DNV nedjusterer hydrogenforventningene

Årsaken er politikk og reguleringer som blir utsatt eller droppet, kommer det fram i DNVs siste hydrogenoversikt.

Siden forrige oversikt, som kom i 2022, er forventningene om produksjonsvekst for blått og grønt hydrogen nedjustert med 35 prosent. Bare fra 2024 til 2025 ble en planlagt produksjonskapasitet på 13 millioner tonn hydrogen skrapet, ifølge rapporten.

I de fleste land har reguleringer og støtteordninger til hydrogen blitt nedjustert.

Det store unntaket er Kina. Der legger femårsplanene opp til en kraftig oppskalering av hydrogenproduksjonen, noe som også materialiserer seg i større elektrolysører og synkende hydrogenpris.

Fram mot midten av dette århundret kommer 35 prosent av ny produksjon og nytt forbruk i Kina, spår DNV.

Flere trekker ned

Her er noe av det som bidrar til at framtidsplanene nedjusteres:

• USA har kuttet all støtte til hydrogenprosjekter som kom i Inflation Reduction Act (IRA) under Biden-administrasjonen.
• EU har satt et tak på 25 prosent kinesiske deler i elektrolysører, et marked kinesiske selskaper dominerer.
• EU-land innfører ikke EU-politikk, som det tredje fornybardirektivet (RED III). Alle medlemslandene skulle ha innført direktivet for et år siden, men kun Danmark og Irland har gjort det.
• I tillegg er bransjespesifikke reguleringer i skipsfart (Net Zero Framework) og luftfart (Corsia) utsatt eller ikke tydelige nok til å føre til et storskala etterspørselshopp.

Fra farlig til ressurs i Kina

I Kina ble hydrogen i fjor omdefinert fra et farlig kjemikalie til en energiressurs, noe som gjorde det mindre komplisert å produsere, lagre og bruke. Den siste femårsplanen i landet legger også opp til mye støtte til hydrogenprosjekter fra sentrale myndigheter.

I Kina kommer både produksjonen av hydrogen produsert med olje og kull og hydrogen produsert med fornybar eller naturgass med CO₂-fangst til å vokse framover.

Mer enn oljefondet

Fram til 2060 forventer DNV at det investeres 3200 milliarder dollar (nærmere 30.000 milliarder kroner med dagens kurs) i hydrogenprosjekter verden over. Til sammenligning er det norske oljefondet på om lag 2000 milliarder dollar.

I Norge fikk nylig selskapene Green H og Gen2 Energy 1,35 milliarder kroner av EU for å produsere utslippsfritt hydrogen til skipsfarten.

– Dette er veldig gode nyheter for norsk hydrogenindustri. Når norske selskaper når opp i konkurransen om EU-midler, viser det at vi har kompetanse og teknologi som er etterspurt i Europa. Prosjektene vil kunne bidra til utslippskutt og industriutvikling i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding fra Enova.

EU-støtten skal gå til anlegg på Sola og i Mosjøen. På slutten av fjoråret delte Enova ut 777 millioner kroner til fem andre hydrogenproduksjonsanlegg, også de rettet mot drivstoff til skip.

DNV forventer at hydrogen kommer til å bli brukt til flydrivstoff og stålproduksjon framover. I tillegg kommer allerede store hydrogenforbrukere som gjødselindustrien og metanolindustrien til å fortsette bruke hydrogen.

– Framover handler det om å finjustere regelverket, implementere det i lovgivningen, verifisere sikkerhetskonsepter, dokumentere teknisk ytelse og sertifisere utslippsreduksjoner. Det er slik fornybar og lavkarbonhydrogen kan utgjøre en forskjell for sektorer som er vanskelige å elektrifisere, sier Magnus Killingland, leder for hydrogenavdelingen i DNV, i en pressemelding.