– Det verste som har skjedd norsk produktivitet de siste 50 år, er at de fant dette Sverdrup-feltet

Ikke bare én, men tre ganger har Geir Førre vært med på å bygge opp og selge norske teknologiselskaper for milliardbeløp til USA.

Nå sitter sivilingeniøren og investoren med en god slump penger. I fjor sommer ble han investor og rådgiver på heltid - målet er å gå inn omtrent i ett selskap i året.

Og han holder pengene sine milelangt unna oljenæringen.

– Det er et sånt verdivalg, jeg tror på vitenskapen og klimaendringer, sier Førre til Teknisk Ukeblad.

– Å investere i noe som ødelegger verden, vil jeg ikke bidra til. Jeg håper at oljebransjen blir en saga blott jo før jo heller, sier fortsetter han.

• Brødrene Aa hadde ingen planer om å selge: Så ble kinesere «forelsket» i den norske karbonteknologien

– Prox er rollemodellen

Førre er kanskje mest kjent for salget av Chipcon til Texas Instruments. Han startet opp selskapet sammen med to studiekamerater, etter at han var lei av fusjonskrangel i Sintef-systemet. Amerikanerne fattet så sterk interesse for nordmennenes radiofrekvensbrikker, at de bladde opp 1,3 milliarder kroner i 2005.

Så bygget han opp Energy Micro - som laget verdens mest energieffektive mikrokontroller, før han syk og deprimert anbefalte medgründerne og styret å selge selskapet. Det ble nok et milliardsalg, men som han i ettertid angret på.

Siste salg var droneselskapet Prox Dynamics, der Førre satt med en tredjedel av aksjene. I november 2016 ble selskapet solgt til den amerikanske sensor-giganten Flir Systems for 1,15 milliarder kroner.

Han kaller Prox-investeringen og arbeidet med selskapet for rollemodellen for det han gjør i dag.

• Norsk mikroelektronikk: Ukjent milliardbutikk

Lekehelikopter på lunsj

Hele Prox-investeringen startet med en lunsj i Nydalen i 2007. Han var bedt av gründeren Petter Muren og selskapet Prox Dynamics var ennå ikke stiftet. Førre hadde hodet fullt av Energy Micro.

– Jeg visste bare at det var en som hadde gjort noe med noen leketøyshelikoptere og trodde jeg skulle møte en snåling, sier Førre.

Investoren hadde på forhånd bestemt seg for å la det bli med en lunsj, for å ikke være uhøflig.

– Petter hadde med seg et helikopter på 0,8 gram og en mekanisk fugl som veide mindre enn et gram, forteller Førre.

Investoren forteller at han gjorde helomvending etter å ha hørt på helikopter-gründerens visjoner om hva Prox skulle bli.

– Det var bare den lunsjen som skulle til. Jeg skjønte at det var noe i Petter. Han var en som ville noe og kunne noe, forklarer Førre.

– Risikoen var stor, men dette var for spennende til ikke å være med på, sier Førre, som investerte i Prox dynamics i april 2008.

I mange år var han eneste eksterne investor og styreformann i selskapet.

– Investeringen i Prox, er rollemodellen for det jeg gjør i dag, sier Førre.

– For hvordan jeg skal engasjere meg med selskaper, for hva jeg ser etter og for hva jeg skal holde meg unna og ikke holde meg unna, fortsetter han.

Han kaller salget litt trist og sier at han gjerne skulle vært med videre.

• Ekstra: – Det er en myte at norske bedrifter er gode på teknologi

- Mye tvil

Førre forteller at tvilen ofte er tungt til stede før han går inn i selskaper, eller lar være.

– På Prox var jeg sikker med en gang, men det er ikke alltid tilfelle. Det er mye tvil, sier han.

Teknoinvestoren er ikke imponert over alt som rører seg i gründer-Norge.

– Jeg får mange henvendelser som det umiddelbart bare er å takke nei til. Tre, fire i uka, anslår han.

En gjenganger er troen på den gode idé. Han mener gjennomføringen er langt viktigere.

Forskeraktige oppfinnere, er det ene ytterpunktet. De er gjerne faglig sterke, men tankene om kunder og kommersialisering er svake.

– Noen tar kontakt og er så hemmelighetsfulle at de ikke engang vil fortelle hva det gjelder, fordi det er så unikt. Da blir jeg med en gang skeptisk. Verden er ikke slik at folk har så enormt geniale ideer, sier han.

– De som ikke tør å snakke om ideene sine, har antakeligvis ikke de rette forutsetningene for å lykkes med de heller, mener Førre.

• Førres studiekamerater: Supergründere fra samme kull

– Fryktelig mye rart

Lettvint, kaller han det andre ytterpunktet.

– De kommer med nye apps. Der er det fryktelig mye rart. Det går 13 av de på dusinet, unnskyld, sier han og legger til at han kanskje begynner å bli gammeldags.

