Over 130 tonn tungmetaller renner ut i elva hvert år – utslippet kan bli en ressurs

Folldal: Det var kobberet som skapte denne bygda, godt og vel 700 meter over havet.

Et tidsbilde: Omkring 100 mennesker bodde i dalen da bonden Ole Husom (eller kanskje en bergmann fra Tynset) snublet over en merkelig stein oppe i lia i 1745 eller så.

Noen få tiår senere var folketallet steget til 470. Da var gruveanlegget blant de som produserte mest i Norge av den verdifulle råvaren.

Men i 1993 var det slutt for godt for gruvedriften i Folldal.

Så kom regningen.

Folldal gruver er bygdas attraksjon.

Mellom 15.000 og 19.000 personer besøker hvert år det gamle anlegget, som byr på utsyn mot Rondane i sør (om været er bra).

Medaljens bakside: Vannet fra de aggressive massene ved de nedlagte gruvene blir surt som eddik. Dette vannet har trolig en pH på rundt 2,6.

Og samtidig følger noe sånt som ni tonn kobber, seks tonn sink og 130 tonn jern med ut i elva Folla. Hvert år.

Det er det største utslippet av tungmetaller til ferskvann i Norge.

Etter mange års ørkenvandring har staten endelig fått håndfaste planer og penger på plass for å rydde opp.

Baksiden av medaljen

– Sur avrenning er problemet her, sier prosjektleder Marianne Kvennås i Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (heretter kalt DMF).

Det gamle gruveanlegget er den store attraksjonen i Folldal, med opp mot 20.000 besøkende i året.

Baksiden av medaljen er veltene, som de kalles her, avgangsmassene fra dagbrudd og gruver.

Ikke alt som ble drevet og fraktet ut var brukbar malm. De dårligste massene ble tippet rundt gruvene og er i dag skimrende bølgelandskap med mange farger.

Deler av Folldal sentrum er bygd på disse massene.

Skal fredes

Områdene som skaper de største problemene er i alt på oppunder 200 dekar, med et dekke av sulfidmasser som er fra ti centimeter til flere meter dypt.

I kontakt med luft og vann reagerer veltene med å produsere blant annet svovelsyre med svært lav pH, og nedbøren tar syre og metaller med seg nedover i terrenget.

Et lite gjestmildt terreng, på sitt vis. Men populært av akkurat den grunn.

Og sammen med nærmere 70 bygninger og mange kilometer gruveganger er veltene ved Folldal gruver med i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.

Ja, Riksantikvaren har varslet at Folldal gruver skal fredes, og etaten har et tungt ord med i laget om hva som kan og skal gjøres.

DMF har fått en rammebevilgning på 225 millioner kroner for å ta hånd om den sure avrenningen og tungmetallutslippene, men etaten må trå varsomt.

– Det er viktig for lokalsamfunnet at vi tar hensyn til og bevarer kulturminnene. Veltemassene er både forurensende og verneverdige. Det er motstridende ønsker, sier Kvennås.

Mange år på overtid

Prosessen med å få kontroll på det sure vannet og tungmetallene i Folldal har lenge levd et usikkert liv.

Staten er eier og har ansvaret. Så langt tilbake som i 2003 kom det pålegg fra Statens forurensningstilsyn om at Næringsdepartementet måtte rydde opp.

I 2021 fortalte NRK Innlandet dette: «15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»

I starten av 2022 ble det mer bevegelse i materien. Da presenterte DMF en helhetlig tiltaksplan for gruvene i Folldal.

– Det har vært mange påbegynte prosjekter som aldri har kommet i mål. Vi er mange år på overtid, sier ordfører Kristin Langtjernet (Ap), folldøl siden 1994.

– Men tiltakene kom inn på statsbudsjettet i 2022, og det var en milepæl. Vi er inne på et godt spor, mener hun.

I bygda er de fleste fornøyd med noen av tiltakene i DMFs plan: Den lange avskjæringsgrøfta som skal hindre rent vann i å renne inn i området (arbeidene med grøfta starter i år), kombinert med en opprusting av det såkalte survannsnettet. Og at det er planlagt et renseanlegg til rundt 150 millioner kroner nede ved Folla.

– Målet er at Folla blir ren

Men DMF foreslår også å dekke til de aggressive massene for å redusere produksjonen av surt avrenningsvann. Den tanken er omstridt i bygda.

– Her må vi se noen konkrete forslag før vi kan mene noe, sier ordføreren.

– Vi er spent på om de verneverdige områdene vil bli tatt vare på. Vil områdene se annerledes ut? Blir arealene sminket slik at de ikke ser så ekte ut lenger?

