Varselet mot Forsvarsbygg-sjefen: «Påstander om at du har opptrådt uakseptabelt»

I rettssal 257 i Oslo tingrett går denne uken en svært sjelden arbeidsrettsak. Saksøker er Thorbjørn Thoresen, tidligere direktør for Forsvarsbygg. Motparten er arbeidsgiveren Forsvarsdepartementet.

Thoresen har ledet Forsvarsbygg siden 2016. I fjor høst fikk han permisjon på grunn av en varslingssak mot ham. I februar, under permisjonen, ble han så omplassert fra direktørstillingen.

I retten ble det mandag lagt frem helt nye opplysninger om hva som skjedde i kulissene før han ble fjernet fra direktørjobben i vinter:

«Det er fremkommet en rekke påstander om at du har opptrådt uakseptabelt ovenfor dine underordnede i flere situasjoner», skrev departementsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet i en e-post til Thoresen i september i fjor høst.

Thoresen ble da for første gang informert om varslingssaken mot ham, der første varsel hadde kommet inn i juni.

Det endte med at Thoresen signerte en avtale om permisjon. «Under utilbørlig press», skrev advokaten hans senere.

Thoresen er ikke er enig i Forsvarsdepartementets vurdering av varslingssaken.

– Nevner ikke rammeavtalene

Da Forsvarsdepartementet omplasserte Thoresen i februar, var begrunnelsen at han ikke oppnådde avtalte krav til resultater. Overforbruk på en rekke rammeavtaler, som Forsvarsdepartementet mener skjedde bevisst, var sentralt.

Thoresens advokat forsøkte i retten mandag å tegne opp et bilde av at rammeavtalene tidligere ikke hadde vært noe tema, men at dette først kom på bordet etter oppslag i Dagens Næringsliv.

– Arbeidsgiver nevner ikke rammeavtalene her med et ord, sa Thoresens advokat om en e-post fra departementet om hans arbeidsforhold i januar.

Kort tid etter e-posten, 6. januar, publiserte Dagens Næringsliv en artikkel der det kom frem at det hadde skjedd bevisste overskridelser av rammeavtaler.

– Det som fremkommer i denne artikkelen er helt ukjent for Thoresen, sa advokaten hans i retten.

Klausen har tidligere argumentert med at Forsvarsdepartementet ville finne en syndebukk.

Thoresen forsøkte en rekke ganger å få innsyn i varslingssaken. Først to dager etter DN-oppslaget fikk han kjennskap til hva den graderte rapporten konkluderte med:

– Varslingsenheten konkluderte med at noen av topplederne i Thoresens ledergruppe hadde hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø under Thoresens ledelse, sa advokaten hans i retten.

Hvem som hadde varslet og hvem som hadde hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø, fremkom ikke. Da undersøkelsene i varslingssaken var ferdig, mente Thoresen at han burde kunne avslutte permisjonen og få komme tilbake til direktørjobben.

– Nå hadde Thoresen fått innsikt i varslingsrapporten, og han var nå klar til å brette opp ermene, sa Klausen.

Det skjedde ikke.

I begynnelsen av februar blir han innkalt til en personalsamtale, der departementsråd Frede Hermansen innleder med at det ikke lenger er tillit til Thoresen som etatsleder.

I en protokoll fra prosessen kommer det frem at departementet mener håndteringen av rammeavtalene har «medført risiko og konsekvenser for forsvarsevnen».

– Det er ganske store ord, sa Klausen i retten.

Først 5. mars blir det offentlig kjent at Thoresen var omplassert.

Ikke vanlig sak

– Denne saken er ikke en vanlig stillingsvernsak, sa Klausen i retten.

Domstolene har ikke tidligere tatt stilling til hvor mye handlingsrom staten har for å flytte på ledere som har lederlønnkontrakt, ifølge henne.

Helt sentralt i saken er statsansattelovens bestemmelse om at ledere kan omplasseres i tilfeller der «avtalefestede krav til resultater ikke innfris».

– Det er ingen uenighet mellom partene om at staten har hjemmel til å omplassere en leder dersom vilkårene er oppfylt, sa Klausen i retten.

Men vilkårene for dette var langt fra på plass, ifølge advokaten:

I retten viste Klausen frem Thoresens siste arbeidskontrakt, som viser til at stillings- og resultatkrav skulle vært vedlagt.

Hun viste til at kravene til oppnåelse av resultater skulle vært vurdert en gang i året. Uten at dette skjedde, ifølge henne.

Uenige om møte skjedde

Advokat Ingrid Skog Hauge fra Regjeringsadvokaten la så frem et annet bilde. Forsvarsdepartemenet mener at rammeavtalene ikke var noe som ble tatt frem i siste liten.

Hauge brukte en del tid i på rammeavtalene, og viste blant annet til Riksrevisjonens undersøkelser fra 2024, som konkluderte med at etater i forsvarssektoren ikke etterlever systemer og rutiner i samsvar med anskaffelsesregelverket.

Den største overskridelsen gjelder prosjektering av ny ubåtbase på Haakonsvern. Avtalen med Multiconsult var på 150 millioner kroner, men er overskredet med omtrent 258 millioner kroner, har det tidligere kommet frem i forsvarsministerens svar til Stortinget.

Thoresen har hevdet han ikke kjente til de overtrukne rammeavtalene.

Hauge viste i retten til dialog med to avdelingsdirektører som et argument for at Thoresen var kjent med at Multiconsult-avtalen var overskredet med betydelig beløp.

Et møte datert til 27. juni 2024 er det uenighet om faktisk fant sted. Her skal overtrekk på Multiconsult-avtalen ha vært tema. Advokat Hauge trakk frem blant annet sms-utveksling som tyder på at det ble avholdt, men Thoresen bestrider dette.

– Staten vil gjøre det gjeldende at Thoresen var kjent med at Multiconsult-avtalen var overskredet med betydelig beløp, og at det var en problemstilling om man skulle fortsette med avtalen eller ikke, og at han var kjent med og med på beslutningen om å fortsette å gjøre avrop på den avtalen, sa Hauge i retten.

– Trakassering

Regjeringsadvokaten gikk også inn på varslingssaken i innledningsforedraget sitt. Hun presiserte at den ikke er begrunnelsen for omplasseringen, det er rammeavtalesaken.

– Men varslingssaken har hatt betydning for tidspunktet for iverksettelsen av omplasseringen, la Hauge til.

Hun fortalte konklusjonen i varslingssaken var at Thoresen «ved flere anledninger hadde opptrådt utilbørlig og i strid med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø overfor åtte ansatte, i tillegg til trakassering overfor to av dem».

– Internrevisjonen fant at det ikke var hensiktsmessig med å legge oppgaven med å gjenopprette forsvarlig arbeidsmiljø til Thoresen, sa Hauge i retten.

Saken fortsetter mandag ettermiddag med Thoresens forklaring. Tirsdag morgen skal sittende statsråd Tore O. Sandvik vitne i retten.

Rettelse: TU skrev at det er uenighet om et møte datert 27. juni 2026 fant sted. Korrekt dato er 27. juni 2024. Rettet 15.00.