Aasland to år etter Fosen-dommen: – Det er ingen frister

Det er varslet nye aksjoner i Oslo onsdag – på dagen to år etter at Høyesterett slo fast at konsesjonene til to vindparker på Fosen bryter med menneskerettighetene til de samiske reindriftseierne i området.

Fortsatt er det ikke gjort fysiske tiltak for å løse situasjonen. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker nå at det er fare for nye menneskerettighetsbrudd på Fosen, dersom det ikke kommer en løsning i saken snart.

Staten har en egen plikt til å reparere pågående brudd. Dersom det ikke gjøres, fører det til en ny krenkelse, ifølge NIM.

– Dette med reparasjon er en selvstendig søyle i menneskerettsvernet, det er grunnleggende. Og nå er det gått to år siden dommen, sier direktør Adele Matheson Mestad i NIM til TU.

– Kan bryte reparasjonsplikten

NIM har sendt et brev til Statsministeren, hvor de påpeker at de forholdene Høyesterett fant at utgjorde brudd på menneskerettigheter i oktober 2021, fortsatt ikke har opphørt. Vindkraftanleggene driftes som tidligere, uten modifikasjoner. Dette betyr at menneskerettighetsbruddet ikke er avsluttet.

Dermed står også reparasjonsplikten i fare for å bli brutt, sier Mestad.

– Når et brudd på menneskerettighetene forekommer, har staten en plikt til å reparere. En lovlig tilstand må gjenopprettes. I dette tilfellet må tiltakene gjøre at man kommer under den relevante rettslige terskelen som er «vesentlig negative konsekvenser» for reindriften.

– Hvor lang tid må det gå før man kan si at reparasjonsplikten er brutt?

– Det er vanskelig å si, for dette er en veldig uvanlig situasjon. Det normale er jo at man reparerer når man har et menneskerettsbrudd. Så vi har ikke noen presedens på dette i norsk kontekst.

– Dette er også noe vi har påpekt faren for før. Men nå har det gått enda mer tid uten løsning. Det gjør det verre, legger hun til.

Mestad påpeker at Norge har vært et foregangsland på urfolksrettigheter og at det var en stor seier for urfolksvernet da dommen kom, også i andre land hvor dette vernet stadig utfordres.

– Men det slår tilbake når vi ikke følger opp, og dette har også fått oppmerksomhet internasjonalt. Norge får kritikk fra FNs permanente forum for urfolksspørsmål for ikke å ha fulgt opp dommen, poengterer hun.

Vil evaluere departementets rolle

NIM skriver i brevet at de opplever at de samiske miljøenes tillit til regjeringen er tynnslitt.

– Reindriften stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem. Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vinner i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp.

NIM ber derfor om at det vurderes en uavhengig evaluering av departementets rolle i saken.

– Vi må evaluere for å lære, finne ut av hva som gikk galt her, sånn at det ikke kan skje igjen. Det grønne skiftet vil fremover kreve store omveltninger og da er det viktig å ha smidige prosesser, som også kan ivareta grunnleggende rettigheter, som urfolks rettigheter. Dette er også avgjørende for å gjenopprette tillit, sier Mestad.

Som TU tidligere har skrevet, er det en rekke konflikter mellom næringsliv og samiske interesser som venter etter Fosen-saken.

Mestad påpeker at det er åpenbart at det vil være store interessemotsetninger.

– Men vi kan for eksempel gjøre noe med skjevheten i styrkeforholdet, som har vært veldig tydelig i Fosen-saken. Her er Olje- og energidepartementet (OED) inne på vindkraftens side, som gjør at to samiske familier møter både store vindkraftselskap og staten i retten og i forhandlinger.

Vil ikke sette tidsfrist

– Jeg forstår at NIM er opptatt av å løse saken så raskt som mulig. Men vi må gjøre det innen rammene som er satt, og i dialog med partene som er involvert, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i et møte med pressen mandag.

