helse

3D-printer personlige proteinbarer – nå har idrettsutøvere testet konsistensen

Det gjelder å finne den rette balansen mellom utskriftstid, dysestørrelse og konsistens, viser et nytt prosjekt.

De 3D-printede proteinbarene lages på en forprintet sjokoladeplate, som både gir smak og konsistens, men også fungerer som en spiselig holder for proteinmassen.
De 3D-printede proteinbarene lages på en forprintet sjokoladeplate, som både gir smak og konsistens, men også fungerer som en spiselig holder for proteinmassen.

Personlig tilpasset. Proteinrik. 3D-printet.

51 brukere på et treningssenter på Øst-Jylland fikk tidigere i år prøve en helt ny type proteinbar som er 3D-printet på stedet.

Barene er en del av prosjektet 3DPERFIT, der man de siste to årene har undersøkt hvordan 3D-printing kan inngå i ernæringen til mosjonister og idrettsutøvere som ønsker å tilpasse kostholdet sitt med hensyn til protein, karbohydrat og fett.

Prosjektet er et samarbeid mellom Teknologisk Institut i Danmark, 3D-printerprodusenten Natural Machines og Linus Pro Nutrition, og særlig én utfordring har vært sentral i prosjektet.

Å finne en masse som fungerer i en 3D-printer og samtidig har et høyt proteininnhold.

– Den største utfordringen har helt klart vært konsistensen, sier Maja Krogsøe Skou fra Teknologisk Institut.

Utgangspunktet for barene er tørre ingredienser som knuste hasselnøtter, industrielt fremstilte BCAA-aminosyrer og proteiner fra myse og soya.

Hvis blandingen skal komme ut av en dyse som noe annet enn en lite appetittvekkende klump, må dysestørrelsen være liten nok til å skrive ut detaljer. Dette stiller krav til massen, som må være myk nok til å komme ut av dysen, men fast nok til at resultatet ikke flyter ut.

– Barene våre er noe mykere enn tradisjonelle proteinbarer, sier Skou.

– 50 prosent av respondentene synes konsistensen er passe. De andre synes den er for myk.

Nei takk til seige barer

Det er altså fortsatt noe å jobbe med. Ifølge Skou har konsistensen allerede blitt bedre, og proteininnholdet er på hele 36 prosent.

– Vi måtte være veldig nøye med hvordan vi behandlet ingrediensene, slik at proteinene beholdt sin funksjonalitet og stivelsen ikke klistret for mye, sier hun.

– Vi tilsatte for eksempel hasselnøtter for smakens og teksturens skyld. Det bryter opp proteinstrukturen og gjør baren lettere å tygge.

Ulike dyser ble prøvd ut, ettersom både konsistens og printetid påvirkes av dysestørrelsen. Foto: Teknologisk Institut
Ulike dyser ble prøvd ut, ettersom både konsistens og printetid påvirkes av dysestørrelsen.

Samtidig har det vært eksperimentert med ulike proteinkilder, for eksempel en som var helt vegansk. Men produktet skilte seg rett og slett for mye fra det folk er vant med.

Store muligheter med en app

Forventningene må justeres litt i forhold til en klassisk bar i glitrende folieemballasje.

For i motsetning til ferdigproduserte varianter er ikke proteinbarene fra 3DPERFIT verken tørket eller stekt.

For å kunne håndtere den myke massen printes de derfor i en sjokoladeform som fungerer som en slags spiselig tallerken. Innholdet tilpasses behovene til hver hver enkelt idrettsutøver, og den er ferdig fem minutter etter at bestillingen er lagt inn.

I appen skal brukerne kunne velge mellom ulike smaker og ernæringsmessig sammensetning. Foto: Teknologisk Institut
I appen skal brukerne kunne velge mellom ulike smaker og ernæringsmessig sammensetning.

– Som en del av prosjektet har vi utviklet en app der du kan legge inn bestillinger. For eksempel kan en toppidrettsutøver, som kjenner ernæringsbehovene sine i detalj, angi sine preferanser. Alternativt kan du legge inn treningsregimet og få forslag til proteinbarer basert på det, sier Skou.

Appen er ennå ikke ferdig utviklet, men tanken på den har gitt god respons i brukerundersøkelsen..

– Brukerne var veldig positive til personlig tilpasning. 80 prosent svarte at de foretrakk det, sier Skou.

Kan tas i bruk mange steder

Skou mener dessuten at metoden kan tas i bruk mange andre steder.

– Vi har tidligere hatt et prosjekt om 3D-printet mat på sykehus, og en proteinbar kan tas i bruk på mange institusjoner, sier hun og nevner militærbaser som et annet eksempel.

– Prosjektet handlet i utgangspunktet om å undersøke om vi kan printe en proteinbar, og ja, det kan vi. Nå kan vi begynne å se på hvilke utfordringer det kan løse.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS