industri
Begynte på havbunnen, nå lager de flyplass-robot og satellitter
Selskapet startet med fjernstyringsteknologi som forenkler operasjoner subsea. Nå har Envirex beveget seg fra havbunnen og ut i verdensrommet.
– Oljekrisa hjalp oss, sier administrerende direktør Thomas Aunvik. De to prosjektingeniørene Aunvik og Kenneth Thunheim, med bakgrunn fra hydraulisk mekanikk for installasjoner på havbunnen, startet Envirex i 2011. De ansatte første medarbeider i 2012. Så kom oljeprisfallet i 2014.
– Oljekrisa tvang selskapene til å ta i bruk ny teknologi. Nå er vi i en ny periode der det er for travelt til å tenke ut nye løsninger. I 2020 var den totale omsetningen i gruppen 140 millioner. I fjor var omsetningen 360 millioner, sier Aunvik.
I takt med omsetningen har antall ansatte nå passert 100.
Først viser han oss rundt i selskapets hovedkontor like nord for sentrum av Bryne, før vi tas med videre til lokalene sør for sentrum, der underselskapene Velo Robotics og IXYS holder til.
Et «totalproduksjonshus»
Aunvik kaller ikke Envirex Group for et ingeniørhus, til tross for at sju av ti ansatte har ingeniørbakgrunn. Han foretrekker betegnelsen «totalproduksjonshus». For med de sju underselskapene som utgjør Envirex Group AS, kan de bistå kundene gjennom hele produksjonsutviklingen.
– Fox Subsea og Envirent har fjernstyrte systemer og roboter for salg og utleie. Vi startet med subsea, siden det er der vi kommer fra, sier han.
Og det er fortsatt petroleumssektoren som er største kundegruppe. Aunvik anslår at det dreier seg om cirka 70 prosent av omsetningen, mens andre kunder utgjør de resterende 30 prosentene.
Inkludert i denne «resten» er satsingen på verdensrommet, med utvikling og bygging av små satellitter i størrelsen 100 x 100 mm. De skal brukes av studenter til undervisnings- og forskningsformål og sendes opp fra Andøya.
– Dette er «bruk og kast»-satellitter. De skytes opp, men skal ikke gå i fast bane rundt jorda. De samler inn og videresender data til studentene, forteller Vidar Haus, daglig leder i IXYS, underselskapet som produserer elektronikk og programvare i Envirex Group.
Den største utfordringen med romfartsoppdragene er å få til trådløs kommunikasjon ved hjelp av antenner.
– Elektronikken har allerede gått gjennom tøffe tak subsea. Derfor kan den gjenbrukes i space. Vår oppgave er å gjøre kommunikasjon enkelt på vanskelig tilgjengelige steder, enten det er subsea, på land, i luft eller i space, sier Sebastian Hennig, forretningsutvikler i IXYS.
Standardisert
– Vi har standardisert alle komponentene vi bruker. Det gjør det enklere for oss å bruken dem til å lage nye spennende ting, sier Aunvik.
Derfor har også selskapet et lager med komponenter nok til et års forbruk. Årsaken til dette lagerholdet er en slags «long covid-effekt». Da pandemien strupte tilgangen på komponenter, måtte det tenkes nytt for å sikre leveranser til kunder i tidsnød. For produksjonsstans av olje og gass er dyrt.
– Vi kjøpte inn standardiserte demokort som vi demonterte, og så gjenbrukte vi komponentene for å produsere egne kretskort, sier Haus.
Lageret med nødvendige komponenter gjør at de ikke lenger må hamstre demokort. Et egenutviklet helautomatisk logistikksystem sørger for at komponentlageret aldri går tomt.
– Det er systemet selv som sender bestilling på komponenter, ingen innkjøper, legger Haus til.
Flyplassrobot
Et av de siste produktene Envirex Group har utviklet, er Roboxis nye flyplassrobot, som nylig ble vist fram på Stavanger lufthavn Sola.
Når slike helt nye produkter skal skapes, settes det ned en liten utviklingsgruppe på fem til åtte dedikerte personer. Gruppa holdes liten for at medlemmene skal få eierforhold til prosjektet. Ved behov hentes spisskompetanse inn.
– Et team som får ansvar, tar ansvar. Jeg er selv en teknologijunkie og er ofte med i tidlig fase av produktutviklingen. Men jeg går ut når prosjektet går over på detaljnivå, sier Aunvik.
Det er underselskapet Velo Robotics som designer, utvikler og produserer de fysiske produktene som ikke er relatert til olje og gass.
– Bestillingen på en fjernstyrt rover for bruk på flyplasser startet med noen «high level» spesifikasjoner. Så gikk vi i gang med engineering og bygget roboten ut fra det, sier Tom Reidar Gilje, daglig leder i Velo Robotics.
Mye av tida går med til å få forståelse av hva kunden vil ha. Og også til å få kunden til å forstå hva han egentlig vil ha ut fra parametre som hastighet, pris og vedlikeholdsintervall.
– Vi har en full A-Å-screening av prosjektet, og vi går bare inn i prosjekter som vi tror på selv, slår Aunvik fast.
– En gang kjøpte vi en radiostyrt bil som vi utstyrte med diverse teknologi, og så kjørte vi rundt i lokalene for å avdekke de største utfordringene med fjernstyringen. Den delen av prosessen var dritkjekk, sier Aunvik med et stort glis.
Fornøyd
Teamet som utviklet flyplassroboten, besto av åtte personer fra Envirex Group og Roboxi. Utviklingsprosessen startet i 2019, men tegningene var ikke klare før i 2022.
– Da kunne vi bygge, for da visste vi at flyplassroboten var moden for kunden Roboxi og for sluttbrukeren Avinor, sier Aunvik.
Ifølge Magnus Finnesand, daglig leder i Roboxi, valgte de å utvikle roboten sammen med Envirex Group på grunn av deres brede kompetanse.
– Det var viktig for oss at vi kun hadde én aktør å forholde oss til, ikke mange forskjellige, sier han.
Mens IXYS står for elektronikken med kommunikasjon og sikkerhet, har Velo Robotics bidratt til å utvikle det fysiske kjøretøyet. Flyplassroboten som skal testes ut videre på flere flyplasser, er tenkt brukt til blant annet å jage fugler, finne fremmedlegemer på rullebanen og overvåke banedekket for sprekkdannelser. Etterhvert kan den få enda flere kontrolloppgaver.
– Vi er kjempefornøyd med Envirex Groups kompetanse. De er tilgjengelige til alle døgnets tider og veldig løsningsorienterte, sier Finnesand i Roboxi.
Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 7–8/2023