Gammel krig forsinker havvind: Måtte fjerne 200 bomber

Jubelen runget i gatene da naziregimet kapitulerte etter andre verdenskrig. Danmark ble befridd fra et tyrannisk styre, men etter at begeistringen hadde lagt seg, ventet en enorm oppryddingsjobb.

De allierte styrkene fant nemlig 300.000 tonn kjemiske våpen – både kjemikalier og eksplosiver – i de okkuperte områdene. Etter krigen ble seierherrene enige om å dumpe store deler av de kjemiske våpnene i havet.

Bornholmsdypet øst for Bornholm ble valgt som deponi, og mange av de giftige kjemikaliene og eksplosivene ligger fremdeles på havbunnen.

Blant kjemikaliene på Bornholms havbunn finnes blant annet Zyklon B, en type cyanid som ble brukt i gasskamrene under krigen, og flere tusen tonn sennepsgass, som kan gi store blemmer på huden.

Ikke bare utgjør de ueksploderte bombene og kjemikaliene på havbunnen en sikkerhetsrisiko for for eksempel fiskere, som tidvis får eksplosiv bifangst i garnene, men utsivingen av de farlige kjemikaliene forverrer også havmiljøet. I tillegg kan bombene potensielt hindre fremtidige infrastrukturprosjekter i Østersjøen.

Dette ønsker nå landene rundt Østersjøen – med unntak av Russland og Belarus – å gjøre noe med.

Med tre prosjekter vil forskere fra landene i fellesskap kartlegge, risikovurdere, prioritere oppryddingen og undersøke teknologiske muligheter for å fjerne bombene, med mål om å beskytte havmiljøet og samtidig legge til rette for fremtidige havvindprosjekter.

– Mange av de deponerte våpnene fra andre verdenskrig er ikke kartlagt med offentlige og presise GPS-koordinater. I dansk farvann er de dumpet i store områder: et primærområde øst for Bornholm på 96 km² og et sekundærområde rundt dette på 800 km², sier Hans Sanderson, seniorforsker ved Institut for Miljøvidenskab på Aarhus Universitet.

De tre prosjektene vil henholdsvis lokalisere og identifisere den ueksploderte ammunisjonen, utvikle automatiserte teknologier for deteksjon, identifikasjon og dataanalyse av ammunisjon samt vurdere risikoer knyttet til ammunisjonen på havbunnen og prioritere oppryddingsarbeidet.

Dansk prioritering av bomberydding

RISK-prosjektet ledes av Aarhus Universitet med Hans Sanderson i spissen, og det skal bane vei for fremtidige havvindparker i Østersjøen og prioritere hvilke bomber som skal samles opp først.

Det overordnede målet med MUNI-RISK er å identifisere risikoer knyttet til den dumpede ammunisjonen for å beskytte miljøet, støtte den maritime industrien, sikre videre utvikling av den blå økonomien og innføre grønn energipraksis offshore.

– Vi skal først og fremst undersøke hva vi allerede vet om de dumpede våpnene og deres påvirkning på miljøet, samt identifisere områdene der vi mangler kunnskap. Denne undersøkelsen vil gi oss et klart bilde av de miljømessige risikoene som de dumpede våpnene utgjør, og hvor risikoene er størst, sier han.

Det er spesielt kunnskapen om den miljømessige påvirkningen som er mangelfull.

Helsinkikommisjonen

, som arbeider for å beskytte havmiljøet i Østersjøen, vurderer at effekten av kjemiske kampstoffer på marine organismer bare er kjent i begrenset grad.

Tidligere miljøminister Magnus Heunicke (S) påpekte at det er ikke er noe tvil om at den dumpede ammunisjonen ikke bidrar til et godt havmiljø, etter et møte mellom miljøministrene rundt Østersjøen i Litauen i september 2023.

– En av konklusjonene fra møtet var at dumpede våpen er en vesentlig årsak til den dårlige miljøtilstanden i Østersjøen. Det ligger omkring en million tonn dumpede våpen bare i den tyske delen av Østersjøen, sier Hans Sanderson.

