Dansk plast i Asia sjokkerer politikere: Helt uakseptabelt og svært bekymringsfullt

Dansk plast som skulle ha blitt gjenbrukt, er funnet i hauger av plastavfall i landsbyer og på ulovlige fabrikker i Malaysia og Indonesia, viser en avsløring fra dansk TV 2.

Både politikere, plastsektoren og miljøorganisasjoner er sjokkerte over funnet. Den danske miljøministeren Lea Wermelin vil i løpet av denne uka diskutere saken med kollegene sine i EU.

«Jeg synes at det er svært bekymringsfullt at vi kan se at plast fra Danmark forurenser natur og miljø ute i verden, og i tillegg skader helsen til mennesker, så dette må vi selvfølgelig få gjort noe med», sier ministeren til TV 2.

Vi vet ikke om den plasten som er funnet stammer fra danske husholdninger eller fra bedrifter som supermarkeder og kontorer. Men plasten har i hvert fall blitt sortert og sendt ut i verden for å bli gjenbrukt.

I stedet ender store deler av den plasten som er funnet i Malaysia og Indonesia med å bli brent på gata, energiutnyttet på tofufabrikker eller dumpet på plastberg. Greenpeace Malaysia opplyser til TV 2 at dette er skjebnen til opptil 91 prosent av plasten.

«Forbannet svineri»

Også miljøordførere fra de danske partiene SF og Konservative er forarget over funnet. På Twitter kaller Carl Valentin fra SF det «redselsfullt».

«Det er noe forbannet svineri, og det er uakseptabelt og usolidarisk. Vesten må ta ansvar og løse sine egne miljøproblemer», skriver han også på Facebook.

«Jeg mener at det er på tide at vi får standardisert plasten vår, slik at den plasten som produseres er lett gjenbrukbar og av høy kvalitet», fortsetter han.

Mette Abildgaard, som er miljøordfører for partiet Konservative, mener at kommunene må stilles til ansvar.

«Helt uakseptabelt at dansk plastavfall ender på uforsvarlige søppeldynger i Malaysia og Indonesia. Fint at Lea Wermelin (miljøministeren, red.) vil drøfte det internasjonalt, men de danske kommunene må også stilles til ansvar», skriver hun på Twitter.

Syv containere

Kommunene har ansvaret for den danske husholdningsplasten, men ikke for den bedriftplasten som private avfallsselskaper håndterer. Det er ikke klart hvor den plasten som er funnet helt nøyaktig kommer fra, utover at den er dansk.

Men i 2018 sendte Danmarks største avfallsselskap Vestforbrænding 150 tonn plastavfall til Malaysia via et tysk sorteringsanlegg. Dette kunne danske Ingeniøren avsløre i begynnelsen av september, etter å ha sett et notat fra avfallsselskapet.

Den gangen sa den nå avgåtte direktøren Peter Basland til Ingeniøren:

«Hvis Malaysia arbeider like ansvarlig med plasten som en bedrift i Tyskland, må det være tilfredsstillende. Hvis de ikke gjør det, er det ikke bra nok. Men den kunnskapen har jeg ikke i dag».

København sender plast til Malaysia

Plastfilm av den myke plasttypen LDPE (low density polyethylen) og plastflasker av termoplasten PET (Polyetylentereftalat), som innbyggerne i det danske hovedstadsområdet hadde sortert hjemme, ble lastet på syv containere og fraktet 10.000 kilometer til en rekke fabrikker i en industriby sørvest for Kuala Lumpur i Malaysia.

Det er da også i dette området at TV 2 har funnet dansk plastavfall på ulovlige fabrikker. Men det er umulig å vite om det er plasten fra Vestforbrændings 19 hovedstadskommuner som TV 2 har funnet, og det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Vestforbrænding til denne artikkelen innen deadline.

Fallitterklæring

Hos miljøorganisasjonen Plastic Change har programsjef Anne Aittomaki lenge hatt en mistanke om at noe av det danske plastavfallet ender opp i Asia. På TV 2 kaller hun det nye funnet «en enorm fallitterklæring».

«Jeg blir skikkelig sint, og jeg blir også trist av det», sier hun til TV 2.

Hun ville gjerne ha foretrukket at plastavfallet ble gjenbrukt i Europa. Det skriver Plastic Change i en pressemelding.

«Vi må designe smartere, slik at man som forbruker er sikker på at de produktene og den medfølgende emballasjen som man plukker ned fra hyllene og tar med seg hjem, er konstruert for å passe inn i et system hvor de reelt blir gjenbrukt eller resirkulert innenfor Europas grenser», sier Anne Aittomaki i pressemeldingen.

Global utfordring

Dansk Avfallsforening, som representerer kommunene og de kommunale avfallsselskapenes interesser, kaller saken for en global utfordring.

«Kommuner overlater plastavfallet til bedrifter som skal gjenbruke det. Dessverre kan det ofte lønne seg å la være», skriver foreningen i en pressemelding.

I en diskusjon på Twitter understreker foreningens direktør Mikkel Brandrup at man ikke bare kan legge skylden på kommunene.

«100 prosent av avfallet overlates til private bedrifter – etter anbud og til godkjente anlegg med krav om gjenbruk. Kan vi gjøre det bedre? Ja, men det er et plastproblem – og det er systemisk og globalt, ikke et kommunalt problem. Avfallet kommer fra alle vestlige land», skriver han.

Han ser gjerne at Danmark og EU innfører økonomiske virkemidler som kan redusere plastforbruket, og han ønsker også at plastprodukter blir designet med henblikk på gjenbruk.

Bransjen ønsker flere sorteringsanlegg

En litt annen løsning kommer fra Plastindustrien, som representerer private plastbedrifters interesser. I dag er det bare kommunene som kan håndtere danskenes husholdningsplast, og det monopolet står i veien for utviklingen av lokalt gjenbruk, mener interesseorganisasjonen.

«Hvis vi skal unngå å finne danske produkter på asiatiske søppeldynger, blir vi ganske enkelt nødt til å få bygd et eller flere danske sorteringsanlegg som kan få en høy kvalitet ut av plastavfallet. Utfordringen er at de færreste bedrifter ønsker å foreta store investeringer i Danmark når de kommunale avfallsselskapene er så dominerende, og utviklingen har derfor stått i stampe altfor lenge», sier Plastindustriens miljøpolitiske sjef Christina Busk i en pressemelding.

EU er allerede i gang med å utarbeide noen retningslinjer som skal sørge for at europeisk plastavfall blir lettere å følge på veien mot gjenbruk. I dag har de danske avfallsselskapene ikke oversikt over nøyaktig hva som skjer med plasten når de eksporterer den med henblikk på gjenbruk. Retningslinjene forventes å være klare mot slutten av året.