Den maritime bransjen har funnet fem konkrete områder å kutte utslipp på. Nå vil de at andre bransjer kopierer planen

Rederiforbund og DNV GL overleverte rapporten «Sustainable Development Goals - Exploring Maritime Opportunities» til FNs direktør for Global Compact, Lise Kingo.

Rapporten trekker fram fem konkrete områder shipping og den maritime næringen kan bidra for å nå FNs bærekraftmål.

– Jeg har fått en sniktitt på forhånd. Det er imponerende hvordan Norge nok en gang går foran og viser lederskap på et viktig område, sa Lise Kingo da rapporten ble overlevert, med HKH Kronprins Haakon Magnus til stede.

Kronprinsen poengterte at vi er inne i en viktig tid der de riktige initiativ må tas på grunn av klimaendringene.

Kingo sa at hun ville ta med seg rapporten og bruke den overfor andre bransjer som eksempel på hvordan man kan gå systematisk og konkret fram.

• Batterier til elferger: Miljøbelastningen er spart inn etter 1,4 måneder

Ettertraktet team

Det gledet Maria Gjølberg i DNV GLs Kima- og bærekraftavdeling. Hun har ledet arbeidet med rapporten, godt hjulpet av et team på 10 personer.

– Vi har allerede fått flere henvendelser fra miljøer som ønsker at vi skal lage tilsvarende utredninger, sier Gjølberg til TU.

Det er fem konkrete områder som trekkes fram der maritim sektor kan bidra til FNs 17 bærekraftsmål.

– Lise Kingo trakk det fram forbilledlig. Vi viser at ikke alle kan bidra inn mot alle 17 mål, det gjelder å finne de områdene der man som næring eller enkeltbedrift kan ha størst effekt, sier Gjølberg.

Rederiforbundet sjef, Sturla Henriksen, var også konkret. Han trakk fram sine døtre og barnebarn og ansvaret for framtidige generasjoner.

– Når de spør meg: Hva gjorde du for klima og miljø?, vil jeg ha et svar.

• Halefinnebevegelse kan revolusjonere hurtigbåtmarkedet: Nå står mulige partnere i kø

Konkretisering

Dette er de fem tiltakene:

1. Følge opp Paris-avtalen
2. Bygge bærekraftige samfunn
3. Beskytte livet i havet
4. Bygge opp bærekraftig havøkonomi
5. Ansvarlig praksis i maritim næring

Gjølberg forklarer de ulike punktene.

– Hvert selskap og rederi må ta inn over seg Paris-avtalen, sette utslippsmål, utvikle bransjestandarder og påvirke internasjonalt, blant annet IMO, til å belønne de som følger opp avtalen. De som bestiller skip gjør langsiktige investeringer. De må ha forutsigbarhet; skip som bestilles i dag skal vare i 30 år og må ta høyde for langt strengere klimakrav framover, sier Gjølberg.

• Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner: Hurtigruten velger bort internasjonal standard

Transportere mennesker mest energieffektivt

Bærekraftige samfunn innebærer å legge opp til økt transport av mennesker og varer på den mest energieffektive måten, det vil som regel si sjøveien.

– Vi må lette trykket på land og flytte både transport, matproduksjon og energiproduksjon over på sjø, sier Gjølberg.

Livet i havet trues av utslipp, forurensning og søppel. Ikke minst er det stort fokus på plast og mikroplast.

– Her må vi øke kunnskapen og bevisstheten. Det er mange arter i havet vi kjenner lite til, sier Gjølberg, som roser seismikkselskapet PGS.

Selskapet har overlatt data til FN fra 1991 til i dag.

– I tillegg til seismikk samler vi også inn overskuddsdata, blant annet vanntemperatur og saltholdighet gjennom hele vannsøylen, strømninger og værforhold. Denne informasjonen ønsker vi nå å dele med flere til fordel for forskning og utvikling av havet, sier Jon Erik Reinhardsen, konsernsjef i PGS.

• Batterier til skip er i ferd med å bli en ny næring (abo.): Her er 40 tonn klare til å skipes ut fra det gamle båtverkstedet

– Havet er ikke godt regulert

Havet rommer store muligheter, både for havbruk med høsting for mat og medisiner, samt andre muligheter både innen energi og mineralressurser.

Gjølberg sier at shipping kan bidra til å lage en bærekraftig havøkonomi.

– Havet er ikke godt regulert, og kan lett ende som en allmenningens tragedie. Her kan det hentes erfaring og kunnskap om «governance» til de nye næringene fra shipping, sier Gjølberg.

Til punktet om «Ansvarlig praksis», viser hun til at det må settes krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS), og transparens, det vil blant annet si arbeide mot bestikkelser.

• Med LNG og brenselcelle: Designer «hurtigruteskip» som kan redusere CO2-utslippene med 60 prosent

Solberg og Hauge

Det var ikke bare FN-direktør Lise Kingo som roste rapporten. Statsminister Erna Solberg poengterte at havet binder oss sammen, på godt og vondt.

– Vi har en stor kunnskapsbase fra skipsfart, fiskeri- og offshoresektoren og kan spille en dominerende rolle i utviklingen framover, men ikke alene. Vi er avhengig av godt samarbeid, sier Solberg.

Bellona-leder Frederic Hauge poengterte at rapporten er svært grundig.

– Den kan utgjøre en forskjell fordi den viser en rekke konkrete muligheter skipsindustrien har til å få redusert forurensningen, sier Hauge.

Les rapporten her.

• Sjøforsvaret: Insisterer på å bruke diesel i Kystvaktens nye skip