A, B og C, fra kameraer på dekk på Gullfaks C. Teknologien som brukes her er den samme som Avinor bruker i sine ubemannede tårn.

Piloten er fremdeles avgjørende for å kunne gripe inn dersom noe skulle skje.

Når dronene flyr ut fra land, flyr de bare 400 fot (122 meter) over bakken.

– Da vi fløy til Gullfaks i 2020 fløy vi opp til 6000 fot (1830 meter). I fremtiden vil vi trolig fly høyere, men nå flyr de lavt for å ha god vertikal separasjon til annen luftfart.

I tillegg går leden over sjøen hele veien, for å unngå eventuelle farer ved å fly over bebygget område. Men skulle du befinne deg i nærheten vil du både kunne se og høre dronen passere over deg, forteller Blokhus.

Han sier ambisjonen er å ha droneoperasjonen i full drift rundt årsskiftet 2026–2027. Tjenesten skal tilbys på alle felt, med basetjenester ved ulike lokasjoner basert på hvor dronene skal fly. Men nøyaktig hvordan dette vil bli er ikke avgjort.

– Et utstillingsvindu

– Equinors satsing forsterker et veldig tydelig startskudd vi tidligere har sett komme, fra en aktør som på vegne av mange andre har et veldig tydelig behov i en sektor som kan utnytte ubemannet teknologi, sier Anders Martinsen, leder i droneorganisasjonen UAS Norway, sier til TU.

Han mener det er lett for folk å forstå og se gevinsten for samfunnet og sikkerhet i dette. At Equinor viser vilje til å legge inn betydelig egeninnsats og kapital er viktig for å bygge en arkitektur som legger grunnlaget for at dette blir mulig å få til også for andre.

– Flere aktører har samme behov som Equinor. Vi har et luftrom som er et fellesgode som vi må finne en fornuftig måte å dele på. Det er ikke løst på kort sikt, så en demonstrasjon som dette er et viktig utstillingsvindu. Men Tampen-området er bare begynnelsen, sier Martinsen.

Han mener at Avinors droneprogram er en sentral brikke for at dronebransjen i Norge skal kunne vokse, og at de med dette sender et viktig signal til industrien. På sikt vil Equinor bare være en av mange som har slike operasjoner, tror han.

– Det vil overraske om andre operatører ikke kaster seg på. De bør stå i kø og invitere seg inn til Equinor, sier han.