Startuplab-sjefen: Vi bør lære av Sverige og Silicon Valley

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre varslet i fjor høst at det i løpet av 2024 ville komme stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter – den første i sitt slag noensinne.

I april i år overtok Cecilie Myrseth som ny næringsminister. Departementet bekrefter overfor TU at det fortsatt tas sikte på at gründermeldingen vil bli lagt fram i løpet av året.

Bekymret over svakt venturekapital-miljø

I vår ba departementet om innspill til meldingen.

Startuplab, med Per Einar Dybvik i spissen, er blant dem som har klare synspunkter. Ikke minst bekymrer han seg over at venturekapitalmiljøet i Norge er svakt, sammenlignet med mange andre land i Europa og ikke minst vår nabo i øst, Sverige.

Venturekapitalister gir kapital til gründere med høyt vekstpotensial mot mindre eierandeler i selskapet.

– Disse representerer mye av drivkraften og er viktig for økosystemet rundt gründere. Vi har aldri hatt et godt slikt miljø i Norge, sier Dybvik og påpeker at dette er bakgrunnen for at Startuplab dro i gang Founders Fond i 2013.

Målet var nettopp å styrke oppstartsbedrifter i en tidlig fase i Norge med kapital og ressurser, som skal hjelpe dem og vokse. Dybvik mener mye positivt har skjedd siden 2013, men samtidig mener han at det trengs flere og sterkere fondsaktører.

– Bør lære av Silicon Valley

Han mener det er mye å lære av venture-modellene fra Silicon Valley i California, som er kjent for å ha fostret mange av de store teknologiselskapene i verden i dag.

– Staten har en viktig rolle her, blant annet ved å allokere mer kapital til disse tidligfase-miljøene. Hvis vi sammenligner oss med andre europeiske land tilføres det veldig lite statlig kapital inn i tidlige venture-fond i Norge, sier Dybvik.

Han understreker at staten fortrinnsvis bør investere i fond og i mindre grad direkte i enkeltselskaper.

– På den måten vil staten bidra til at det etableres et sterkere venturemiljø i Norge, samt at statens kapital forløser mer privat kapital.

Han trekker fram at det også er viktig å styrke statlige Investinor og Nysnø.

– Vi har samarbeidet med Investinor i to fond, noe som har fungert veldig bra, sier Dybvik som samtidig påpeker at det er viktig at regjeringen bevilger mer penger til de nevnte fondene.

Han trekker fram at det er stor usikkerhet i startup-miljøet for tiden. Mange private investorer er avventende til å gjøre nye investeringer, noe som gjør at flere gründere sliter med å få tak i nok penger.

– I slike situasjoner ser vi at statlig kapital kunne demme opp, sier Dybvik.

Mener det offentlig bør kjøpe mer fra gründere

Det andre store temaet Dybvik er opptatt av er offentlige anskaffelser.

Han mener det offentlige burde bli flinkere til å teste og kjøpe inn teknologi utviklet av norske gründerselskaper. Dybvik sier at det sjelden er lovverket som hindrer det offentlige i å ta i bruk ny teknologi.

– Når gründerselskaper sliter med å få offentlige kontrakter handler det nok mer om kultur. Vi ønsker å hjelpe til med å ufarliggjøre det å inngå avtaler med ferske selskaper. Vi ser at selv ved den minste usikkerhet så trekker kommuner og andre offentlige aktører seg. De er altfor redde for å gjøre noe galt, sier han.

Dybvik trekker fram at de store utfordringene knyttet til eldrebølgen vil være et velegnet område å ta i bruk nye teknologiske verktøy utviklet av startups.

– Vi ser blant annet at helse-gründere sliter med å få testet løsningene sine i det offentlige helsevesenet. Der er det lite innovasjonskraft og tunge anskaffelsesprosesser.

– Politikere må gjøre mer enn å heie på gründerne, som de gjør med skiløperne. Men også gründerne trenger et aktivt støtteapparat i «smørebua» og andre steder. Det er god næringspolitikk å kjøpe fra norske gründere som løser samfunnsutfordringer, sier Dybvik.

Roser smarte Oslo

Han trekker fram SmartOslo-ordningen som et et godt tiltak. Det var i 2018 at Oslo kommune innførte en ordning som skulle stimulere kommunens virksomheter til å pilotere løsninger sammen med gründerelskaper. Målet var å løse byens utfordringer og samtidig hjelpe vekstbedrifter

Dybvik synes også akademia bør engasjere seg mer i innovasjon og tilrettelegge for at studenter stimuleres til å tenke på entreprenørskap.

– NTNU i Trondheim er et foregangsuniversitet på dette feltet.

Andre innspill

Flere andre har levert innspill, noen av disse kan du lese i faktaboksen under: