Hydrogen-lekkasjen varte i 2,5 timer før det eksploderte. Derfor ringte ikke alarmen

Hydrogen lakk ut fra en av høyttrykkstankene i minst 2,5 timer før det smalt på Uno-x-stasjonen i Sandvika 10. juni.

Det slår konsulentselskapet Gexcon fast i sin foreløpige tilsynsrapport etter hydrogen-eksplosjonen.

Et sentralt spørsmål er hvorfor ingen sensorer ved anlegget varslet om lekkasjen i timene før ulykken.

Forklaringen ligger i hvordan sensorene er kalibrert.

Det er installert sensorer i begge de to hydrogenlagrene ved fyllestasjonen i Sandvika. De registrerer trykket i de to lagrene.

Om ett lager plutselig får betydelig lavere trykk enn det andre tyder det på lekkasje. Det forklarer Geirmund Vislie i Gexcon.

Vil skru opp sensitiviteten

– Utfordringen er at trykket faller hver gang en kunde fyller hydrogen. Trykket varierer også i takt med temperaturen, sier Nel-sjef Jon André Løkke.

Derfor er man nødt til å definere helt presist hva sensorene skal reagere på.

–Her er det fleksibilitet, og Nel kommer til å kalibrere dem til å bli mer sensitive for trykkfall i fremtiden. Da er det mulig de slår ut én gang for mye, men det er bedre enn at de slår ut én gang for lite, sier Løkke.

Nel har også varslet at de vil oppdatere softwaren de bruker i sensorene. Utfordringen er å kalibrere helt riktig, slik at ikke stasjonen nødstenges hver gang noen fyller hydrogen.

Ingen registrerte lekkasjen

Selv om ikke trykkfallet var stort nok til å aktivisere nødstenging av anlegget i timene før eksplosjonen, har altså Gexcon konkludert med at det var mulig å slå fast at det foregikk en lekkasje ved å se på sensor-målingene.

– Siden lekkasjen varte over lengre tid uten at det ble plukket opp vil vi også se på mulige forbedringer av våre inspeksjonsrutiner, sier Løkke.

De var kun de siste tre sekundene før eksplosjonen at lekkasjen var stor. Tallene er ganske usikre, men Gexcon beregner at det lakk mellom 1,1 og 3,3 kilo hydrogen ut i atmosfæren på de tre sekundene.

Til sammenligning er det om lag seks kilo hydrogen på en full biltank.

Selvantenning eller grus er forklaringen

Geirmund Vislie i Gexcon sier det er overveiende sannsynlig at antenningen må ha skjedd på en av to måter.

– Enten selvantente hydrogenen ved at statisk elektrisitet som allerede finnes i luften reagerte med hydrogen og oksygen, sier Vislie.

Den andre muligheten skyldes at det var grus like rundt høytrykkstanken som lakk.

– Vinden kan ha blåst hydrogenet ned i grusen, og friksjonen kan ha vært det som antente gassen, sier Vislie.

– Et sikkert svar på hvilken av disse to som førte til antenning kan vi bare glemme. Reaksjonen skjer altfor raskt til at vi kan peke ut noen av dem med sikkerhet.

Fire punkter må forbedres

Det var flere aspekter ved sikringen av anlegget som ikke holdt mål, ifølge Gexcon. Etter anbefaling fra konsulentselskapet skal Nel gjennomføre følgende tiltak:

• De skal inspisere alle høytrykkstankene i Europa, samt sjekke og skru igjen alle boltene på nytt.
• Selskapet skal lage nye sikkerhetsrutiner med lik standard som i luftfarten. Det innebærer verifisering av dreiemoment under montering ved to vitner, og tydelig dokumentasjon på hvilke bolter som er skrudd fast med hvilket dreiemoment.
• Nels programvare for å oppdage lekkasjer skal som tidligere nevnt oppdateres og de vurderer å installere nye sensorer i tillegg til å kalibrere de nåværende.
• Til sist skal Nel sikre at underlaget rundt høytrykkstankene ved alle stasjoner er jevnt og fritt for grus, samt sørge for bedre ventilasjon og en høyere andel eksplosjonssikkert utstyr ved stasjonene (EX-utstyr).