Slik rehabiliteres Frognerbadet

Frognerbadet var Europas fineste og mest moderne anlegg da det åpnet i 1956.

I flere år har badet vært preget av forfall, og politikerne har kranglet om anleggets skjebne. Høsten 2024 ble det klart at prosjektet fikk midler fra Byrådet fra 2025, og forberedelsene startet.

De siste månedene har det vært mange og lange møter mellom Byantikvaren og Oslobygg om det historiske badet.

Nå har de kommet frem til løsninger som de mener vil ivareta både kulturhistorisk verdi og opprettholde badetilbudet til Oslos innbyggere.

I slutten av juni i år startet totalrehabiliteringen, som har en kostnadsramme på 457 millioner kroner.

Badets opprinnelige uttrykk skal bevares.

Frognerbadet er fredet som utendørsbad, og eksplisitt nevnt i fredningsvedtaket er stupetårnet og klokkebygget.

– De får vi ikke gjøre noe med, sier assisterende prosjektleder i Oslobygg, Oliver Kofler.

Det ikoniske stupetårnet i X-form er et landemerke i hovedstaden.

Etter 70 år med stup, lek og moro har tårnet likevel klart seg overraskende bra, ifølge Kofler.

– Da Frognerbadet ble bygget gjorde man en ekstremt bra jobb, men det har allikevel oppstått noe skade, sier han.

Frykten var elendig betong og rustent armeringsjern.

Det majestetiske stupetårnet troner over Frognerbadet.

– «Dronninga» har det bra, sier Kofler.

Avskalling fra mange år med maling har derimot satt sitt preg på tårnet.

Det er også noe korrosjonsskade, spesielt ved innfestingene.

– Vi er midt i byen, og som alle andre ting påvirkes tårnet av vær og vind. Det er veldig utsatt, sier Kofler.

Korrosjonsskadene har oppstått der armeringsjernet har lite overdekning.

– Tårnet skal strippes helt ned og sandblåses, og materialene som trenger reparasjon skal utbedres og behandles på nytt, sier han.

Har kostet

Selv om stupetårnet er i rimelig god stand, har badet i alle år hatt en fiende, nemlig klorider.

De kommer av kjemikaliene som brukes for å holde badevannet rent.

– Klorider samler seg nede i kjelleren og setter seg fast på ting som er av metall. Det gjør levetiden veldig kort, ifølge Kofler.

Klimaet nede i teknisk kjeller er også ganske krevende.

– Utstyret blir ødelagt veldig hyppig, sier han.

Problemet har blant annet vært fuktighet, temperatur og luftutskifting.

Entreprenøren har begynt å rive og fjerne det eksisterende utstyret, og Teknisk Ukeblad får derfor ikke komme ned i maskinrommet.

Det gamle utstyret krever også mye vann, som har kostet kommunen dyrt.

I sum trengs det derfor nytt og mer moderne utstyr, ifølge Kofler.

– Det nye, helautomatiske vannrenseanlegget skal være mer energivennlig og bruke mindre vann, sier han.

– Denne teknologien er utprøvd, stabil og leverer vannkvaliteten vi er på jakt etter, sier Kofler.

Flisene skal ut

Det er ikke bare det gamle tekniske utstyret som byttes ut.

Flisene i det store svømmebassenget må også takke for seg.

Det blir satt inn stål i alle de eksisterende bassengene.

– Flisene tåler ikke store temperatursvingninger og kan begynne å sprekke. Vi har hatt mange kuttskader, sier han.

Stålbasseng gjør det lettere å kontrollere en eventuell lekkasje, ifølge Kofler.

– I tillegg er det et holdbart materiale som kan utbedres veldig lett, og som passer veldig bra for driften.

– Slik det er nå er det ikke i henhold til dagens og fremtidens krav, hverken teknisk eller med tanke på brukervennlighet, sier han.

Kofler forteller at det er én ting som skal fjernes i sin helhet, og det er tribunen.

Tribunen er bygget med ferdig-elementer og er hule bak.

Mange av trinnene er derfor svake og har gått i stykker de siste årene.

– Det holder ikke mål. Tribunen vil bli erstattet med en tilsvarende, sier han.

Badet skal også få nytt toalettanlegg og tilpasning til universell utforming.

I tillegg skal det gjennomføres betongrehabilitering av promenadedekket.

Mye historie i veggene

Etter rehabiliteringen vil besøkende fortsatt ha følelsen av å være i det gode og gamle Frognerbadet, ifølge Oslobygg.

– Det er mye historie i veggene og bassengene, sier kommunikasjonsrådgiver Frøydis Skattum.

Mange har minner om å driste seg ut på tiern mens den som skal imponeres venter.

Noen husker også spektakulære stupoppvisninger.

Og mange gleder seg nok til å ta en morgentur i friluft igjen.

Kofler gleder seg til å vise frem et anlegg som alle kan være stolte av.

– Frognerbadet var en gang Europas fineste og mest teknisk avanserte anlegg, og det skal i hvert fall tilbake til det fineste, sier han.

Samler overskuddsvarme

Å gå gjennom de iskalde dusjene ved inngangen har vært en prøvelse i alle år. Nå blir vannet temperert, forteller Kofler.

Kapasiteten på fjernvarme skal økes, og overskuddsvarme fra flerbrukshallen og kunstisbanen på Frogner stadion skal tas i bruk.

De siste årene har man blåst overskuddsvarmen ut i luften.

– Men etter rehabiliteringen vil vi samle eller benytte oss av varmen før vi kvitter oss med den, sier han.

Det blir en varmeveksler som veksler én til én, og restvarmen vil spisses med fjernvarme, forklarer Kofler.

Utvider sesongen

Badet har vært stengt siden 2024, men rehabiliteringen er først i praksis i gang nå, to år etter.

De ivrige er nødt til å vente til badet åpner i 2028 med å ta seg en svømmetur i sola.

Anbudsrunden ble avlyst fordi ingen entreprenører mente jobben lot seg gjøre innenfor den opprinnelige styringsrammen på 386 millioner kroner.

En ny utlysning høsten 2025 endte med at Håndverkskompaniet fikk oppdraget med en kostnadsramme på 457 millioner kroner. Da er rehabilitering av hovedinngangen og driftsbygningen tatt ut av bestillingen. Disse vil pusses opp i et annet prosjekt.

Til glede for bade-entusiaster skal sesongen utvides, og etter rehabiliteringen vil badet holde åpent fra mars til oktober.