forsvar

USAs marine deler Trumps ønske om større krigsskip

Det snakkes om USAs «gylne flåte», hvor «slagskipene» skal bringe frem de største våpnene.

U.S. Navy benytter i dag de gamle slagskipene mest som arena for ulike seremonier, men den amerikanske marinen har på nytt begynt å se behovet for større krigsskip. Bildet er fra en seremoni på slagskipet USS Missouri, som ligger som et eget minnesmerke ved Pearl Harbor på Hawaii.
U.S. Navy benytter i dag de gamle slagskipene mest som arena for ulike seremonier, men den amerikanske marinen har på nytt begynt å se behovet for større krigsskip. Bildet er fra en seremoni på slagskipet USS Missouri, som ligger som et eget minnesmerke ved Pearl Harbor på Hawaii. Foto: U.S. Navy

I begynnelsen av oktober fortalte USAs president, Donald Trump, at han mener at landet bør vurdere å ta i bruk slagskip igjen.

Det er en type enorme krigsskip som egentlig hører fortiden til. USA tok sine siste ut av tjeneste tidlig på 1990-tallet.

Det eneste skipet som er i nærheten er den 251 meter lange russiske slagkrysseren «Admiral Nakhimov». Denne skal nylig ha gjennomført sjøprøver etter å ha ligget til kai siden slutten av 1990-tallet. Skipet skal ha blitt modernisert over mange år og skal nå blant annet ha støtte for hypersoniske missiler.

Siden Trumps tale er det kommet frem flere opplysninger om hva Trumps slagskip-planer kan innebære. Det er også kommet frem at Trump ikke er alene om å ønske seg større krigsskip enn dagens kryssere og jagere – hangarskip og amfibiske landingsskip ikke medregnet.

«Golden Fleet»

Også høystående offiserer i den amerikanske marinen mener at større fartøyer kan være løsningen for å holde tritt med moderne trusler, skriver Wall Street Journal.

Det snakkes om en gyllen flåte, «Golden Fleet», bestående både virkelig store og små fartøyer. De mellomstore skipene i denne sammenhengen – slik som kryssere og jagere – vil fases ut.

Alt i alt skal det være snakk om å ha knapt 300 bemannede skip, i tillegg til et stort antall ubemannede.

De største skipene, slagskipene, ventes å ha et deplasement (vekt) på mellom 15.000 og 20.000 tonn. I dag er den ikke så vellykkede Zumwalt-klassen av jagere nesten oppe i den vektklassen, men ellers har de amerikanske jagerne og krysserne et deplasement på under 10.000 tonn.

Det har vært tenkt at den planlagte jagerklassen DDG(X) skal ha et deplasement på over 13.000 tonn, men det er uklart hvordan denne klassen passer inn i Golden Fleet-planene.

For de tyngste våpnene

De tidligere slagskipene var fartøyene som både hadde de største kanonene og den kraftigste pansringen.

Slagskipet USS Iowa (BB-61) fyrer av en full bredside med skipets tre 16-tommers kanonbatterier under en demonstrasjon av ildkraften i 1984. Foto: PH1Hilton/Defense Visual Information Center
Slagskipet USS Iowa (BB-61) fyrer av en full bredside med skipets tre 16-tommers kanonbatterier under en demonstrasjon av ildkraften i 1984.

Også de store skipene som nå diskuteres i USA er tiltenkt de kraftigste våpnene. Våpen som ikke egner seg for dagens skip. I Wall Street Journal-artikkelen nevnes spesielt svært langtrekkende missiler og hypersoniske missiler som er så store at de ikke passer inn i de vertikale utskytningsrampene på dagens fartøyer.

I tillegg vil et større skip kunne bringe med seg store mengder mindre missiler.

Mye av USAs fornyelse av militær kapasitet dreier seg for tiden om landets behov ved en eventuell konflikt i Stillehavet.

Det er ikke nevnt om morgensdagens slagskip også skal ha store kanoner.

Da TU skrev om Trumps slagskip-ønsker i oktober, sa orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen, at selv om granater til kanoner er billigere enn missiler, så må skipet komme seg ganske nærme målet for å kunne treffe det med kanonene.

Kostbart og langvarig

Analytikere er klare på at det å bygge en helt ny klasse marinefartøy er en langvarig og kostbar øvelse, skriver Breaking Defense.

De tre nevnte Zumwalt-jagerne er et eksempel på dette. De skal ha kostet mellom 35 og 45 milliarder kroner per skip, i tillegg til milliardene det kostet å designe og utvikle dem.

– De var ment å være liggende som et flytende arsenal for å kunne levere massiv ild over tid mot landmål. Konseptet var aldri særlig vellykket. De stoppet byggingen etter tre stykker, fortalte Strømmen til TU i oktober. Det var opprinnelig planlagt 32 slike skip.

USS Zumwalt, den første jageren i klassen med samme navn. Det skal totalt ha kostet 247 milliarder kroner å utvikle og bygge de tre skipene i klassen. Trump har uttrykt misnøye med utseende på disse skipene. Foto: U.S. Navy
USS Zumwalt, den første jageren i klassen med samme navn. Det skal totalt ha kostet 247 milliarder kroner å utvikle og bygge de tre skipene i klassen. Trump har uttrykt misnøye med utseende på disse skipene.

Strømmen avviste den gang ikke at Trump kanskje snakker om et helt nytt konsept for slagskip.

Hvor mye slike nye slagskip vil kunne komme til å koste, er analytikerne ikke helt enige om – alt fra 16 til 45 milliarder kroner er nevnt for det første skipet, og noe mindre for de neste. Men dette avhenger av svært mange faktorer, inkludert skipets størrelse og kompleksitet.

Skipsverft

Det diskuteres også om den nye slagskipene skal bygges i USA eller utlandet, og om hele skipet skal bygges på ett sted eller fordelt mellom flere verft. Da vil hvert verft bygge og teste enkelte moduler, som så settes sammen til det ferdige skipet hos en hovedleverandør.

Skroget til Type 26-fregattene som Storbritannia nå får bygget, og som Norge har bestilt, består av flere store moduler som bygges andre ulike verft rundt omkring i Storbritannia. Før de til slutt settes sammen ved BAE Systems' verft i Glasgow.

Ifølge analytikerne Breaking Defense har snakket med, er det bare to amerikanske verft som er aktuelle for et slikt oppdrag, Ingalls Shipbuilding i Mississippi og General Dynamics-eide Bath Iron Works i Maine.

Blant utenlandske alternativer er i alle fall Hanwha i Sør-Korea blitt nevnt av analytikere.

Powered by Labrador CMS