Sensorer gjør deg i stand til å avlaste fastlegen

Franske Withings har plassert seg i fronten av en trend – forbrukerprodukter som tar pulsen på folks helse. Per nå har franskmennene det største økosystemet av produkter som overvåker helsa.

Etter etableringen i 2008, lanserte Withings sin første digitale vekt året etter. Ingen stor revolusjon, men når man nå ser hva selskapet har fått til etter 15 år, er det grunn til å reflektere over hvordan dette utvikler seg videre. Det kan se ut som de utvikler teknologi som på noen områder gjør legekontoret rangen stridig.

– I praksis ingen konkurrenter

Matthieu Menanteau er ingeniør og produktsjef for smartklokkene de produserer. Dem begynner det å bli mange av, og en av dem, Horizon – som nærmest ser ut som en Rolex – har de hatt problemer med å produsere nok av.

Selskapets strategi siden 2018, da de lanserte en veldig avansert kroppsvekt, er å erobre én helsevertikal om gangen og så utvide med stadig mer avansert teknologi og forståelse av resultatene.

– I praksis har vi ingen konkurrenter fordi vi har så stor bredde i alle sensorene. Vi kan måle veldig mange helseparametere som setter sammen en utførlig daglig helserapport i appen, sier han.

Klokker med sin egen vri

Som Apple, Samsung, Fitbit og mange andre har de utviklet digitale klokker. Men de Withings produserer, har et særtrekk som gjør dem unike. Selv om de er proppfulle av helsesensorer, er dette også analoge klokker. Den digitale delen kommer til syne som et lite øye øverst i klokkefronten, hvor hvite OLED-punkter viser helse- og treningsinformasjon. Omtrent som en svær, men tom, sekundvisersirkel når den er av.

Til gjengjeld får klokkene opptil 30 dagers batterilevetid, og du trenger ikke fyre opp skjermen for å se hva klokka er. Det ser du på de analoge viserne som tusler rundt som i et vanlig mekanisk verk. Det som kan se ut som en sekundviser nederst, har en skala på 360 grader. Den viser ikke sekunder, men hvor mye av ditt daglig mål du har oppnådd. For eksempel prosenten av ditt daglige skrittmål. I tillegg til måling av puls, stress, EKG og andre helsedata, er også de vanlige treningsapplikasjonene på plass.

På IFA-messen i Berlin lanserte de en ny generasjon klokker som også har en varmestrømsensor som måler temperatur i dybden. Sammen med de andre forbedrede sensorene og ny programvare, mener selskapet det kan indikere overbelastning og sykdom.

Vekt og mye mer

Det franske selskapet har gått sine egne veier siden 2014. Og ikke bare på klokkesiden.

Den digitale vekta Withings startet med, er heller ikke den samme lenger. Det å måle kroppsvekt er noe av det enkleste den gjør, som de fleste slike badevekter. Andre, som Fitbit, har også laget vekter som måler ulike parametere ved å sende strømsignaler fra det ene benet til det andre når du står på den. Da får du fettprosent, muskelmasse og annen informasjon.

Withings nye vekt tar dette et langt skritt videre. Den mest avanserte vekta deres er en slags pinne i en fjærbelastet snor, som brukeren løfter opp og holder i med begge hendene mens vekta foretar ulike målinger. Pinnen har to elektroder som berøres med tomlene, og da oppnår de å ha seks kontaktpunkter, ikke bare to som i klokker.

Med såkalt bioelektrisk impedansanalyse, der et svakt elektronisk signal sendes gjennom kroppen, måles kroppsvevets motstand og reaktansen til vekselstrømmen. Med den riktige programvaren kan de da måle fettprosent, vannprosent, ben- og muskelmasse og fett knyttet til nervesystemet. Den kan også indikere brukerens såkalte vaskulære alder og hvordan dette utvikler seg over tid. Det er parametere som en legeundersøkelse av og til måler, men som ikke kan følges opp særlig ofte for dem som ikke vil bli fastlegens skrekk. Vekta måler også pulsbølgehastigheten. Den er en helseindikator som kan forbedres gjennom trening og kosthold.

Få legebesøk er så omfattende, men her mener Menanteau at poenget er å gi brukerne en daglig sjekk.

– Sensorene i vekta er svær avanserte. Vi får veldig mye ut av dem, og denne utviklingen har bare så vidt startet. Det er mer å hente, ikke minst ved å analysere resultatene. Vi kan få kontinuerlige målinger fra klokka og daglig fra de andre sensorene. Det får jo ikke de som bare oppsøker fastlegen av og til, sier han.

– Vi mener utvikling over tid er svært viktig for å avsløre endinger i kroppen og for å kunne gi råd basert på dem. Vi kan få kontinuerlige målinger fra klokka og daglig fra de andre sensorene. Det får jo ikke de som bare oppsøker fastlegen av og til.

