Seniorgründere er ikke som andre gründere. Dette er rådene til deg som vil være din egen sjef

– Ideen om at de mest suksessfulle selskapene er skapt av unge gründere, den er utstrakt, men den er feil.

Slik innledet Kari Sollien, leder i Akademikerne, et frokostseminar tidligere i år for akademikere over 50 år som ønsker å utforske muligheten til å prøve seg som gründer.

Sollien viste til at det i 2015 ble startet cirka 26.000 aksjeselskaper i Norge og at cirka en fjerdedel av disse, altså over 6.500 nyetableringer, ble startet av personer over 50 år, ifølge en analyse som ble gjort på oppdrag for Senter for Seniorforskning i 2018.

Frykt for å feile

Bård Stranheim, direktør for gründerskap og oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge, har selv lang fartstid som gründer. Han har passert 50 år og startet sitt første selskap som 20-åring, da var han fersk ingeniør med IT-utdanning og programmering. Han ville ikke følge strømmen ved å starte i en fast jobb, derfor snudde han bacheloroppgaven sin til en bedriftsetablering.

– Jeg mente ideen var veldig god: Lage en markedsplass for kjøp og salg av bruktbiler. Dette var på 80-tallet, og finn.no har bevist at ideen var smart nok, men de startet opp etter at internett var etablert. Jeg prøvde meg før. Da manglet det en kanal, og for meg ble det med en nyttig lærepenge. Det er verdifullt, og mange må feile noen ganger før de lykkes, sier han.

– Er det mange seniorer som ikke tør å gründe et selskap?

– Vi vet ikke om det er flere seniorer som «ikke tør» enn folk flest. For de fleste er frykten for å feile den største hindringen. Det er sannsynlig at seniorer har vendt seg til å ha de gode svarene, mens en gründer må være best på å ha de gode, eller de mange spørsmålene. Det kan gjøre gründerreisen krevende, ikke bare i beslutningsøyeblikket, men videre når bedriften skal utvikles, sier han.

Stranheim erfarer også at for mange er spranget fra noe trygt en stor terskel:

– Det er trygt med fast inntekt, en definert posisjon, kollegaer og nettverket man kanskje har hatt rundt seg lenge. Og for mange er også det rent praktiske en hindring: Hvordan går jeg frem?

– Ikke stor risiko i Norge

Risikoen man løper ved å slutte i jobben som 50 år pluss og starte som selvstendig næringsdrivende har som regel en innebygd symmetri, med oppside og nedside, forklarer Stranheim videre. Går du for den store gevinsten, er nedsiden, finansielt og prestisje, tilsvarende. Nedsiden kan reduseres ved å jobbe smart i oppstartsfasen, såkalt «lean startup», råder han.

– På den andre siden tror jeg seniorer i større grad forstår risikobildet. Det reduserer nedsiden, men også motet til å gå for drømmeløsningen. I Norge er det ingen som virkelig begår stor risiko ved å satse på gründerreisen. Sikkerhetsnettet vi har gjennom velferdsordninger burde gi større mot til å satse enn i mange andre land, sier han.

Stranheim snakker også om gründerens fjerde bunnlinje, en konsekvens av at mange gründere har stort energinivå og et sterkt ønske om å bidra til å gjøre verden bedre.

– De går all in. Og passer dårlig på seg selv. Jeg har min egen erfaring som utgangspunkt, og har basert på min historie fått kontakt med mange gründere som kjenner på symptomene av en turteller som går på rødt alt for mye av tiden, sier han.

Ved siden av jobben i Innovasjon Norge skriver han en blogg, der har han delt sin historie om hvordan han som mann på 54 år ble utbrent, og måtte ta «en reise inn og ut av utenforskapet».

Råd til seniorer som vil starte opp

– Svært mange seniorer starter med bedriftsetablering som har lav risiko, som tjenesteyting, kjøp og salg. Er dette prosjektet, så er det liten grunn til ikke følge drømmen, svarer han og kommer med konkrete råd til seniorer som vil starte opp:

• Har du en mer innovativ ide, som kanskje krever mer utvikling, bør du bruke første tiden på å teste ut hypotesene dine.
• Har du et konkret problem du ønsker å løse, snakk med noen som kan gi deg tilbakemeldinger på om det er et problem verdt å løse. Sannsynligvis må du forkaste en rekke antagelser før du er på sporet.
• Finn gjerne et miljø du kan jobbe i, kontorfellesskap for etablerere, og lær av andre, knytt kontakter, og fokuser på primæroppgavene.

Det finnes også en lang rekke møteplasser som kan være relevante om du ønsker å begynne på din gründerreise, forteller han, og nevner i fleng:

– Startuplab, Mesh, Socentral, Katapult, The Factory, Angel Challenge, Innovasjon Norge, Oslo International Hub, Oslo Business Region.

Mange pengesekker

Lederen for Akademikerne Næringsdrivende, Ida Øygard Haavardsholm råder seniorer som vil starte selvstendig til å prate med banken og også ta kontakt med en regnskapsfører.

– Søk hjelp og bistand for å sikre at du gjør alt riktig med en gang, sier hun til Karriere360.

I tillegg tipser hun om å undersøke hvilke støtteordninger som finnes.

For støtteordninger og aktører som vil hjelpe deg, finnes det flust av. Så mange at den tidligere næringsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, satt i gang en virkemiddelsgjennomgang. I mellomtiden sitter Innovasjon Norge på en god oversikt, og driver blant annet «Gründertelefonen». Dit kan man ringe for å bli guidet til rett virkemiddel.

Innovasjon Norge deler også ut midler til gründere, men ifølge Bård Stranheim er det ikke mange som lykkes i å få en del av pengesekken.

– Det etableres over 60.000 bedrifter i Norge hvert år, men kun to prosent slipper gjennom Innovasjon Norges nåløye for å få midler, sier han.

Han mener likevel at det er god læring å ta seg gjennom søknadsprosessen når du søker om støtte.