Rør, ventiler, sluser og undertrykk: Slik ble norske sykehus klare for pandemi og økt oksygenbehov

Da de første TV-bildene kom fra overfylte sykehus i Italia, ble det trykket på den store røde knappen i Norge.

– Det var skremmende bilder fra Italia, med en massetilstrømning av tunge pasienter som trengte pustehjelp. Vi så at koronapasientene hadde et langt forløp og ble liggende lenge på ventilator. Da trenger vi mye gass, sier Joachim Hagerup.

Han er leder for drift og vedlikehold ved Rikshospitalet og Gaustad ved Oslo universitetssykehus.

Logistikk og undertrykk

Noe av det første Hagerup og kollegene gjorde, var å teste alle isolatene og legge pandemiplaner for å lage store avdelinger med undertrykk, for å hindre smittespredning rundt på sykehuset. Alt dette var gjennomtestet og klart i midten av januar 2020.

Det ble også bygget store isolater, såkalte kohorter, for intensivbehandling på opptil 1.000 kvadratmeter. Slik gjorde de klart for opptil 50 intensivplasser.

– Det er teknisk komplisert å skape undertrykk på gedigne arealer, og lage en logistikk for mennesker som skal inn og ut og skifte beskyttelsesutstyr uten å smitte seg selv. Dessuten hadde vi bare uker på oss, og vi jobbet døgnet rundt. Men det var frie tøyler og veldig spennende for kreative ingeniører, sier Hagerup.

Bygget bra på 90-tallet

De kjørte også stresstester på oksygenanleggene, med gode resultater:

– Vi fikk gode resultater. Det er dyrt å bygge for ekstremsituasjoner, men det gjorde man da man bygget Rikshospitalet på 90-tallet. Det var ikke spart på noe på gassanlegget, sier Hagerup.

I Norden har alle sykehus store tanker for flytende gass, og det er ingen mangel på medisinsk oksygen. Men oksygen i seg selv er ikke nødvendigvis problemet:

– Vi måtte se på hvert ledd i kjeden. Det hjelper ikke med et stort produksjonsanlegg for oksygen hvis det ikke er nok sjåfører, sier Hagerup.

Norge fikk hjelp fra Italia og Spania

Gasselskapet Air Liquide forteller at de i starten var i ukentlig kontakt med kolleger i Sør-Europa som sto midt oppe i pandemien.

– De ba oss om å tenke gjennom hvor gasstankene var plassert, og at ikke alle pasientene kunne legges på samme avdeling fordi gassrørene ikke var store nok. Kanskje burde det være en tank i hver ende av sykehuset? Noen steder la man nye rør, sier Jes Munch, nordisk direktør for medisinske gasser i Air Liquide.

Munch sier at sykehusene først måtte finne ut om rør, ventiler og fordampere var dimensjonert til å takle oksygenbehovet under en pandemi.

Kollegene i Italia og Spania forberedte også nordiske sykehus på at high flow-metoden ble mer utbredt blant korona-pasientene, slik at man måtte justere opp oksygenbehovet for dette.

Nok flasker var punkt én

Også Linde Gas (tidl. Aga) trappet opp oksygen-produksjonen og begynte å sikre seg nok utstyr i januar i fjor.

– Punkt én var å sikre nok oksygenflasker ved å omfordele mellom landene i regionen. Vi prøvde også å gjøre ferdig all servise på flasker som var til vedlikehold. Flasker produseres på få steder i verden, og det er vanskelig å få fortgang i produksjonen. Det er 5-6 måneders leveransetid i vanlige omstendigheter, forteller Henning Hansen, leder for helse i Linde Gas i Norge.

Mens flaskene kommer fra Belgia, produseres ventilene i Frankrike.

– Vi måtte hive oss rundt og kontakte leverandører og få tak i regulatorer til flaskene og flow-velgere som stiller inn hvor mye oksygen pasienten skal få gjennom uttaket på sykehusene, sier Hansen.

Kan bruke oksygen fra industrien

Han sier at man i en kritisk situasjon ville sluttet å levere oksygen til industrien, og i stedet prioritert helsevesenet.

– Egentlig er det nesten medisinsk kvalitet på det oksygenet man sveiser med. Det kommer fra samme tank, men medisinsk oksygen går gjennom andre typer analyser. Så det er lovlig å bruke industrielt oksygen til pasienter, så lenge man analyserer det riktig, sier Hansen.

Mens de fleste respirator-pasienter får oksygen fra en stor tank på sykehuset, får pasienter på sykehjem og i hjemmebehandling oksygen fra flaske. Linde har 90 prosent av markedet i Norge, og fyller cirka 200.000 flasker i året. dette kan økes med 50 prosent ved hyppigere transport og logistikk til den nasjonale fyllestasjonen i Oslo.

– Et dilemma

Men selv om flere pasienter har trengt respirator det siste året, har oksygenforbruket vært stabilt, blant annet fordi sykehusene har trappet ned planlagte operasjoner.

– Vi føler på et ansvar for å sitte på et høyere antall flasker enn normalt i Norge. Samtidig er det et dilemma når andre steder i verden kunne trengt de flaskene, sier Hansen i Linde Gas.

Rikshospitalet bygget også opp et lager på 100 ekstra oksygenflasker, men har ikke hatt behov for dem, til tross for at de tar imot de tyngste pasientene fra hele regionen. Disse pasientene får forsyning fra det sentrale forsyningsanlegget.

Sykehuset var gjort klart for 50 intensivpasienter på undertrykk. Det var også planlagt å bruke operasjonssalene om nødvendig.

– Kunne taklet ti ganger så mange

– Anleggene tåler mye mer enn vi har belastet dem. Vi kunne taklet ti ganger så mange pasienter. Det er heller bemanningen som har vært prekær. Vi har basert oss mye på arbeidskraft fra andre nordiske land, sier Hagerup.

Jes Munch i Air Liquide mener all planleggingen uansett var nyttig:

– Særlig på noen svenske sykehus var det bra at vi hadde gjort disse forberedelsene. I Norden ble det ingen panikk, fordi vi var forberedt: Man visste hvilke sykehus som skulle behandle intensivpasientene, hvor legene var og hvor oksygenet var. I Italia fikk man ikke tid til denne planleggingen.