Eks-politiker vil utvinne sjeldne jordarter – raskere enn Fensfeltet?

Om åtte til ti år kan den første prøveproduksjonen av sjeldne jordarter fra Sæteråsen-forekomsten i Vestfold starte, ifølge Lene Westgaard-Halle, daglig leder i Fritzøe Energi. Forekomsten ligger øst for det mer kjente Fensfeltet i Telemark.

TU møter Westgaard-Halle på det hun kaller Treschow Fritzøes distriktskontor på Aker brygge i Oslo. Det tradisjonsrike familieselskapet driver blant annet med skog, stein og kraftproduksjon fra basen i Larvik. De sitter på en av Norges største privateide eiendommer som strekker seg over store deler av Sørøst-Norge og eies av Michael Stang Treschow (39), arving etter Mille-Marie Treschow.

– Vi er klar over at dette krever mye kapital, og samtidig villighet til å utvikle. Vi har lyst til å være et selskap som bidrar i den utviklingen, og vi tror naturressurshistorien vår kan være en avgjørende faktor for at vi lykkes, sier Westgaard-Halle.

På deler av eiendommen ble det på 1980-tallet funnet kritiske mineraler som sjeldne jordarter og niob. Den gang ble ikke ressursene vurdert som drivverdige, men nå mener de at tiden er inne for å utvinne Sæteråsen-forekomsten.

Sammen med utviklingsselskapet Mineral Holding kommer de til å søke om utvinningsrett før sommeren, ifølge Westgaard-Halle.

Pilot for Fensfeltet

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert Sæteråsen-forekomsten som vesentlig mindre enn Fensfeltet, som kanskje er Europas største forekomst av sjeldne jordarter, men likevel betydelig.

Westgaard-Halle, som inntil sist stortingsvalg representerte Høyre på Stortinget, mener det er det færre regulatoriske hindringer for å starte gruve der enn i Telemark. Først og fremst fordi selskapet kun må forholde seg til seg selv som grunneier og skogbruker i området. I tillegg er det ikke spesielt mange naturhensyn som kommer i konflikt med gruvedriften, mener hun.

Hun anslår at produksjonen på Sæteråsen kan starte om åtte til ti år, som er mye raskere enn det vanligvis tar fra letingen starter til gruven er oppe å gå.

– Gjør vi dette på riktig måte, kan vi samarbeide med Fensfeltet. Fen har møtt litt motstand hva gjelder å få til en pilot, så kanskje vi kunne vært en pilot for Fen og bidratt til at Fen lykkes, sier hun.

– Betyr det at du tror at dere kommer tidligere i drift med prøveproduksjonen enn aktørene på Fensfeltet?

– Jeg tror vi kommer til å være tidligere ute enn Fen fordi jeg tror det blir lettere for oss å få det til. Det er færre regulatoriske hindre for oss enn det er for Fen, og vi er mindre. Det betyr også at prosjektet krever mindre kapital, sier Westgaard-Halle.

Tatt lang tid

Selskapet Rare Earths Norway (REN) hadde i utgangspunktet planer om å bygge en pilotfabrikk for å prosessere det første uttaket fra Fensfeltet allerede i år, men piloten ble utsatt etter at det blant annet ble funnet rødlistede arter i det planlagte industriområdet. I ettertid har selskapet vurdert en nedskalert løsning.

Westgaard-Halle kan huske at det har vært snakk om mulighetene på Fensfeltet siden hun var barn.

– Rare Earths Norway prøver å starte pilotfabrikken nå. Tror du ikke det skjer før om åtte til ti år?

– Det vet jeg ikke. Jeg har bare sett at det har tatt lang tid. Jeg håper dypt og inderlig at de lykkes før det, for de bruker mye tid og penger på det. Og det vil jo revolusjonere hele næringen i Norge. Så jeg håper jo det lykkes. For oss hadde det vært fint om de lykkes først, sier hun.

Viktig skog

Deler av skogen i Larvik-området ble nylig lagt under frivillig vern, som vil si at skogeierne får penger fra staten for å ikke drive skogdrift, men dette området er ikke der de verdifulle mineralene er, ifølge henne.

Hun utelukker ikke at det dukker opp naturkonflikter underveis.

– Jeg har jo bakgrunn fra miljøbevegelsen, så akkurat det er ikke bare viktig for konsernet, men det er viktig for meg personlig òg. Så vi er jo et konsern som verner ganske mye natur. Men dette er et område hvor det ikke er noen særlige konflikter, sier Westgaard-Halle.

Det er relativt lite offentlig tilgjengelig informasjon om Sæteråsen-forekomsten. NGU undersøkte forekomsten på 1980-tallet og kom fram til at det kan være drivverdige forekomster der, spesielt av niob og sjeldne jordarter.

Vet lite

– Jeg har akkurat begynt å sette meg inn i denne forekomsten, så jeg kan ikke si så mye om den ennå, sier Kurt Aasly, instituttleder på institutt for geovitenskap på NTNU.

Foreløpig kan han si at både Sæteråsen og Fensfeltet tilhører Oslofeltet, men at det likevel er to forskjellige typer forekomster det er snakk om.

Sven Dahlgren, fylkesgeolog i Telemark (tidligere Telemark og Vestfold), mener Fensfeltet og Sæteråsen er vidt forskjellige typer forekomster.

– Bergartene og mineralene er helt forskjellig fra de på Fensfeltet. Det er nesten ikke mulig å få det mer forskjellig når det kommer til forekomstene med thorium, niob og sjeldne jordarter, sier han.

Dahlgren sier at han ikke har jobbet med Sæteråsen-forekomsten på flere år og at det ikke er hans ansvarsområde ettersom fylkene Telemark og Vestfold har skilt lag.

– Men denne forekomsten kan være mye større enn det vi vet per nå. Derfor er det viktig å undersøke den, sier han.

NGU-forskerne Kristian Drivenes og Nolwenn Coint skriver i en melding til TU at det er vanskelig å sammenligne Fensfeltet og Sæteråsen i og med at Fensfeltet er undersøkt mer. På Sæteråsen er metallene bundet opp i blant annet mineralet euxenitt, som kan inneholde mye Yttrium og tunge sjeldne jordarter. De tunge sjeldne jordartene har høyere pris enn de lette.

– Sådan kan en si at det forholdsmessig er mer tunge kontra lette sjeldne jordarter på Sæteråsen sammenlignet med Fen, men i tonnasje er det nok mer tunge sjeldne jordarter i Fen, skriver de.

– Om en har ett tonn sjeldne jordarter i en bergart betyr ikke det at en klarer å få ut ett tonn med sjeldne jordarter. Her spiller blant annet mineralogien og prosesstekniske løsninger en stor rolle. Det sagt, Sæteråsen er nok en av de største i landet, skriver Drivenes og Coint.