Ordfører Langtjernet tror bygda ønsker en god og riktig balanse mellom de alvorlige miljøkonsekvensene på den ene siden, og Folldals kulturminner og identitet som gruvebygd på den andre siden.

– Målet er at Folla blir ren. Og at vi får gode løsninger for bevaringen av kulturminnene våre.

I lia over Folldal sentrum ligger det største området med gamle velter av gruvemasser – 70-80 dekar.

Staten har foreslått å dekke til massene for å dempe produksjonen av surt vann. Mange i bygda mener at kulturminnene ikke skal dekkes til – eller at de ikke skal sminkes for å bli noe annet enn det de er.

Folldalsgruvene inneholder sulfidmalm. Massene kan produsere svovel svært lenge. Noe har ligget her i over 200 år og er fortsatt aggressiv.

Nytt renseanlegg for surt vann og metaller skal ligge omtrent her som Rita Øyen står. Og i lia til høyre for gruveområdet i bakgrunnen kommer ei grøft som skal gi bedre kontroll på vannet.

– Vi er mange år på overtid. Folldølene har vært veldig tålmodige, sier ordfører Kristin Langtjernet.

Flere fluer i en smekk

Etter planen skal det nye renseanlegget være ferdig i 2028, men DMF mener det er optimistisk. Uansett trekker DMF her veksler på et nøytraliseringsanlegg fra 2018 ved Løkken gruver i Trøndelag, som hadde de samme problemene.

– Basisplanen vår er et renseanlegg som bruker kalk til å nøytralisere det sure vannet og felle ut metaller. Resultatet blir tørre filterkaker som legges i et deponi, sier Kvennås.

– Det er en løsning som vi kjenner og vet at fungerer. Men et deponi er ikke det vi ønsker oss mest.

For det krever plass: Rundt 1100 m³ må deponeres hvert år.

Tidligere i år skrev nettstedet Geo365 om et parallelt forskningsprosjekt som DMF og NTNU står for. Det handlet om spesifikke prosesser som utfelling, faseekstraksjon og ionebytte for å hente ut metallene fra vannet.

Ionebytte fungerer grovt skissert slik: Vannet sendes gjennom en sylinder full av runde partikler med et aktivt overflatelag. De tiltrekker seg metallene i vannet.

Det er usikkert om prosessen har noe for seg med volumene og forutsetningene til et operativt anlegg i Folldal. Men det finnes anlegg i Sverige som bruker metoden.

– Vi er ute etter helhetlige og bærekraftige løsninger, som for eksempel å utvinne metaller fra sur avrenning som en ressurs fremfor å deponere dem som avfall, sier projektkoordinator Rita Øyen i DMF. EndFragment

– Vi er åpne for andre tilnærminger enn det renseanlegget som er skissert, sier Kvennås.

– Men vi må uansett nå miljømålene for Folla.

Prosjektstaben i DMF kan planlegge parallelt for flere løsninger.

Det finnes også andre spesielle teknikker som kan brukes til å utvinne metaller fra vann: filter- eller dampteknologi.

Prosjektgruppa er i det hele tatt åpen for ny teknologi på området.

– Et nøytraliseringsanlegg med kalk og tilhørende deponi er ikke det mest bærekraftige vi kan tenke oss i Folldal.

Må få kontroll på det sure vannet

To velteområder i lia over Folldal sentrum og ett område mellom sentrum og elva Folla står for det meste av problemene med surt vann og metaller. Den gamle gruva bidrar også.

Fra gammelt av finnes et ledningsnett for avrenningsvannet: Survannsnettet.

En teknisk løsning som erkjente problemet med sur avrenning, og som etter datidens standard gikk ut på å samle opp det sure vannet og sende det ut i Folla.

Fortynning var også en ting i tiden den gangen, så mye takvann fra bebyggelsen i sentrum sendes inn på det samme nettet.

Den 1700 meter lange vanngrøfta med alt tilhørende arbeid er anslått å koste rundt 8,5 millioner kroner.

Kontrakten hadde tilbudsfrist i midten av juni, og arbeidene starter trolig i 2024. Etter hvert skal også survannsnettet bli oppgradert.

– Hvorfor ikke bygge renseanlegg med en gang?

– Vi har mye vann i omløp i området. Skulle vi bygge renseanlegg nå, måtte vi bygge et mye større anlegg enn det som egentlig trengs, og det ville blitt dyrt i drift, forteller Kvennås.

– Vi trenger å skaffe oss kontroll over vannet og avrenningen først, og survannsnettet har behov for en oppgradering.

Kilder:

• Riksantikvaren
• Kulturvern ved bergverk 2005. Rapport fra nasjonalt seminar i Folldal
• Helhetlig tiltaksplan for Folldal gruver. Direktoratet for mineralforvaltning, januar 2022