USA har etterlatt seg en tikkende miljøbombe på Grønland

Før Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) landet på Grønland onsdag, fløy hun over flere såkalte «amerikanske blomster».

Ruinene av forlatte bygninger, flyvrak, rustne oljetønner og andre nedslitte rester fra de 50 militæranleggene som USA etablerte under andre verdenskrig og den kalde krigen, kan på avstand minne om blomster på fjellet. Men på nært hold er det langt fra noe vakkert syn.

På de forlatte anleggene ligger det fortsatt igjen alt fra dieselolje og giftige PCB-er til tungmetaller og radioaktivt spillvann.

Slik har det vært i flere tiår – og ingenting tyder på at amerikanerne har noen planer om å gjøre noe med det.

Stigende temperaturer

De gamle anleggene truer med å forurense miljøet i takt med at permafrosten forsvinner. På Grønland skjer den globale oppvarmingen tre ganger raskere enn i resten av verden. Når permafrosten smelter, øker faren for alvorlige miljøulykker – slik man allerede har sett andre steder i Arktis.

29. mai 2020 kollapset en forlatt drivstofftank nær Norilsk i Nord-Sibir i Russland etter at permafrosten under tanken forsvant. 17.500 liter dieselolje rant ut og forurenset elver og innsjøer. Det regnes som et av de verste oljeutslippene i landets historie.

Den samme typen miljøulykker kan inntreffe ved de forlatte militæranleggene på Grønland, som i en forskningsartikkel publisert i Nature Communications i 2023 omtales som «en alvorlig miljøtrussel». Forurensning kan særlig ramme den grønlandske befolkningen, som i langt større grad enn andre lever av fiske og fangst.

Det er ikke småtteri som ligger igjen på verdens største øy. Siden andre verdenskrig har amerikanerne etablert 50 militæranlegg, inkludert rullebaner, værstasjoner, radarstasjoner og en marinebase. Et eksempel er radarstasjonen Dye 2, langt inne på innlandsisen, som ble forlatt i 1988.

Kjemisk avfall og dieselolje

I 2012 hadde rådgivningsselskapet Niras registrert 87 omfattende og rundt 540 mindre alvorlige forurensninger på Grønland. Flere av dem stammer fra militæranlegg – både amerikanske og danske.

I 2017 kunne GEUS presentere en iskjerneboring fra 40 meters dyp under den forlatte amerikanske basen Camp Century. Basen ble etablert på 1950-tallet under innlandsisen, cirka 240 kilometer øst for Thule-basen. Der er det etterlatt utstyr som jernbanespor og bygninger med en samlet vekt på rundt 9000 tonn.

I tillegg kommer kjemisk avfall som dieselolje og polyklorerte bifenyler (PCB), spillvann og radioaktivt avfall fra atomreaktoren amerikanerne installerte. Siden 1959 har basen beveget seg 232 meter innover i isen.

Klage til FN

I 2017 klaget den grønlandske regjeringen til FN over manglende vilje til opprydning.

Det forteller Baskut Tuncak, som fra 2014 til 2020 var FN-spesialist med ansvar for å overvåke konsekvensene av giftige stoffer og farlig avfall i relasjon til menneskerettigheter.

– Vi ble litt overrasket over brevet, for normalt ville slik kommunikasjon gått gjennom Danmark, sier han til Ingeniøren.

Han peker dermed også på den uklarheten som i årtier har eksistert rundt ansvaret for opprydningen.

I etterkant utarbeidet FN en rapport om konsekvensene for befolkningen knyttet til håndtering av farlige stoffer og avfall fra de militære basene på Grønland.

Avtale med Danmark

Hvem har ansvaret, og hva vil det koste? FN-rapporten konkluderer ikke entydig, men påpeker at avtaler mellom USA og Danmark i prinsippet fritar USA for ansvaret.

I 2018 inngikk Danmark og Grønland en avtale om 180 millioner danske kroner over seks år til opprydning. Målet var å rydde opp på to gamle amerikanske forsvarsanlegg: Marraq sør for Nuuk og Ikkatteq ved Tasiilaq. Begge ble brukt som rullebaner under andre verdenskrig som del av luftbroen over Atlanterhavet.

Avtalen omfattet imidlertid ikke Pituffik-basen eller steder hvor det danske forsvaret fortsatt var aktivt, som blant annet Mestersvig, Daneborg, Grønnedal og Station Nord.

Heller ikke Camp Century eller de tidligere amerikanske basene i Kangerlussuaq, Kulusuk, radarstasjonene DYE1–4 og Dundas var inkludert.

Dette fikk den daværende grønlandske utenriksministeren, Vittus Qujaukitsoq – som i sin tid sendte klagen til FN – til å kalle avtalen skandaløs i en uttalelse til Sermitsiaq. Han mente det avsatte beløpet ikke sto i forhold til oppgaven, og at opprydningen på Grønland trolig vil kreve langt høyere summer enn 180 millioner kroner.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.