industri

Equinor gjør deler av varelageret digitalt

3D-printing har spart Equinor for over én milliard kroner. Nå kan 3D-modeller erstatte deler av reserverdelslageret.

Brede Lærum (t.v.), som er sjef for 3D-print i Equinor, og 3D–print-ekspert Kristoffer Haugland viser frem to deler Equinor har fått 3D-printet. Det sparte dem for både tid og penger. Nå går selskapet i bresjen for å digitalisere varelageret i bransjen. Kjeglen er et printet filter.
Brede Lærum (t.v.), som er sjef for 3D-print i Equinor, og 3D–print-ekspert Kristoffer Haugland viser frem to deler Equinor har fått 3D-printet. Det sparte dem for både tid og penger. Nå går selskapet i bresjen for å digitalisere varelageret i bransjen. Kjeglen er et printet filter.

Over én milliard kroner har Equinor spart på 3D-printing, og samtidig har de styrket forsyningssikkerheten. Nå skal selskapet, sammen med leverandører og andre operatører, bygge et digitalt, globalt varelager.

– Vi kaller det digitalt forsyningsnettverk, der alle leverandørene og vi som sluttbruker er koblet opp i et stort nettverk. Vi bruker et norsk, nyutviklet software-produkt, sier Brede Lærum, som er sjef for 3D-print i Equinor.

3D-printing løser flere problemer. Om en komponent som ikke lenger er mulig å få tak i, ryker, er det mulig å designe og printe en erstatning. Og om det haster, kan leveringstiden reduseres fra måneder og år til dager.

Ideen er ikke ny. Equinor jobbet med dette allerede i 2019. Den gang sa Lærum at de ville gå fra et «just in case»- til et «just in time»-varelager.

Store lagre av deler som aldri blir brukt

Mange av reservedelene Equinor har på lager, er kritisk viktige. Derfor bygger de opp store, fysiske lagre som i praksis aldri brukes. Det binder kapital og øker sårbarheten i forsyningskjeden.

Brede Lærum viser frem en ødelagt del som er rekonstruert digitalt og deretter printet. Foto: Marius Valle
Brede Lærum viser frem en ødelagt del som er rekonstruert digitalt og deretter printet.

Ideen ble for alvor satt ut i livet da 3D-print-selskapet Fieldmade satte opp en mobil fabrikk på Stord og printet til sammen 10.000 deler bare for Johan Castberg i løpet av 18 måneder, mens skipet lå til kai.

– Det ble en enorm idédugnad, og graden av innovasjon økte da vi fikk denne muligheten tilgjengelig på kaia. Det har ført til at vi har jobbet videre og akselerert programmet og utviklet en ny operasjonsmodell, sier Lærum.

Sparte måneder på filter

I dag er 3D-print en integrert del av Equinors drift og forsyningskjede. Et eksempel er filtre på innløpet på injeksjonspumper på Norne-skipet, som ble ødelagt.

– Da måtte vi strupe ned produksjonen, noe som koster oss mye penger. Vi har samarbeid med leverandører som Aker og Aibel, som kan designe ting for oss. Det var Aibel som designet et nytt filter. Så sendte vi filen offshore og 3D-printet en prototyp som kunne installeres, for å se om den passet, sier han.

Offshore har Equinor mulighet til å printe plastdeler, men filteret måtte printes i metall. Da de var sikre på at det ville passe, fant de en leverandør som kunne utføre jobben.

Eksempel på en del som måtte erstattes, prototype og ferdig produkt. Foto: Marius Valle
Eksempel på en del som måtte erstattes, prototype og ferdig produkt.

Norskutviklet plattform

Dette gjør de via plattformen Fieldnode, en norskutviklet programvare som fungerer som digitalt varelager og knytter kunde og produsent sammen. I dette tilfellet var det AM North i Hammerfest som var konkurransedyktig og fikk produsere delen.

Det er Fieldnode som styrer plattformen, men Lærum sier de har hatt tett samarbeid i mange år.

– Hele innovasjonsprosessen – fra vi hadde et problem, ikke hadde tegninger og reservedeler ikke var mulig å få tak i, til vi fikk det levert på heliporten – tok 14 dager, sier han.

Lærum estimerer at det med en konvensjonell prosess hadde gått tre til fire måneder å få løst dette problemet. Nå har Equinor et nettverk av leverandører som jobber på denne måten.

– Vi ser ikke på dette som en Equinor-løsning, men som en global løsning, sier Lærum.

– Vi kan nå kjøpe en digital del fra Japan og bestille produksjonen på Melkøya. Trenger vi det på ett av feltene i Brasil, kan vi printe det i Brasil. Det er en helt ny måte å jobbe og tenke på, sier han.

3D-print-ekspert Kristoffer Haugland forklarer at delene ikke kommer klare til bruk ut av printeren. Den aktuelle delen måtte maskineres før den var klar for bruk. Foto: Marius Valle
3D-print-ekspert Kristoffer Haugland forklarer at delene ikke kommer klare til bruk ut av printeren. Den aktuelle delen måtte maskineres før den var klar for bruk.

Ikke erstatning for tradisjonell produksjon

3D-print-ekspert Kristoffer Haugland sier at 3D-print ikke er en erstatning for tradisjonell produksjon, men et viktig supplement.

– Størrelsen på printerne setter fortsatt begrensninger for hva vi kan produsere. Derfor er dette særlig nyttig for mindre komponenter og reservedeler, sier han.

3D-print er også bare én del av prosessen. Alle delene må etterbehandles, støttestrukturer skal fjernes og overflater slipes. I mange tilfeller må de også maskineres for å møte de samme kravene som tradisjonelt produserte komponenter.

Men teknologien åpner for langt mer fleksible og optimaliserte design.

– Når vi printer i metall, kan vi redusere vekt og materialbruk, fordi vi bare bygger det som faktisk trengs for styrke og funksjon. Det gir oss mulighet til å tenke helt nytt om hvordan vi designer komponenter, sier Haugland.

Endrer på forretningsmodellen

Equinor jobber nå sammen med andre selskaper i energisektoren om å dele digitale modeller i det globale varelageret. Det skal gjøre at leverandørene også skal kunne levere digitale modeller som kan printes hvor som helst.

– Forretningsmodellen endres. Leverandørene får betalt for å utvikle og vedlikeholde digitale versjoner av delene. Dermed kan vi redusere transport, ventetid og materialbruk, sier Lærum.

Dette skal både kutte kostnader og redusere klimaavtrykk og øke forsyningssikkerheten.

Powered by Labrador CMS