Dystre tall for Forsvaret: 73 av 97 investeringsprosjekter forsinket

Frem til 2036 skal det brukes et sted mellom 1624 og 1635 milliarder kroner på forsvar. Ubåter, fregatter, stridsvogner og langtrekkende presisjonsild er noen av investeringene som har fått mye omtale.

FFI anslo i fjor at det manglet 78 milliarder kroner for å kunne gjennomføre langtidsplanen i 12-årsperioden. Dette var før ubåtutgiftene steg fra 53 til nær 100 mrd. kroner.

I årene som kommer skal investeringsvolumet dessuten ytterligere opp. Økningen kommer på toppen av et allerede rekordhøyt investeringsnivå i forsvarssektoren, som er mer enn doblet de siste ti årene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til opprustningsgalopp i Europa. Og det haster. Også i langstidsplanen pekes det på viktigheten av at materiell leveres når det skal.

Men historien viser at forsinkelser er utbredt når det gjelder investeringer i forsvarsmateriell. Det betyr både økte kostnader og redusert operativ evne.

Nå har to FFI-forskere undersøkt hvorfor disse forsinkelsene oppstår. I en fersk rapport har de sett på investeringsprosjekter i perioden 2023-2025:

Av 97 analyserte prosjekter, var 73 forsinket. Det tilsvarer 75 prosent. Den gjennomsnittlige forsinkelsen var på 399 dager.

En utfordring over tid

– Forsinkelser har dessverre vært en utfordring i materiellprosjekter i forsvarssektoren over tid. Vi har i tidligere studier argumentert for at dette er normalsituasjonen, sier FFI-forsker Frida Waage Prebensen til TU.

Hun har skrevet rapporten sammen med kollega og sjefforsker Jan Erik Voldhaug. FFI-forskerne kaller økningen i investeringsvolumet fremover «en åpenbar utfordring».

I 2024 gransket også Riksrevisjonen gjennomføringen av investeringer i forsvarssektoren. De landet på sitt sterkeste kritikknivå og oppsummerte slik:

«Det tar altfor lang tid før investeringer i nytt forsvarsmateriell gir operativ effekt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det alvorlig. Det er en forutsetning for å nå ambisjonene i den nye langtidsplanen at forsvarssektoren evner å anskaffe nytt materiell raskere.»

– Vil flere investeringer øke risikoen for forsinkelser?

– Alt likt, er det selvfølgelig en risiko for at flere investeringer vil medføre flere forsinkelser. Sektoren har imidlertid gjort flere tiltak for å øke gjennomføringsevnen, sier Prebensen.

Flere av tiltakene

er beskrevet i en stortingsmelding. Blant annet har forsvarssjefen og FMA fått utvidet ansvar.

Hvorfor blir det forsinkelser?

Forskerne har funnet to hovedårsaker. Den ene ligger hos Forsvarsmateriell (FMA), som har ansvaret for å anskaffe og avhende alt av materiell og tjenester til Forsvaret.

– Vi finner at FMA har behov for tilgang på flere personellressurser og mer kompetanse, sier Prebensen.

FMA har rett og slett ikke nok folk til å håndtere økt aktivitet. Forskerne argumenterer også for at ressursene FMA allerede har, kan utnyttes bedre.

– Dette handler særlig om å i større grad enn i dag analysere og planlegge egen evne til å gjennomføre prosjekter i henhold til tidsrammer, sier Voldhaug, og peker på at også dialogen mellom FMA og Forsvaret bør forbedres.

Den andre hovedårsaken er leverandørforsinkelser: Lange ledetider, råvaremangel og forstyrrelser i forsyningskjedene. I tillegg har økt etterspørsel etter forsvarmateriell de siste årene forsterket problemet.

Men det finnes også her ting sektoren selv kan påvirke.

I rapporten peker forskerne på at «overspesifisering av krav i prosjektene gjør det vanskelig å velge hyllevare fremfor å utvikle særnorske løsninger».

De anbefaler derfor Forsvaret å stille mer nøkterne krav. De skriver også at bedre kommunikasjon med leverandørene kan redusere forsinkelser.

FMA bygger kapasitet

– Dette er forhold vi kjenner igjen, skriver FMA-pressevakt Per Erlien Dalløkken i en e-post til TU.

Ifølge Dalløkken har FMA i styringsdialogen med Forsvarsdepartementet løftet behovet for å øke antall ansatte.

– Vi arbeider med å beholde medarbeidere, styrke rekrutteringen og å utnytte kompetansen vi allerede har bedre.

I dag er det omtrent 1480 årsverk i FMA. Planen er at det skal bli betydelig flere i 2026.

– Forsvarssektoren gjennomfører nå den største oppbygningen i nyere tid, og FMA er i en fase der vi bygger kapasitet, skriver Dalløkken.

Sandvik: – Har tatt grep

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier til TU at regjeringen har tatt grep for å sikre at investeringene blir levert til rett tid slik at Norges forsvarsevne raskt økes i tråd med langtidsplanen.

– Forsvarsmateriell har i 2026 fått en økt bevilgning på om lag 500 millioner kroner sammenlignet med statsbudsjettet for 2024 for å styrke anskaffelsesevnen innenfor både materiellinvesteringer og driftsanskaffelser.

Departementet følger FMA opp tett. Både når det gjelder at nytt materiell kommer til rett tid, og hvordan FMA jobber for å unngå forsinkelser, ifølge Sandvik.

For å redusere utfordringen med lange ledetider og forsinkelser hos leverandørene, legger regjeringen nå blant annet vekt på strategisk samarbeid med industrien.

– I tillegg kjøper vi mer ferdigutviklet materiell, såkalt hyllevare, sier ministeren.

Dalløkken i FMA sier at de nå jobber med en dreining fra detaljerte brukerkrav til tydeligere behovs- og funksjonskrav, noe som vil gi større fleksibilitet.

– Samtidig gir vi råd til Forsvaret, blant annet ved å synliggjøre muligheter og begrensninger i markedet, og peker på når operative krav kan bli kostnads- eller tidsdrivende og redusere muligheten for å kjøpe hyllevare.

Dialogen mellom FMA og Forsvarsstaben er tett og løpende, skriver Dalløkken.

– Og helt avgjørende for å lykkes med investeringene.