Havmiljø eller havvind?

Etter vurderingen av hvordan de kjemiske våpnene påvirker havmiljøet, blir oppgaven for det danskledede prosjektet å prioritere oppryddingsarbeidet.

– Deretter skal vi vurdere hvor det vil gi størst gevinst å rydde opp, basert på miljømessige og økonomiske hensyn ut fra interessentenes mål. Til slutt skal vi finne praktiske måter å inkludere hensynet til dumpede våpen i miljøvurderingene (VVM) for fremtidige infrastrukturprosjekter som kabler og vindmøller i Østersjøen, sier Sanderson.

Interessentene i denne sammenhengen er borgere, industri, myndigheter og andre som i siste instans betaler regningen. Beskyttelsesmålene handler om hva interessentene verdsetter og ønsker å beskytte.

– Man kan godt forestille seg at vi i våre vurderinger av hvor det skal ryddes bomber i Østersjøen, vil legge vekt på verdien av et gitt forestående infrastrukturprosjekt fremfor for eksempel hensynet til havmiljøet. Større infrastrukturprosjekter må allerede i dag ta hensyn til dumpede bomber i sine prosjekter ut fra et sikkerhetsperspektiv, sier seniorforskeren.

Det gir nemlig ikke alltid mening å rydde kjemikaliene der det er flest.

For det som allerede er kjent om de dumpede krigsgassene ved Bornholm, er at Sovjetunionen i løpet av et halvt år mellom 1947 og 1948 dumpet 32.000 tonn kjemisk krigsmateriell i området øst for Solskinsøen.

Det er her det finnes flest krigskjemikalier i dansk farvann. Men samtidig er det også et område der de generelle havmiljøforholdene er så dårlige at det ikke er mye liv igjen å beskytte, understreker Hans Sanderson.

Vurderinger fra HELCOM har senere vist at den dumpede mengden ved Bornholm inneholder cirka 11.000 tonn giftige kjemikalier, hvorav mesteparten kan tilskrives sennepsgass fra flybomber.

Det er langt fra alle beholdere med krigskjemikalier som kan plottes inn på et kart i dag. Selv om man etter krigen noterte hvor kjemikaliene ble dumpet, kan bomber og beholdere ha forskjøvet seg i havet, spesielt etter nesten 80 år. Og selv om et fullstendig kart over deponeringen var tilgjengelig, ville det være uhensiktsmessig å dele det offentlig av sikkerhetsmessige hensyn.

Hundrevis av bomber

Problemet med gamle bomber på havbunnen er også noe entreprenører i Østersjøen kan nikke gjenkjennende til.

I mars åpnet fiber- og nettverksselskapet Globalconnect fiberkabelen Aurora, som strekker seg 2600 kilometer gjennom Østersjøen fra Nord-Sverige til Berlin.

– Vi har jobbet i flere år med å bygge og trekke fiberkabelen Aurora, og det førte oss gjennom områder med ueksploderte bomber (UXO) i Østersjøen. Da vi skulle føre kabelen inn til land ved den tyske havnen i Sassnitz, oppdaget vi at det lå store mengder dumpet krigsmateriell der – det forsinket prosessen en del, sier Martin Højriis Kristensen, Director, Customer Technology hos Globalconnect, som hadde ansvaret for etableringen av Aurora.

Det forberedende arbeidet for kabelleggingen innebærer å undersøke områdene langs ruten, hvor man må ta hensyn til enten sårbart havmiljø, gamle vikingskip eller dumpede bomber.

Totalt måtte nettverksselskapet fjerne 200 bomber i Østersjøen for å gjøre plass til kabelen, og skanne et område på 1300 km² for arkeologiske funn.

Og det tar tid. Når det gjelder bomber på havbunnen, er det alltid slik at man tar alle forholdsregler.

– Når det handler om bomber, kan det ikke bli sikkert nok. Vi kan kanskje risikere at noe utstyr blir ødelagt, men vi ville for eksempel aldri risikert å sende en dykker ned hvis vi er i tvil, sier Martin Højriis Kristensen.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.