Urinanalyse

På CES-messen i januar lanserte Withings en digital urintester. Den ser ut som et stort egg og festes over kanten på toalettet. Her utsettes den for den gule væsken som kan fortelle masse om kroppens tilstand. Riktignok må den løftes opp og tilføres nye reagenser en gang i måneden, men da får man en trofast tjener i toalettet som følger med på helsen. I hvert fall på pH-en til urinen, hydreringen av kroppen og om det er nyresteiner under utvikling. Planen var å komme på markedet i løpet av noen måneder, men nå ser det ut som urinsensoren først kommer til sommeren.

Søvnmåler under madrassen

Selskapet har også andre instrumenter, slik som digitale blodtrykksmålere som kommuniserer med appen deres, og avanserte søvnmålere som legges under madrassen.

På den måten slipper man å ha på klokka om natten og tenke på om den er ladet. Alle sensorene kommuniserer data til appen i telefonen, hvor de aggregeres og analyseres i en egen tjeneste.

Kan bli veldig nyttig

Meghan Bradway, som er postdoktor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning i Tromsø, er imponert over hvor mye sensorikk som nå får plass i ulike kroppsmålere. Men hun ser også et par problemområder som melder seg. Som at slikt utstyr foreløpig ikke er allemannseie. Det kan være vanskelig å bruke, og det koster mye. Det gjør at bare en del av befolkningen vil anskaffe og bruke det, og det kan gjøre det digitale gapet på helsesiden større. Et annet problem hun peker på, er at mengden av helsedata slike sensorer genererer, vanskelig kan overføres alt til primær- og sekundærhelsetjenesten. Dataene vil finnes i siloer og på ulike formater.

– Slik teknologi kan bare gjøre folk litt klokere, men de færreste er jo medisinsk utdannet. Men hvis helsepersonell kan inkluderes i prosessen med å tolke dataene, vil brukerne få mer forståelse. Fordelen for helsevesenet er at brukerne da ikke vil trenge så mye støtte fra dem i fremtiden, og dermed redusere arbeidsbelastningen, sier Bradway.

Men hun peker på at helsevesenet allerede er overbelastet.

– Og vi kan ikke forvente at det skal påta seg denne nye rollen med å tolke alle disse dataene i tillegg. En slik arbeidsdeling må håndteres fornuftig slik at det tjener både folk som bruker helsesensorer og helsevesenet. Utviklingen av slikt forbrukerutstyr går svært fort, derfor bør vi etablere nye standarder for utveksling av slike helsedata og sikre god datasikkerhet når de skal overføres til helsetjenesten, sier Bradway.

Hun peker også på at det er mulig å hente data fra mange andre kilder og integrere dem for å få et enda bredere bilde av den enkeltes helse.

– Mennesker påvirkes av vær, UV-stråling, luftkvalitet og mye annet, og slike data er tilgjengelige og kan brukes i nye helsetjenester. Jeg er skeptisk til bruken av kunstig intelligens, men på dette området er det mulig at vi kan utnytte teknologien til analyser og til å hjelpe folk til å tolke resultatene. De fleste trenger en form for support når de skal forstå hva som skje med egen helse og hvordan de skal bruke resultatene i hverdagen, sier hun.

Ser mot fremtiden

– Jo flere data vi kan hente fra kroppen, jo bedre bilde kan vi sette sammen om helsetilstanden. Dette handler også om en kontinuerlig utvikling av programvaren etter som vi lærer mer, sier Menanteau i Withings.

Men han peker også på at det er grenser for hvor mye det er mulig å finne ut fra data som måles på utsiden av kroppen. Før eller siden må man finne en teknologi som kan måle på undersiden av huden, selv om de har bestemt seg for at dette er en vei de ikke vil ta på lenge.

– Vi har en masse ideer til nye produkter og ny analyseteknologi basert på videre utvikling av dagens teknologi, sier han.

I fremtiden kan måling i kroppsvæsken under huden gjøres ved å ha en liten sensor plassert under huden der klokka bæres og gjøre analyser i selve kroppsvæsken. Sensoren kan da får induktiv energi fra klokka og måle biomarkører i vevet, som den kommuniserer til klokka som igjen sender målingene videre til helseappen i telefonen.

– En klokke måler jo selvfølgelig også under huden, men uten å stikke inn en sensor. Vi klarer oss ennå lenge med å se på elektriske, optiske og termiske signaler ved å sende lys inn og analysere refleksene, sier han.

De franske forskerne har nok å gjøre i mange år framover, men den største utfordringen er å hevde seg i konkurransen med giganter som Apple, Samsung og andre smartklokkegiganter som kjemper om sin andel av det markedet Withings regner som sin ekspertise.