USAs marine tester laservåpen

Den amerikanske marinen gjennomførte i 2024 tester med laservåpen om bord destroyeren USS Preble.

Dette var første gang U.S. Navys system kalt Helios ble testet på et skip mot et flyvende mål. Testen omfattet nedskyting av en drone, og ble omtalt i en årsrapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet, skriver Naval News, og budsjettdokumenter ser ut til å legge opp til at laservåpenet skal testes mot kryssermissiler i 2025.

Helios er utviklet av Lockheed Martin, og har som mål å kunne ødelegge eller sette droner, små båter og missiler ut av spill. Systemet skal også kunne blende og forstyrre fiendtlige overvåkningssystemer.

Det er ikke kjent når eller hvor testingen fant sted.

Dette er det første taktiske laservåpensystemet som integreres på eksisterende marinefartøyer og kampsystemene om bord. Det kombinerer ifølge Lockheed Martin flere høyeffekts fiberlasere for å ta ut en effekt på 60 kilowatt eller mer.

Den amerikanske marinen har allerede lasersystemer designet for å blende fiendtlige sensorer på flere av sine destroyere. Dette kalles Odin, og er i operativ bruk.

Det er også installert et 150 kilowatts laservåpen for demonstrasjon om bord på et amerikansk transportskip, skriver Navy Times.

Flere tester laservåpen

Tilsvarende systemer som Helios er under uttesting av den britiske marinen. Deres Dragonfire skal etter planen rulles ut i 2027, og skal ha en pris per skudd på under 10 pund, mot hundretusener til millioner av kroner for missiler.

Det er USA og Israel som har kommet lengst i utviklingen av laservåpen, men det er fremdeles et stykke igjen til slike våpen blir tatt i bruk operasjonelt. Så langt er Helios bare installert på én destroyer.

– Helios er ikke et anskaffelsesprosjekt, men fremdeles et utviklingsprosjekt. Nå er det under en mer operativ ledelse, og systemet er integrert i kampsystemet på destroyeren, sier Espen Lippert, prosjektansvarlig for laserforskning ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Sju andre destroyere er klargjort for å kunne ta imot det samme systemet. Systemet er dermed forholdsvis nær operativ status.

Lippert trekker frem Israelske Rafaels Iron Beam som et annet tilsvarende lasersystem som også nærmer seg operasjonell bruk. Dette har demonstrert bruk av laser på 100 kilowatt. Israel har planer om å rulle det ut i år.

Praktisk mot mål på kort rekkevidde

Lippert sier de praktiske utfordringene rundt laservåpen i stor grad er løst for systemer med moderat effekt, rundt 50 kilowatt, for anvendelsesområder hvor lang rekkevidde ikke er avgjørende.

– På kort rekkevidde kan man ta ut mål raskt, men antakeligvis ikke på avstander større enn to til tre kilometer, sier han.

Det viktigste argumentet for å ta i bruk slike våpen er pris per skudd. I prinsippet koster det ikke noe å skyte med et laservåpen, om man ser bort fra anskaffelse og vedlikehold. I tillegg er presisjonen høy.

– Det er enklere å ta ut små mål på stor avstand. Det er krevende å treffe en liten drone med en kanon på et par kilometers avstand, men ikke med en laser.

Selv om disse systemene er kostbare i dag tror Lippert at de vil bli billigere etter hvert. Helios har også tilleggsfunksjoner utover å blende sensorer på missiler og farkoster.

– Det har et veldig høyoppløst kamera integrert. Det er en sensor som også er nyttig til overvåkning og identifikasjon.

Tror mottiltak vil komme

– Er det en risiko for at slike systemer kan settes ut med enkle mottiltak?

– En drone med aluminiumsfolie vil ikke gjøre jobben. Men effektive mottiltak kan være billige. Det trengs ikke tung pansring, bare noe som reflekterer effektivt og tåler høy temperatur, sier han.

Men det vil typisk være metall, som samtidig vil ha innvirkning på hvor enkelt det er å oppdage en drone på radar.

– Det er en prinsipiell bekymring, og vil koste penger å utvikle. Men mottiltak er noe som kommer til å komme om laservåpen blir løsningen på droneutfordringene, sier Lippert.