havbunnsmineraler
Ny forskning: Disse kan være viktig oksygenkilde for dyphavet
De metallrike klumpene kan være viktige for oksygennivået i dyphavet, ifølge en fersk studie fra det skotske havforskningsinstituttet.
Det kommer frem i en ny studie fra det skotske havforskningsinstituttet Scottish Association for Marine Science. Forskerne har målt såkalt oksygenfluks, eller gjennomstrømmingen av oksygen på havbunnen i Clarion-Clippertonsonen i Stillehavet.
Studien kommer med en oppsiktsvekkende konklusjon: Små metalliske klumper på havbunnen kan være en viktig oksygenkilde.
Stillehavsområdet er et internasjonalt farvann og rikt på havbunnsmineraler. Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) har utstedt 31 letelisenser i området. Ett av selskapene med letelisens, kanadiske The Metals Company, ønsker å starte utvinning allerede neste år.
De kasteballstore, metallrike klumpene, eller nodulene, er blant de mest ettertraktede mineralressursene på havbunnen, og skal inneholde betydelige mengder verdifulle metaller som mangan, nikkel, kobolt og kobber.
Studien ble først publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
Trodde korrekte målinger var feil
Forskningsteamet skal ha brukt såkalte dyphavslandere for å lage små lukkede kamre på havbunnen. Disse omsluttet innkapslet sediment, noduler, levende organismer og sjøvann, og inneholdt vitenskapelig måleutstyr.
Forskerne ventet at oksygennivåene i kamrene gradvis ville falle over tid etter hvert som mikroskopiske dyr og bakterier brukte det opp. I stedet skal det motsatte ha skjedd.
– Men uten synlig planteliv på havbunnen ga det ikke særlig mening, sier Andrew Sweetman, en av forskerne bak studien, til New Scientist.
Siden oksygenproduksjon først og fremst forbindes med fotosyntese, skal forskerne først ha valgt å overse målingene som maskinvarefeil. Resultatene fra et tokt til havbunnsområdene i 2021 med nytt måleutstyr skal derimot ha understøttet de tidligere målingene.
Elektrolyse på havbunnen
Kontrollert labtesting, der forskerne har forsøkt å imitere miljøet på havbunnen, skal også ha vist det samme. Miljøer kjemisk rensket for liv, for å sikre at mikrobakteriell aktivitet ikke står bak oksygenet, skal også sett en målbar økning av oksygen, ifølge studien.
Siden oksygenet ikke kommer fra biologiske prosesser, må det derfor være geologiske som står bak, mener forskerne.
– Disse klumpene de vil utvinne for å lage batterier, kan de faktisk være batterier selv? spør Sweetman seg i et intervju gjengitt av CNN.
Testing av det elektrokjemiske potensialet til nodulene skal kun ha gitt spenninger på omkring 0,95 V – mindre enn 1,5 V som er minstemålet for elektrolyse av sjøvann. Ledende hypotese er derfor at klynger av noduler som «seriekobles» under vann står bak oksygenet, ifølge studien.
Flere forskere peker derimot på at det er for tidlig å konkludere med hvorvidt oksygenet som produseres av nodulene er kritisk for dyphavslivet.
– Den lokale betydningen av slik oksygenproduksjon kan egentlig ikke vurderes med det begrensede omfanget av denne studien, men det antyder en potensiell undervurdert økosystemfunksjon av mangannoduler på dyphavsbunnen, sier professor i Oseanografi, Craig Smith, til CNN.