Hvordan kunne korona-varianten snike seg utenom flokkimmunitet i Brasil?

Mellom jul og nyttår møtte en ung kvinne opp til covid-tester i Brasil med feber, hoste, diaré og hodepine. Hun ble testet positivt - til tross for at hun allerede hadde blitt smittet med coronavirus i mars og ikke skulle ha problemer med å danne antistoffer.

Det har gjort forskere og politikere bekymret for at en mutert variant av viruset nå skal stenge Brasil ned for andre gang.

Kvinnen kom fra byen Manaus i delstaten Amazonas, der fjoråret nettopp hadde endt i en så massiv smittespredning at de trodde de hadde fått flokkimmunitet.

Eksperter anslår at opptil to tredjedeler av befolkningen hadde blitt smittet, og at faren nå måte være over. En fersk artikkel i Science påpeker at 76 prosent av byen hadde blitt smittet da vi nådde oktober 2020.

Men så kom varianten P1. En korona-variant som deler to mutasjoner med den sørafrikanske varianten, B.1.351, som kom til Danmark for noen dager siden, og som antas å være mye mer smittsom enn den ‘originale’ varianten B 1.1.28.

Flere spørsmål har nå dukket opp. Hvorfor har ikke flokkimmunitet blitt oppnådd i Manaus? Holder ikke antistoffene så lenge man trodde? Eller har mutasjonene ganske enkelt fått viruset til å snike seg rundt antistoffene og fremstå som et helt nytt virus, slik at vi blir satt tilbake til start - en såkalt fluktvariant?

Mulig rømningsvariant

Vi snakket med professor i virologi ved Aarhus universitet, Søren Riis Paludan, samt overlege og professor i smittsom medisin ved Universitetet i København og Rigshospitalet, Jens Lundgren, om hva som skjer.

– Det er tre muligheter: Enten er antallet personer som har blitt smittet overvurdert, eller så har immuniteten ikke vart lenge. Det kan også være at for noen individer er det en fluktvariant som antistoffene deres ikke kan nøytralisere, sier Paludan og utdyper:

– Det er vist i cellekulturer at både den brasilianske og den sørafrikanske varianten blir mindre nøytralisert av antistoffene som produseres av kroppen etter infeksjon med den opprinnelige infeksjonen, men vi trenger fortsatt å se problemet i bedre karakteriserte populasjoner.

Paludan sier at det kan være stor forskjell mellom det du ser i en petriskål og hos et menneske når det gjelder immunitet.

– Vi må være forsiktige med å gjøre problemet med immunitet for svart og hvitt. Dette er et spektrum der en avtagende aktivitet av antistoffer fortsatt kan være nok, sier han.

Paludan understreker at antistoffene etter infeksjon eller vaksinasjon er én ting, men det er også andre deler av kroppens immunisering som er viktige, spesielt hvis du har blitt smittet før.

For selv om deler av B-cellene er ansvarlige for både antistoffproduksjon, hvis de finner et fremmed antigen, mens andre er ansvarlige for å huske hvordan trusselen så ut for senere bruk, kan det være god hjelp å få fra T-cellene. T-cellene har til oppgave å undersøke kroppens celler for mikroorganismer og muligens ødelegge dem. Og så gir de B-cellene en anelse om hva som foregår, så en sterk T-cellerespons kan også tenkes i denne sammenhengen å øke B-cellenes effektivitet og minne.

Paludan vurderer fra litteraturen at hjelp fra både antistoffer og en solid T-cellerespons holder en person immun i 2-10 år, avhengig av den individuelle antistoffresponsen, men at rømningsvarianter naturlig kan kompromittere denne immuniteten.

Fare for nyinfeksjon lavere etter infeksjon

Videre er bekymringen at noen typer vaksiner ikke utløser den samme sterke responsen, ettersom du ganske enkelt erter immunforsvaret med en del av virusets genom og derfor ikke aktiverer hele apparatet for produksjon av virus i oss, noe som gjør T-cellene ekstra årvåkne.

Derfor kan man for tiden ikke gi slike langstrakte garantier på vaksiner, understreker professoren.

Imidlertid påpeker han at noen vaksiner, for eksempel vektorvaksinen fra AstraZeneca, som ellers har blitt utskjelt for å ha lavere dekning enn deres mRNA-konkurrenter, kan være i stand til å øke hastigheten på denne langvarige T-celleresponsen. Dette er fordi et adenovirus blir introdusert med vaksinen, som utløser en intracellulær proteinproduksjon i kroppen vår, som kan få T-cellene opp av stolen for å sjekke hva som skjer.

Men som utgangspunkt mener Paludan at risikoen for nyinfeksjon vil være mindre etter smitte enn etter vaksinasjon. Men de vitenskapelige dataene er fremdeles ganske unge i denne forbindelse.

Derfor er det vanskelig å konkludere nøyaktig hvorfor så mange har blitt syke i Brasil igjen, og hvor stor risikoen for nyinfeksjon er med den nye varianten.