I mai satte departementet inn riksmekler Mats Ruland for å mekle mellom partene i Fosen-saken. Regjeringen la da sitt eget spor med kunnskapsinnhenting og nytt vedtak etter forvaltningsloven på is.

– Jeg har ikke tenkt å stresse meklingen, selv om mange mener det. Det skal være en god avtale som reindrifta på Fosen kan stå inne for. Og for så vidt selskapene.

– Det er ingen frister, det er meklingsteamet som avgjør. Det avgjørende er hvordan de vurderer situasjonen, eller om en av partene ikke vil mekle videre. Jeg tror både reindrifta, kraftselskapene, meklerne og vi er enige om å ikke bruke mer tid enn nødvendig. Men man bør bruke den tida som er nødvendig for å finne avtaler som kan inkludere alle hensyn på en best mulig måte, sier Aasland.

– Full riving er lite sannsynlig

På pressemøtet mandag fikk han spørsmål fra VG om det er et alternativ å rive noen av vindmøllene. Aasland svarer at justeringer «selvsagt er en mulighet», men er tydelig på én ting:

– Å rive to hele vindkraftanlegg, som er kravet fra demonstrantene, det ser jeg på som et lite sannsynlig utfall, både gjennom mekling og forvaltningsvedtak.

Aasland sier at hans inntrykk er at de som nå mekler, har fullt trykk på dette og ønske om å finne en løsning.

– Jeg vet ikke hva som er sagt i møtene, og jeg skal heller ikke vite alt. Men mitt inntrykk er at det er ekte, ærlige samtaler hvor de tar opp det som må til for å finne en løsning.

NIM skriver i brevet til regjeringen statene har plikt til å sørge for at konvensjonsbruddet opphører, og at statene rapporterer om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet innen 6 måneder. NIM viser til at det nå er gått 2 år siden Fosen-dommen.

– Vi har en plan for løsning, enten gjennom et nytt vedtak eller en omforent avtale. Når det gjelder tidsrommet i dette arbeidet: Hvis vi hadde sagt at man skal mekle i ti dager og så bruke hundre dager på nytt vedtak, hadde vi kanskje gjort utilbørlige feil mot ettertiden. At vi bruker tid på å få gode beslutninger til slutt, tror jeg er klokt, svarer Aasland.

Frykter ny runde i retten

Han presiserte flere ganger at Høyesterett ikke har sagt noe om hva som skal skje med vindmøllene.

Han holder også muligheten åpen for at departementet følger sitt opprinnelige spor med å gjennomføre en ny kunnskapsinnheting og fatte et nytt vedtak etter forvaltningsloven.

Hvis staten velger å fatte et nytt vedtak, uten at reineierne er enige i at tiltakene er gode nok, kan reineierne eventuelt klage det inn på nytt.

– Når vi kommer med avbøtende tiltak må vi ikke ligge akkurat på grensa, så vi på nytt kommer i en situasjon hvor menneskerettighetene brytes. Vi må være på den trygge sida, sånn at vi ikke kommer i en situasjon hvor de har ulemper og at deres menneskerettigheter brytes, sier Aasland.

– Hvis vi satte oss ned og fattet nytt forvaltningsvedtak som vi mente var riktig... Den eneste sikre veien som ikke ender på nytt i rettssystemet, er å finne en samlet løsning, sier Aasland.

Anmeldt til Økokrim

Samtidig som det pågår mekling mellom partene i saken, har Nord-Fosen siida anmeldt eierne av Roan vindkraftverk til Økokrim, fordi de mener de har hatt ulovlige inntekter fra vindkraftverkene i de to årene siden Fosen-dommen kom.

Det er også mulig for reineierne å begjære midlertidig forføyning for å stanse produksjonen frem til det er en løsning i saken.

Politiadvokat Ida Sletsjøe i Økokrim opplyser til TU at anmeldelsen fortsatt er til vurdering og at Økokrim foreløpig ikke har tatt en avgjørelse på om de vil etterforske saken.