Produksjon av benkeplater i kunststein kan gi dødelig lungesykdom

Kunststein finnes på millioner av kjøkken og bad verden rundt. Kjøkkenplater av kompositt, der rundt 90 prosent består av knust stein, er i salg nærmest over alt. Materialet tåler mye, og det er betydelig rimeligere enn en ekte steinplate.

Men produksjon og håndtering er svært farlig. Det fine støvet fra saging, pussing og polering av platene inneholder mye silisiumdioksid, eller silika, som kan føre til lungesykdommen silikose, også kjent som steinstøvlunge, og lungekreft.

Verdens mest dødelige yrkessykdom

Så farlig er støvet at i februar i fjor ble Francisco Martinez, eieren av det spanske selskapet Consentino som er en av verdens største produsenter av kvartskompositt, dømt til seks måneders betinget fengsel for å ha neglisjert farene støvet utsetter arbeiderne for, melder Reuters. Fagtidsskriftet SoneSpecialist melder at han også måtte betale 1.1 millioner euro, drøyt 11 millioner kroner i erstatning til fem ansatte, en av dem allerede omkommet.

U.S. Department of Labor, det amerikanske arbeidsdepartementet, skriver at i California ble det i fjor gjennomført en studie av 52 personer med silikose. Av disse var 20 hardt rammet, 11 måtte ha lungetransplantasjon og 10 døde av sykdommen.

I en artikkel i det medisinske fagtidsskriftet Respirology skriver 11 forskere fra blant annet USA, Kina, Frankrike, Spania, Israel og Sør-Afrika at silikose fortsatt er blant verdens mest dødelige yrkessykdommer og at millioner av arbeidere verden rundt fortsatt er eksponert for respirabelt krystallinsk silika.

Totalforbud

13. desember vedtok den australske regjeringen et totalforbud mot produksjon, bearbeiding og salg av all «engineered stone», på norsk gjerne kalt kunststein eller kvartskompositt. Forbudet trer gradvis i kraft, fra og med 1. juli år er forbudet totalt.

I Arbeidstilsynet er farene ved støvet godt kjent, men hovedfokuset har vært mot bergindustri, anleggsvirksomhet og tunneldrift.

– Ja, vi er godt kjent med at eksponering for kvarts, nærmere bestemt respirabelt krystallinsk silika, er et problem i en del bransjer, skriver sjefingeniør Anne Marie Lund Eikrem i en e-post.

Like ille som asbest

Silisiumdioksid omtales ofte som «det 21. århundrets asbest». I en artikkel fra nettsidene til National Institute of Health i USA heter det at antallet silikosetilfeller er betydelig underestimert. Forskerne bak artikkelen skriver også at nylige utbrudd kan knyttes til dem som jobber med kjøkkenplater laget av kvartskompositt. Det er ofte unge arbeidere som har vært utsatt for respirabelt krystallinsk silika i kort tid, og sykdommen utvikler seg raskt.

I en rapport fra Safe Work Australia, som best kan sammenlignes med Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge, går det frem at det første tilfellet av silikose knyttet til kunststein ble rapportert i 2015. Siden da har det vært en betydelig vekst, antall tilfeller i Australia nådde 180 i 2018-19. Da kom det regler på plass for å beskytte arbeidere, og tallet falt til drøyt 120 i 2019-20 og videre til 60 i 2020-21. Canadiske myndigheter melder at i 2017 alene ble det registrert mer enn 20.000 tilfeller globalt.

Få tilfeller i Norge

I Norge har Arbeidstilsynet registrert 34 tilfeller av silikose etter 2005. Alle tilfellene fra 2023 er ennå ikke registrert, så tallet vil stige noe. I de norske tilfellene er ikke håndtering av kunststein skilt ut, 12 tilfeller stammer fra bergverksdrift, 8 fra industri, 8 fra bygg og anlegg og 6 fra andre næringer.

U.S. Department of Labor trekker frem kjøkkenplater som en versting når det gjelder hvordan arbeidere blir eksponert for silisiumdioksid. Det vises til at granitt inneholder 45-50 prosent silisiumdioksid, mens innholdet er minst 90 prosent i kunstig stein.

Eikrem forteller at Norge satte ned grenseverdien for respirabelt krystallinsk silika til 0,05 mg/m³ i 2021. Dette er lavere enn grenseverdien i EU, som er på 0,1 mg/m³. I USA er grensen enda lavere, 0.025 mg/m³.

Arbeidstilsynet vurderer tilsyn

Arbeidstilsynet jobber også aktivt med tilsyn mot næringer hvor arbeidstakere eksponeres for respirabelt krystallinsk silika, for tiden hovedsakelig anleggsvirksomhet, skriver de i en e-post.

– Vi har foreløpig ikke prioritert tilsyn mot produksjon av kvartskompositt, men det er mulig at vi vil prioritere dette på et litt senere tidspunkt, skriver Eikrem.

Hun legger til at Arbeidstilsynet ikke har data på omfanget av produsenter av komposittstein i Norge.

– Vi følger opp arbeidsplasser hvor arbeidstakere kan eksponeres for respirabelt krystallinsk silika, med hovedvekt av tilsyn i bygg- og anleggsbransjen. I henhold til de tallene vi besitter, er det i denne bransjen arbeidstakere er mest utsatt for denne type støv.

Kun selvpålagt kontroll

Et av selskapene som leverer plater i kvartskompositt, er Scan Granitt i Sandefjord.

– Vi gjennomfører jevnlig våre egne målinger og undersøkelser for å sikre at vi har kontroll på silikastøvet. Det gjør vi på eget initiativ, fra myndighetene er det ingen krav, sier daglig leder Lars Kristian Oddenes som er godt kjent med farene.

Han forteller at de bruker produksjonsutstyr med mye vann under bearbeidingen, vannet binder støvet. I tillegg er det god ventilasjon og bruk av masker.

Oddenes sier bransjen i økende grad blir oppmerksom på farene støvet utgjør og at produsentene nå reduserer innholdet av silika eller går over til keramiske materialer.

TU har ikke klart å bringe på det rene hvor mange selskaper som håndterer plater av kvartskompositt i Norge, men Oddenes anslår at det er 20–30 stykker.

Flere medier melder at forbud mot slike kjøkkenplater blir vurdert i Canada og i California, men det har ikke lyktes TU å få dette bekreftet.

Kjøkkenbenker av kunststein er ikke farlig når de er produsert og montert – det er det fine støvet fra bearbeiding som er farlig. Det er derfor ingen grunn til å frykte at eksisterende kjøkkenplater av kvartskompositt kan gi sykdom.