– Vi kommer til å svare med en formidabel militær evne

I teorien var det en brigade som ble opprettet for ett år siden, men Finnmarksbrigaden var et stykke unna å faktisk være det.

De ferskeste tilskuddene av avdelinger gjør at brigader John Olav Fuglem nå leder en brigadestyrke i landets nordligste fylke.

Det er nemlig helt avgjørende avdelinger som nå er etablert:

ARTILLERIBATALJON: K9-skyts er på plass i ekspressfart, noe som gjør at brigaden kan treffe mål på rundt 40 kilometers avstand.

KAMPLUFTVERNBATTERI: I fjor kom bærbart luftvern i form av Piorun, og på sikt kommer lagdelt luftvern - enten Nasams eller Nomad. I tillegg blir det pansrede vogner med mobilt luftvern.

SAMBANDSKOMPANI: Denne avdelingen gjør at enheter kan kommunisere sammen og at brigaden kan koble seg på blant annet Sjøforsvarets og Luftforsvarets kapasiteter.

Fuglem sier at de tre avdelingene gjør at brigaden kan knytte til seg fly, skip og allierte, i tillegg til å ha luftvern og evnen til å angripe mål på 40 kilometers avstand.

– Brigaden min er ikke bare tre avdelinger større, den er ganske mye større. Vi begynner å snakke et system som bindes sammen, sier brigaderen.

I fjor var det 280 ansatte og 900 vernepliktige. Nå er det 350 ansatte og nesten 1000 vernepliktige i den ett år gamle brigaden.

Fornøyd statsråd

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) var til stede da landforsvaret ble til brigade i fjor, og han var også i Finnmark denne gangen.

– Veldig bra, og jeg er veldig imponert. Det er stort tempo, sier Sandvik om forvandlingen på dette året.

Han sier det haster med å bygge opp Finnmarksbrigaden.

– Her er de spisse endene. Her må vi bygge opp raskt for å ha avskrekkende evne, sier forsvarsministeren.

Brigadesjefen merker at de blir prioritert.

– Jeg tror man kan se at vi leverer, så her får de «bang for the bucks». Jeg tror vi leverer bra – det er viktig at det er her det skjer.

– Alta er viktig

Før sommeren leverte Hæren en såkalt konseptvalgutredning, med sin anbefaling om hvordan brigaden bør se ut i fremtiden.

– Én ting er sikkert, det blir ikke slik som vi anbefaler der. Vi skal utvikle planen etter hvert, sier Fuglem.

Det som det kanskje var knyttet mest spenning rundt, var om brigaden skal etablere seg i Alta. Det ble ikke i denne omgangen. Brigaden skal holde seg i Porsanger og ved grensa i Sør-Varanger.

– Det er et økonomisk spørsmål. Sjef Hæren har fått en sum for å bygge opp en brigade, og han skal bygge ganske mye annet. Det er satt av penger til disse to plassene og ikke til Alta. Hvis man skal gjøre noe med Alta, vil det påføre en ganske stor kostnad, forklarer Fuglem.

Alta er en såkalt Hær-kommune sammen med andre kommuner som er vertsskap for Hæren. Fuglem sier at det kommer til å bli en logstikkhub og en inngangsport for allierte i Finnmark.

– Alta er fortsatt like viktig. Det er viktig for meg, men det er viktigere for Hæren, og for forsvaret av Norge er det ekstremt viktig. Det er farlig å gjette, men jeg er ganske sikker på at det kommer til å skje noe der.

Det ble også klart at Hæren ønsker å bruke de snart 40 år gamle Leopard-vognene som er i ferd med å erstattes av nye.

Selv om de eldes, er det etter Hærens syn bedre å bruke dem enn å la dem bli spiker.

– De er slitne og kommer til å bli dårlige. Så vi kommer ikke til å bruke dem så altfor mye i trening og opptrening. De kommer til å stå, og så vil de være vår slagmaskin når vi virkelig trenger dem.

– For oss er det en kjempekapasitet som vi skal bruke. Men vi skal bruke den med forsiktighet i øving og trening. Når vi virkelig trenger den, skal vi ta den frem.

– Knusende ro

Etableringen av Finnmarksbrigaden har generert interesse fra både allierte og naboen i øst – Russland.

Lenge før brigaden faktisk var en brigade i praksis, protesterte russerne. Det er ikke utenkelig at det kommer flere reaksjoner.

– Vi gir bare en beskjed: Vi truer ingen, men vi kommer til å svare med en formidabel militær evne hvis de tenker på å angripe eller true oss. Det er det vi viser gjennom det vi bygger nå, sier forsvarsminister Tore Sandvik.

– Så at Russland har retorikk knyttet til det, tar jeg med knusende ro. Men de skal være veldig trygge på at vi ikke bare har evne til å avskrekke, men også til å reagere, sier Sandvik.

Brigadesjef Fuglem mener Norge må bruke samme fordel som ukrainerne har gjort. Han mener at krig vil handle om folk og vilje.

– Hvis vi hadde lagt sammen Ukrainas styrke med russerens styrke, kunne Ukraina lagt ned med en gang. Men fordi de har en annen type vilje, smartness og tenkemåte, klarer de seg.

– Vi må bruke den viljen og kompetansen vi har for å stå imot og ikke være redd for å bry oss om risiko og tap, sier Fuglem.

Tusen flere

Selv om det er ganske håndfaste planer, er brigadesjefen tydelig overfor avdelingsledere om at de må være forberedt på store endringer i takt med utviklingen.

– Plutselig kan det være at vi lager en angrepsdroneavdeling i stedet for å bruke K9. Det kan være at i stedet for beltevogn, som er et relé på en fjelltopp, er det en drone som flyr opp ting. Kanskje vi får ti ubemannede kjøretøy som transporterer syke og skadde, sier Fuglem.

– Vi må være med på utviklingen, og vi må evne å bruke nye ting, sier Fuglem tydelig.

De 350 ansatte og nesten 1000 vernepliktige som er i brigaden nå, skal til slutt bli 750 ansatte og 1550 vernepliktige.

– Vi jobber hver dag med å få det fra ord til handling. Så det vil nok gå i bølgedaler hvordan vi klarer å bygge opp. Akkurat nå er vi i rute, og det ser veldig bra ut, sier brigaderen.

Dette er utfordringen

Utfordringen handler om boliger til ansatte og kaserner til vernepliktige. Det er det største hinderet for å bygge fort nok.

Akkurat nå er situasjonen holdbar, men det tar rundt to år å bygge tak over hodet for soldatene.

Det er noe Fuglem absolutt må ha på plass.

– Jeg har vært ganske tydelig på at jeg kan akseptere at jeg tar imot materiell i avdelingen uten at jeg har vedlikeholdshaller eller lagerplass. Men jeg kan ikke ta imot personell som ikke har gode boforhold. Da venter vi på oppbyggingen, eller at andre får det før meg.

Etter hvert kommer også etterretnings-, ingeniør-, logistikk-, militærpoliti- og sanitetskompani.

Fuglem sier de har prioritert, og de ser at det er vilje i Hæren til å pushe på mest mulig til Finnmarksbrigaden.

– Situasjonen er alvorlig. Det er rolig på grensene nå, men det kan fort endre seg, understreker han.