fra forskning

Naturhistorisk museum har fått Norges første ekte dinosaurskjelett

Gaven kostet 900.000 euro og er den første hele, ekte dinosauren i museets samling.

Hadrosaurene har fått navnet etter det brede nebbet de hadde som snute. De kalles også andenebbøgle.
Hadrosaurene har fått navnet etter det brede nebbet de hadde som snute. De kalles også andenebbøgle.

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

– Sparebankstiftelsen DNB ringte og spurte om vi hadde lyst på en dinosaur, forteller professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum, Jørn Hurum.

Slik begynte historien om den spesielle gaven. Museet har samarbeidet med stiftelsen om utstillinger og samlinger tidligere, men det er første gang de tar initiativ til en gave i denne størrelsesordenen, ifølge Hurum. Dinosauren vil være eid av Sparebankstiftelsen DNB, men permanent utstilt ved Naturhistorisk museum i Oslo.

I kjølvannet av henvendelsen begynte Hurum å undersøke hva slags dinosaurer som kunne passe:

– Det måtte være en planteeter, for vi har allerede kjøttetere. Den måtte kunne matche Tyrannosaurus rex'en, forklarer han.

Valget falt på Zelda

Skjelettet skal monteres på en stålkonstruksjon som lages i Italia. Foto: Zoic srl- Trieste
Skjelettet skal monteres på en stålkonstruksjon som lages i Italia.

Så hvilke store planteetere var tilgjengelige? Valget falt på Zelda, en hadrosaur av arten Hypacrosaurus stebingeri. Zelda er syv og en halv meter lang og tre meter høy. Navnet på arten kan oversettes til nesten den høyeste øglen fordi den er nesten like stor som en Tyrannosaurus rex. Før de kunne være sikre på salget, måtte de måle opp å se at det faktisk er plass til den.

– Det skal gå, men vi må nok bygge litt om, sier Hurum.

Skjelettet til Zelda er 70 prosent komplett. Delene som mangler, er rekonstruert fra andre dinosaurer av samme art. For øyeblikket befinner Zelda seg i Italia, der det blir konstruert et stålskjelett som skal holde henne oppe.

– Hva vet vi om Zelda?

– Skjelettet er 74 millioner år gammelt. Det er fra et voksent individ. Vi vet ikke sikkert om det er en hann eller en hunn, men den ble funnet sammen med et mindre individ, så kanskje hun kunne være en mamma, forteller Hurum.

Tilgjengelig for publikum til sommeren 2024

Zelda levde i det som i dag er Nord-Amerika, i Montana. Denne arten la egg i det som tilsvarer fuglefjell, eller dinosaurfjell. Ettersom denne dinosaurslekten la eggene sine i reder, er det kjent mange ulike vekststadier av dem, fra de er klekket til det største individet på ti meter.

– Dette gir oss mange muligheter å fortelle historier om disse dinosaurene, mener Hurum.

Han gleder seg til å vise fram den nye dinosauren for publikum. Trolig i løpet av juni 2024.

– Dette er den flotteste julegaven vi kunne ønske oss, og det vil bli en skikkelig publikumsmagnet.

Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no

Powered by Labrador CMS