Forsvarets mest ettertraktede studenter

– Hvis jeg skal sette én ting på ønskelista mi, så er det flere med realfagsbakgrunn som kan gå inn i ingeniørutdanningene våre.

Det sier generalmajor og rektor ved Forsvarets høgskole Dag Rist Aamoth.

Under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) tilbringer kandidatene en uke i felt, hvor de testes i opptil 12 timer om dagen.

De vet sjelden hva som venter, og kan når som helst bli vekket til nye oppdrag i løpet av natten.

To av dem som kom gjennom nåløyet for to år siden, er Adam og Daniel.

Nå går de andre året på den ettertraktede Cyberingeniørutdanningen.

– Det er en tung utdanning, men skolen har så stort fokus på å få alle gjennom. De bryr seg om folka de har der, forteller Adam.

Daniel legger til:

– Det beste for meg er miljøet, jeg kunne ikke tenkt meg å være noe annet sted. Flertallet av kullet over gråt på avslutningen sin.

En annerledes ingeniørutdanning

Cyberingeniørutdanningen er både en ingeniørutdanning, en soldatutdanning og en lederutdanning.

Hverdagen består av undervisning fra åtte til halv fire, egenstudier, trening og militære øvelser. Enkelte semestre er komprimert til åtte eller tolv uker for å gi plass til lengre øvelser og Forsvarets befalsutdanning.

Arbeidsbelastningen er derfor høy.

Til gjengjeld har kadettene er rekke fordeler. De får dekket bolig, mat, lege, tannlege og hjemreiser. I tillegg mottar de et stipend.

Når de har fullført utdanningen sin venter tre års plikttjeneste.

For kadetten Adam var nettopp det en viktig grunn til å søke.

– Vi har tre pliktår etter utdanningen vår, men det ser vi egentlig på som betalt relevant erfaring. Da har du allerede en grunnerfaring som mange ofte sliter med å skaffe seg for å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Kampen om de skarpeste hodene

Og her er ligger kjernen i forsvarets dilemma. Cyberingeniører er blant de mest ettertraktede ingeniørene også i det private arbeidsmarkedet. Mange lokkes av høyere lønn og større valgfrihet enn staten kan tilby.

Samtidig er behovet i Forsvaret enormt.

Cyberingeniørene har en kritisk funksjon og sørger for at Forsvarets stadig mer avanserte teknologi kan kommunisere med hverandre.

– Det hjelper ikke å investere i nye F-35-kampfly, ubåter eller fartøy hvis de ikke kan snakke sammen og utveksle informasjon med bakkestyrkene. Cyberingeniørene binder alle delene av Forsvaret sammen, sier sjef for Cyberingeniørskolen Silje Nythun.

Antall studieplasser har økt med 25 prosent siden 2024, men det dekker fortsatt ikke behovet.

– Det er et stort behov i Forsvaret for cyberingeniører, tilnærmet dobbelt av det vi produserer. De er veldig kompetente, de vi utdanner. Kunsten for oss blir å klare å beholde dem.

– Hvordan skal dere klare å beholde dem når de er så ettertraktet i det private?

– Det er kjempevanskelig. Vi er Forsvaret. Vi jobber i staten. Så det er begrenset hva vi kan tilby.

– Det er viktig at de ikke blir tatt for gitt, eller satt til å gjøre oppgaver som de er overkvalifisert for.

Mer enn en attraktiv utdanning

Likevel opplever Nythun at stadig flere som forlater Forsvaret kommer tilbake senere.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har gjort at flere ønsker å bidra.

Krig i Ukraina og økt uro i Europa får flere til å tenke over hva det vil si å bli en del av Forsvaret.

Det økte alvoret merkes også blant årets søkere.

– Du kommer ikke inn hit bare for å få en spennende utdanning. Det er et alvorlig valg, det er et verdivalg, avslutter sjefen for Forsvarets høgskole Aamoth.

Årets resultat og opptak til Forsvarets utdanninger offentliggjøres 9. juli.