App mot migrene: –Drømmen er blå resept

Ut fra en hvit boks tar hun frem noe som kan minne om forvokste Airpods. Den ene fester hun på fingeren. Den andre legger hun på nakken. De to sensorene kan kobles til en app for å trene opp nervesystemet, og sannsynligvis forebygge migrene.

Siden barndommen har grunnlegger av Nordic Brain Tech Cathrine Ro Heuch vært plaget med sykdommen. I dag bruker hun jevnlig sin egen teknologi.

I en app følger hun med på en sirkel.

Hun puster inn.

Og ut.

En graf viser pulsvariasjon (HRV) i sanntid.

En treningsøkt

Målet er å trene opp kroppen til å kobles på det parasympatiske nervesystemet, litt forenklet sagt den delen av nervesystemet som får kroppen til å slappe av.

– Spente muskler, mye stress og uro kan bidra til å fremkalle migrene. Det å motvirke det med disse øvelsene kan forebygge og gi mindre smertefulle anfall, forklarer lege Anker Stubberud som også er medgrunnlegger av selskapet.

Ti minutter tar det å gjennomføre økten.

Teknikken kalles biofeedback, og er en godkjent behandling mot migrene, så lenge det foregår hos en behandler, som for eksempel en fysioterapeut, lege eller psykolog.

Ved hjelp av Cenli-sensorene kan behandlingen flyttes hjem i stua.

Sensorene måler fingertemperatur, pulsvariasjon (HRV) og muskelspenning ved hjelp av elektromyografi (EMG) i sanntid, som er objektive mål på kroppens stressnivå.

– Jeg sammenligner det med å trene en muskel med en vekt eller å bruke et speil til å bli god til å danse. Du bruker det her som et redskap.

Treningsøkt er ett ord, spill er et annet. Det tar ikke mange sekunder før man blir hektet på øvelsene som ligger på skjermen. Du får lyst til å synkronisere pusten. Puster du jevnt, kan du se at kurven for pulsvariasjon blir tilfredstillende regelmessig.

Etter økten får du en score fra 0-100 og en «Bra jobba!».

«Gamification», som det heter, med positiv tilbakemelding og en score for å følge fremgang skal øke motivasjonen til å fortsette med øvelsene.

Effekt på linje med medisiner

Det tok syv år fra selskapet ble stiftet til de viktigste gjennombruddene. I år ble produktet for første gang tilgjengelig på det kommersielle markedet. En randomisert klinisk studie dokumenterte at produktet har klinisk effekt mot migrene.

– Gruppen som fikk behandlingen vår, hadde færre migrenedager. Effekten er sammenlignbar med mange av de medikamentelle migrenebehandlingene, forteller Stubberud.

– Drømmen er jo at det skal komme på blå resept. Sånn at man kan gå til fastlegen og få det på resept som noe av det første man tester for episodisk migrene, sier Heuch.

I fremtiden håper gründeren som selv er utdannet sivilingeniør innen kjemi og bioteknologi fra NTNU, at produktet også kan brukes til annen persontilpasset behandling som spenningshodepine, hjernerystelse eller epilepsi.

– Den regulatoriske barrieren er enorm

Selv om selskapet i dag omtales som en norsk helseteknologisuksess, har veien dit vært lang. Ifølge Heuch er det flere grunner til at det er spesielt krevende å bygge et helseteknologiselskap i Norge.

– Den regulatoriske barrieren er enorm. Det å bygge en startup i Norge, med ekstremt begrenset tilgang til privat risikokapital innenfor helse, er nesten ikke mulig.

Hun peker på at omfattende dokumentasjonskrav, sertifiseringer og klinisk forskning gjør utviklingen både kostbar, tidkrevende og risikofylt. Den høye dokumentasjonsbyrden gjør også at mange investorer vegrer seg for å satse.

Nordic Brain Tech som i fjor omsatte for ti millioner kroner med nær tre millioner kroner i overskudd, har både startup-investorer og universiteter på eiersiden. I tillegg eier Heuch selv rundt 13 prosent.

Trenger en suksesshistorie

For å få fart på norsk helseteknologi mener Heuch at det trengs flere synlige suksesshistorier.

– Det må gjøres mye mer attraktivt å investere i oppstartsselskaper med høy risiko. Jeg tror det handler litt om å få noen suksesser som går foran.

Hun håper Nordic Brain Tech kan bli et slikt eksempel og vise at det er mulig å lykkes med helseteknologi i Norge.

Samtidig mener hun myndighetene må gjøre godkjenningsprosessene mer effektive.

– Det kunne tatt mindre tid å utvikle hvis prosessen hadde vært mer strømlinjeformet og kortet ned. Det betyr også lavere risiko.

– Er nordmenn for lite villige til å ta risiko?

– Ja, jeg tenker vi er litt for godt vant. Når du har enormt gode rammer i jobben din, er det vanskelig å konkurrere med det. Man må være villig til å ta litt risiko og ikke bare ha det komfortabelt.

Heuch er ikke i tvil, hun angrer ikke på å ha lagt ut på gründerreisen.

– Det er hardt arbeid og blod, svette og tårer. Men det er så verdt å jobbe med noe som er så gøy og meningsfullt.