NTNUs koronateknologi videreutvikles i nytt selskap

Med NTNU-forskerne Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay i spissen, og et forskerteam av kollegaer fra to av NTNUs største institutter, er målet å bli en leverandør av nye diagnostikkløsninger med høy kvalitet.

– Vi satser på å videreutvikle teknologien som er brukt til covid-19-diagnostikk til andre områder, som for eksempel vanlig influensa og seksuelt overførbare sykdommer, forteller Tonje Steigedal, daglig leder i det nyetablerte selskapet.

Steigedal har bakgrunn innen bioteknologi og medisinsk teknologi, og har de siste seks årene vært ansatt i NTNU Technology Transfer (TTO). Her har hun jobbet med forretningsutvikling og kommersialisering av teknologi, og det var denne jobben som ga henne kontakt med folkene bak den etterhvert så etterspurte teknologien som ble brukt til covid-19-diagnostikk.

– Suksessoppskrift

– Det er denne suksessoppskriften som nå gir oss muligheten til å satse i mye større skala for å utvikle nye produkter basert på den kunnskapen vi har i forskerteamet vårt, forteller Steigedal.

Da det tidlig i pandemien var mangel på produkter for bearbeiding av pasientprøver til diagnostikk, ble NTNU-teknologien raskt tatt i bruk for PCR-basert diagnostikk av covid-19 i Norge. Etterhvert ble produktet også solgt til kunder i Danmark, India, Brasil og Nepal.

– Planen vår nå er å forske videre for å lage nye produkter innen diagnostikk, og for å nå ut til et enda større marked, forteller Steigedal.

Med seg på det nye laget har hun fått med seg styreleder Mårten Wigstøl, som har lang erfaring med liknende bioteknologi- og diagnostikkselskaper, blant andre GenoVision og NorDiag. Wigstøl vil ha en sentral rolle i å posisjonere selskapet for videre vekst. Teamet skal utvides med flere forskere og stipendiater, i tillegg til å ansatte flere til å jobbe med salg- og markedsføringsaktiviteter.

Millioner i finansiering

Siden oppstarten har teamet lyktes med å få på plass 20 millioner kroner i finansiering gjennom ulike programmer for kommersialisering og forskning. Både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har bidratt, og målet er å etablere seg i et internasjonalt marked.

– Dere er en liten aktør i et ganske stort marked, og dere er ikke alene om å tilby diagnostikkløsninger. Hva gjør at dere skiller dere ut fra konkurrentene?

– Vi har utviklet en effektiv produksjonsmetodikk, noe som gjør at vi er konkurransedyktige på pris. I tillegg har produktet vi har utviklet egenskaper som gjør at selve analysen kan gjøres raskere og med høy presisjon, forteller Steigedal.

– Vi har dessuten stor tro på at vårt sterke fagmiljø, som er gode på produksjon og den tekniske løsningen, vil bygge videre på det vi allerede har – og at dette vil være en suksessfaktor også for fremtidige diagnostikkløsninger, legger Steigedal til.

Lansering på overtid

Under et arrangement i de nye kontorlokalene til Lybe Scientific ble selskapsetableringen behørig markert onsdag kveld.

Selv om selskapet formelt ble stiftet allerede i januar i år, har de på grunn av pandemien måttet vente med å markere starten på det som har potensial til å bli et nytt industrieventyr innen medisinsk teknologi i Norge.

– Jeg kjenner jo på forventningene knyttet til det vi nå er i gang med! Det kommer en hverdag også etter pandemien, så vi må stå på for å lykkes, forteller Steigedal.

En av hovedpersonene i prosjektet, forsker Magnar Bjørås, ble i juni tildelt Teknas gullmedalje for sin innsats med å utvikle den nye covid-19-testen på rekordtid da sykehusene i Norge begynte å gå tom for testutstyr.

Både Bjørås og kollega Sulalit Bandyopadhyay, var til stede på åpningen onsdag kveld.

Sammen med en rekke nøkkelpersoner har de vært et stort, tverrfaglig team av forskere og lab-ingeniører både ved Institutt for kjemisk prosessteknologi og Institutt for klinisk og molekylær medisin. Begge er de svært fornøyd med at grunnforskningen deres nå er i ferd med å bli industrialisert og kan komme flere til gode.

– Vi har brukt masse ressurser på NTNU til å utvikle denne ekstraksjonsmetoden, men vi vet jo at dette også kan brukes til mye annet innenfor diagnostikk, av andre luftveissykdommer, bakterieinfeksjoner og så videre. Og så vet vi at partikkel- og nanoteknologien har andre anvendelsesområder som blant annet forskningsverktøy, i billedanalyse, og til å levere medisiner, forteller Bjørås.

Førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay har også vært helt sentral i utviklingen av den unike teknologien, og har ledet arbeidet med utvikling av nanopartiklene ved Insitutt for kjemisk prosessteknologi.

Han roser samarbeidet på tvers av fagretninger, og innrømmer at de har ambisjoner om å nå langt gjennom etableringen av Lybe Scientific.

Vi har bare så vidt begynt, det er ennå mye mer vi kan gjøre basert på de samme metodene vi hittil har brukt. Jeg ser frem til å være med å utvikle en ny generasjon medisinske løsninger, hittil har vi bare fått vise fram en liten del, avslører han.

Ønsker mer av dette

Også prorektor for innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, var til stede under markeringen i Trondheim onsdag. Hun skryter av de to instituttene, som ikke har samarbeidet tidligere.

– Dette er en suksessoppskrift på den type samarbeid vi ønsker oss mer av på NTNU. Dere har på en perfekt måte klart å realisere det som er vår visjon: Kunnskap for en bedre verden, sa prorektoren da hun holdt tale for anledningen.

Både prorektoren og mange av de involverte har stor tro på at Lybe Scientific vil klare å posisjonere seg som en sterk aktør i et internasjonalt marked.

– Dette er et perfekt eksempel på hvordan vi igjen har klart å kommersialisere forskning og å gjøre den aktuell for mange brukere, sier Hernes.