Undervannsentreprenør ser store fordeler ved å grave etter mineraler under vann

Mens miljøbevegelsen raser, gleder undervannsentreprenøren Seabed Solutions seg over at regjeringen vil åpne for å jakte mineraler på den norske havbunnen. I dag lagger næringsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens mineralstrategi.

– Vi har utviklet teknologi som nå er klar og som er testet, og som har vært på de dypene som det er snakk om. Vi er klare til å ta imot oppdrag, og planlegger tokt både med norske og internasjonale aktører, sier markedsdirektør Andreas Svanlund i Seabed Solutions.

Søgne-selskapet har i lengre tid jobbet med teknologi som gjør det mulig å grave under vann. Boreriggen «FlexiCore» er utviklet av Seabed i samarbeid med Adepth Minerals og DeepOcean, og kan ta kjerneprøver fra havbunnen.

Svanlund forklarer at det som er spesielt med det som skal gjøres på norsk sokkel, er at man skal utvinne fra sulfidiske forekomster.

– Her er mineralkonsentrasjonen svært høy, noe som gjør at man utvinner mye fra et veldig lite område. Med hjelp av kjerneprøveteknologi, så kan man effektivt avgrense utvinningsområdet, slik at inngrepet blir lite, sier han.

Bygget undervanns- gravemaskiner i tiår

Seabeds historie går tilbake til 1985 etter at et jordskjelv i Nord-Norge forårsaket at dreneringskanalene på en stor demning ble forseglet. Kostnadene ved å tømme den nær splitter nye demningen og starte helt på nytt, var store. En ledergruppe utviklet en undervannsgravemaskin for å løse problemet og bestemte seg etterhvert for å ta prosjektet offshore og prøve seg innen olje- og gassnæringen. Teamet utviklet en rekke undervannsgravemaskiner. Da selskapet fikk nye eiere i 2015, etablerte den tidligere ledergruppen Seabed Solutions, og få år senere Adepth Minerals sammen med geologer i Bergen. Sammen har de utviklet verdens første kjerneboringstårn for mineralvirksomhet.

– Vi er veldig glade

I motsetning til både opposisjonen på Stortinget og miljøbevegelsen som har reagert kraftig på regjeringens beslutning, reagerte Seabed med jubel.

– Vi er veldig glade for det. Med økt internasjonal spenning, så kan vi ikke leve i en situasjon hvor den ene parten, som er Kina, sitter og kontrollerer tilgangen på de resursene som vi trenger i Norge, USA og i resten av verden. Nå kan Norge bidra til å sikre at Europa får de mineralene det trenger for å gjennomføre et teknologiskifte. Hvis Norge ikke bidrar, så har Europa svært lite mineraler selv, sier Svanlund.

Seabed ser for seg at det kan bli aktuelt å bygge flere undervannsgravemaskiner i tiden som kommer dersom Stortinget gir grønt lys for gruvedrift på havbunnen. Selskapet tror 20 års erfaring med undervannsgravemaskiner lar seg overfør til undervanns mineralutvinning.

– Alt kommer med en kost

Svanlund mener utvinning på norsk sokkel vil ha et mye lavere miljøavtrykk enn tilsvarende aktivitet på land, men har forståelse for at mange frykter miljøkonsekvensene.

– Det er en av driverne for at dette prosjektet blir satt i gang i utgangspunktet. Alt kommer med en kost, og så må man gjøre en vurdering basert på de dataene man finner, om kostnaden ved å utvinne mineraler på land er større eller mindre enn å utvinne det under vann. Vi tror at med den teknologien vi har, så er vi i stand til å utvinne på en mer bærekraftig måte under vann, siden konsentrasjonene er mye, mye høyere der enn hva det er i de landbaserte forekomstene, sier Svanlund.

Han peker på at verdens mest produktive kobbergruver har hatt et fall i kobberkonsentrasjonen over de 15 siste årene. I Chile har konsentrasjonen falt med 30 prosent på 15 år, og de største kobber og litium-gruvene i verden, ligger i områder hvor temperaturøkningene er antatt å øke mest.

Siden utvinning av kobber og litium krever mye vann, mener Svanlund det er synd for hele det grønne skiftet dersom man av den grunn risikerer å miste de mineralene man trenger aller mest. Han tror utvinning under vann kan løse dette problemet.

– Det vi kommer til å gjøre i tiden fremover, er å utvikle leteteknologien som gjør at man kan få så gode data som mulig, blant annet gjennom kjerneprøver. Disse kjerneprøvene kommer man til å bruke for å både identifisere hvor mye mineraler som faktisk er der, men også for å avgrense det fremtidige utvinningsområdet, sier Svanlund.