– Det går en stund mellom det kommer noe jeg har troen på, sier han.

Han legger til at det må være noen som kan noe og vil noe, og har spenstige ambisjoner.

– Det er ikke så ofte jeg ser det, sier han.

• 2017: 15 globale trender å være oppmerksom på i 2017

– Gründerlivet glorifisert

Motivasjonen for hvor de er gründere er sentral for ham å finne ut av.

– Er det fordi de synes det er kult, eller er det fordi de virkelig vil? Gründerlivet er på mange måter blitt glorifisert, så det er viktig å finne ut av det, sier han.

– Det er ikke så kult å være gründer, det er først og fremst forferdelig mye arbeid og forferdelig mange nedturer - og selvsagt noen oppturer, mener Førre.

Han mener en sentral egenskap er å klare å få til ting, til tross for mye motgang. De må ikke trenge å bli heiet på.

– Teller ikke kroner

Strategien til investeringsfirmaet hans Firda, er å gå inn i Norske teknologiselskaper med globale ambisjoner.

– Det er det jeg kan, og har vært med på tre ganger nå, med Prox og mine egne to reiser (Chipcon og Energy Micro, red.anm), er å bygge teknologiselskaper som blir verdensledende på sitt felt med utgangspunkt i Norge, sier han.

– Jeg skal inn i fem - seks - syv selskaper. Kanskje ett selskap i året. Jeg finner de og de finner meg, forteller han.

Drivkraften er ikke penger.

– Jeg teller suksessfulle selskaper, jeg teller ikke kroner, det er det som driver meg, sier han.

Motivasjonen er også å endre Norge, påstår han.

– Norge skal gjennom en omstilling som jeg tror blir formidabel, så å bidra til det finner jeg mening i.

Interessert i batterier

Oljesektoren holder han seg som nevnt langt unna.

– Jeg skulle gjerne hatt et porteføljeselskap som gjør noe ordentlig bra for klimaet, sier Førre.

Han nevner solenergi og at batteriteknologi er en flaskehals for skikkelig utnyttelse av dette.

– Problemet er at man må ha lagring i nettet, bortsett fra i Norge på grunn av vannkraften. Her er batterier er en flaskehals, sier han.

– Det hadde vært kjempekult å være en del av en norsk batteri-startup.

– Jeg er villig til å investere 100 millioner i noe sånt, dersom det bare er én prosent sjanse for å lykkes med å lage verdens mest energitette batterier, sier han.

• Scatec Solar-sjefen: Om batterier, solparker i Norge og overgangen fra oljebransjen

Ville blitt marinbiolog

Førre trekker også frem havbruksnæringen i Norge, og mener at den har potensiale til å bli langt større. Han mener den fremstår som lite innovativ.

– Jeg tror den er lite innovativ, fordi den er norsk, det er ikke kjempestor internasjonal konkurranse, så det har ikke blitt tvunget frem bedre måter å gjøre ting på, sier han og legger til at han synser noe.

Førre mener at for eksempel lakselus-problemene hadde vært løst for lengst dersom bransjen hadde vært innovativ nok.

– Det hadde vært kult å bidra til å starte et oppdrettsteknologi-selskap basert på high tech. Jeg tror det garantert kunne blitt en suksess om man hadde fått med de rette folkene, sier han.

Dersom han skulle plukket utdanning igjen, så ville han blitt marinbiolog.

– Jeg interesserer meg mer for dette enn for det siste på mikroelektronikk-fronten. Det er også en av grunnene til at det hadde vært gøy å gjort noe innen havbruk, men med innfallsvinkel fra elektronikk, sier han.

– Men jeg hadde nok blitt ingeniør uansett, legger han til.

• Les også: Dette oppdrettskipet var én av 2062 patentsøknader som kom inn i 2016

Flinke folk

Flinke folk er en av de viktigste ingrediensene i Førres investeringer. Det var blant annet sjefen Erik Færevaag som gjorde at han ble aktiv investor i det norske sensor-selskapet Disruptive Technologies.

– Erik gikk gradene i Chipcon og Energy Micro, forteller han.

Førre utdyper.

– Det dreier seg mye om mennesker. Folk som kan noe, vil noe og som jeg har lyst til å jobbe med. Det har jeg skjønt etter hvert, forteller han.

Investoren forteller at han forsøker å identifisere talenter og bygge en relasjon til dem. Gjerne unge folk.

– Jeg velger gjerne et yngre, mer uskrevent blad enn en med lavere makspotensiale, sier Førre.

• Google om norske Disruptive Technologies: Google om norske Disruptive Technologies: «Dette kan bli større enn oss»

Risikokapital i kø

Nå som renten er lav, mener han vilkårene er gode for folk med gode ideer.