I forrige uke publiserte en rekke brasilianske forskere en artikkel på virological.org, der de i detalj beskrev situasjonen med den 29 år gamle smittede brasilianeren, som ikke så ut til å ha problemer med immunforsvaret som utgangspunkt.

Forskerne kunne imidlertid ikke definitivt konkludere med om reinfeksjonen skyldtes at antistoffresponsen ble for svak etter de ni månedene siden den første infeksjonen, om hun rett og slett ikke hadde produsert nok antistoffer i utgangspunktet, eller om det faktisk var en rømningsvariant av viruset, som kan forårsake lignende problemer i større skala.

Britisk variant er den største trusselen i Danmark

I tillegg til kvinnen fra Manaus, har professor Jens Lundgren hørt om minst syv andre tilfeller som ble dokumentert og rapportert gjensmittet allerede for en måned siden, så noen kan ha kommet til siden, men av flere grunner, som den virologiske artikkelen også påpeker.

For det første, sier Lundgren, er det vitenskapelig underbygget at infeksjon ‘bare’ reduserer risikoen for reinfeksjon med opptil 90 prosent i en periode på minst seks måneder.

Hvis du blir smittet igjen, kan det være fordi ikke alle utvikler store mengder antistoffer i forbindelse med infeksjonen, eller at antistoffnivået ditt gradvis synker etter infeksjonen og ikke lenger rammer, som Søren Riis Paludan også påpeker.

For det andre er det fremdeles ikke klart hvor bra koronaviruset - og ikke i det hele tatt den nye mutasjonen - er til å unnvike antistoffer. Men dette er noe Lundgren holder øye med som leder for et stort antall eksperimenter på blant annet tre typer antistoffbehandling for å hjelpe syke covid-pasienter.

– Det er klart at hvis kritiske mutasjoner har oppstått, fungerer ikke antistoffene lenger. Vi har ikke sett noe i den britiske varianten som ser ut til å forårsake problemer for antistoffene vi jobber med, men vi holder øye med den sør-afrikanske og brasilianske varianten akkurat nå, sier Lundgren, som fra et syn på fluktvarianter ser de to sistnevnte som større trusler enn både den britiske og den opprinnelige varianten.

Men siden det er den britiske som sprer seg i Danmark akkurat nå, er det den som gir størst bekymring for den nåværende situasjonen i landet.

Lundgren understreker at uavhengig av risikoen for reinfeksjon, er diskusjonen om hvorvidt den brasilianske byen burde ha oppnådd flokkimmunitet, også vanskelig med tilgjengelige data.

Et stort utbrudd kan lett være et tegn på nyinfeksjon, men det kan også være et tegn på at mindre enn 76 prosent faktisk hadde blitt smittet, eller at virusets kontaktnummer er så høyt at 76 prosent av tidligere infeksjoner ikke er nok for å blokkere viruset sitt epidemiske potensiale, sier Lundgren.

– Når det gjelder den britiske varianten, anslås det at 70-80 prosent av befolkningen må være immun for å oppnå beskyttende flokkimmunitet, slik at virus ikke lenger kan spre seg epidemisk, sier Lundgren og fortsetter:

– Men smitten er ikke fullstendig dokumentert ennå for verken den britiske eller den brasilianske varianten, og uten de riktige vitenskapelige studiene vil jeg være motvillig til å konkludere med det som har vært avgjørende i Brasil, sier han.

For noen dager siden kunngjorde den amerikanske vaksineprodusenten Moderna at de anerkjente at antistoffresponsen i deres mRNA-vaksine så ut til å være verre mot den sørafrikanske mutasjonen, som den brasilianske mutasjonen også inneholder, og derfor planla de boostervaksiner som tok hensyn til dette.

Pfizer og Novavax har også kunngjort at de jobber med å tilpasse fremtidige vaksiner.

Selv om vaksineprodusentene understreker at dagens vaksiner så ut til å være gode nok, blir det i det minste testet nå hvor raskt en produksjon kan konverteres til nye varianter og med hvor stor effekt.

I Danmark jobber Søren Riis Paludan med konsortiet AdaptVac, som kom ut av et vaksinesamarbeid mellom Københavns universitet og selskapet ExpreS2ion i Hørsholm.

Han deltar bl.a. i testfasen og tester på mus, men følger også danske pasientgrupper for å undersøke deres vaksinerespons på de forskjellige koronavirusvariantene, hvor mye variantene ser ut til å være smittsomme, og i hvilken grad genetisk infeksjon oppstår.

Så langt har fokus hovedsakelig vært på den opprinnelige varianten, den britiske og en rumensk variant, men nå har universitetet også sikret et utvalg av den sørafrikanske varianten for å teste antistoffresponsen og effekten av vaksiner i cellekulturer og mus.

Senere vil trolig også den brasilianske varianten spille inn, for som Paludan sier:

– Den kommer selvfølgelig også til Danmark.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.