– Det er lettere enn noengang å få folk til å investere i disse tingene, sier Førre.

Mange risikokapitalister står klare til å kaste penger etter oppstartsbedrifter. Prisen er i mange tilfeller for høy, mener investoren.

– Det er litt for frisk prising i en alt for tidlig fase av mange case. Gründerne ønsker best mulig pris samt at mange skal hive penger etter tidligfase. Mange kommer til å tape penger der, sier han.

Førre skulle ønske de var like klare til å støtte bedriftene gjennom den såkalte dødens dal – den tunge veien mot kommersielt gjennombrudd.

– Det kreves flere hundre millioner for å bygge noen av de selskapene jeg er inne i. Generelt sett så er det tyngre å hente inn disse pengene, mener Førre.

Ikke nok startups med substans

Han mener tilgangen på risikovillig kapital er gode nyheter for å omstille Norge bort fra oljen. Problemet er at det ikke er nok gode prosjekter til disse pengene.

– Vi har ikke nok startups med substans, mener han.

– Det burde kommet flere startups ut fra forskningsinstituttene. Sintef kunne tidoblet det. Det vet at jeg mener det, så du kan bare skrive det, sier han.

Han mener også utdanningssystemet må rustes opp for å endre Norge.

– Lærere burde bli det best betalte offentlige yrket, slik at det fikk en status i særklasse, sier han.

• Slik innoverer norske selskap: De ødelegger sin egen forretningsmodell med vilje

Tror oljen blir ulønnsom

Selv om røttene hans er fra Vestlandet, nærmere bestemt Førre utenfor Haugesund, så er ikke følelsene hans overdrevent varme for oljenæringen.

– Det er nesten kriminelt å planlegge nye felt i verdens rikeste land, sier han.

– Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at det vil bli ulønnsomt, de investeringene som planlegges for utover på 2020-tallet.

Førre mener elektrifisering av transport vil ta over.

– Jeg er klar over at jeg er blant de mest optimistiske på området, legger han til.

– Det verste som har skjedd norsk produktivitet de siste 50 år, er at de fant dette Sverdrup-feltet, fortsetter han.

• Oljeselskap dropper olje: – Det sier noe om hvor inntjeningen kommer

– Liker ikke gadgets

Han vokste opp på et småbruk i Førre utenfor Haugesund.

– Det var naturlig for meg å bli ingeniør. Å bygge ting har ligget i meg hele tiden. Det tok lang tid før jeg skjønte at jeg var en sånn entreprenørtype.

Likevel var han annerledes enn mange av studiekompisene.

– Jeg liker ikke teknologi og jeg liker ikke gadgets, sier han.

– De fleste kompisene mine hadde Commodore 64 og programmerte på de, fortsetter han.

Selv var han ikke interessert.

– Hvis jeg ser tilbake, så har det nok vært en stor fordel for meg å ikke være så teknologiinteressert, sier han.

– Jeg har forståelse for teknologi, det har vært en stor fordel som leder i disse selskapene som jeg selv har bygget, sier han og sikter til Chipcon og Energy Mikro.

At han var mer interessert i kommersialisering enn selve teknologien, gjorde at han kunne overlate det siste til folk som var faglig sterkere enn ham selv.

• Les også: Hvordan utdanne seg til en jobb som ennå ikke er påtenkt?

Ingen gulloppskrift

– Altså, jeg har vært veldig interessert i det med å bygge. Hadde jeg valgt på nytt i dag, så hadde jeg ikke blitt elektroingeniør, for det feltet interesser meg egentlig ikke i det hele tatt. Det er det mange som er forundret over, de tror meg ikke helt, sier han.

For et oppstartselskap mener han at for mye teknologifokus, faktisk kan være uheldig.

– Den mest typiske gründeren innenfor teknologi er ekstremt teknologiinteressert, ofte ekspert på sitt fagområde. Det er veldig bra i den innledende fasen, men det kan også bli litt svøpe, man blir stuck, sier Førre.

– Jeg ser etter at ikke teamet består av kun den flinke teknologen, eller de flinke teknologene. At de har tenkt på helheten, fortsetter han.

Førre går tidlig inn i selskapene og ser etter kommersielt fokus og helhet.

– Hvis ikke de har det, må vi bidra til at teamet blir komplettert, sier han.

– Teknologien får de fleste startups til, men forskjellen mellom de som lykkes og ikke lykkes, er kommersialiseringen av det. Om markedet er der, og om de klarer å finne en vei inn i markedet, fortsetter han.

Til slutt så legger han til at det egentlig er enkle ting det handler om.

– Noen tror jeg forvalter en gulloppskrift, siden tre av tre har gått bra, men det har jeg ikke. Det er jo enkle ting og selvfølgeligheter som gjør at det har gått bra, sier han til slutt.

• Salget raser: Bilindustrien tror dieselmotoren er død