forsvar
Ukrainske styrker tar i bruk droner for å sette russiske posisjoner i brann
Viser hvor innovative ukrainerne er og peker på bruk norsk dronestrategi bør ta høyde for, mener droneekspert.
Den siste tiden har det dukket opp videoer av det som skal være droner som slipper en brennende substans over trelinjer i Ukraina.
Det er angivelig snakk om at dronene sender ut påtent termitt. Termitt er en blanding av et metalloksid og et metall som antennes. En vanlig variant av dette er jernrust og aluminium som ved antennelse starter en redoksreaksjon som utvikler svært høy temperatur – opp mot 3000 grader avhengig av termittblandingen.
Dette slippes så ned over trelinjer og skogsområder for å brenne ned trær og å påføre en fiende skade. Bruk av droner utstyrt med termitt er i seg selv ikke nytt. Det har tidligere blitt publisert videoer som skal vise angrep hvor droner har en ladning som antennes på såkalte kamikazedroner som samtidig ødelegges.
De nye videoene viser imidlertid at termitt helles fra dronene over et større område. De første videoene av disse dronene hevdes å stamme fra Ukrainas 60. mekaniserte brigade.
Andre avdelinger i det ukrainske forsvaret skal også ha tatt i bruk de samme metodene, vist frem i nyere videoer.
Teknologien gir økt dødelighet
– Dette bekrefter at teknologien gir enkle muligheter for økt dødelighet, sier overingeniør ved forskningsgruppen for droner og autonome systemer ved forskningsinstituttet Norce, Nils Håheim-Saers.
Han har bakgrunn fra Forsvaret, og har blant annet jobbet med utvikling og innovasjon i Hæren.
Han tror videoene viser droner med vanlige militære termittgranater. Disse utløses som andre granater ved at en hammer setter av ladningen øverst, men i stedet for å eksplodere brenner de ovenfra og ned. De brenner med rundt 2500 grader i inntil to minutter.
At det tilsynelatende slippes større mengder antent termitt skyldes trolig at dronene bærer flere granater samtidig, tror Håheim-Saers.
– Setter man disse opp-ned så brenner de oppover. Så må du skjerme multikopteret ved å ha stor nok avstand til granatene eller et egnet materiale som sørger for at termittreaksjonen fortsetter opp i multikopteret, sier han.
Han sier at holdere for slike granater er enkle å 3D-printe, og at det kan tenkes at holderne i seg selv ofres.
– Dette er imponerende, og veldig oppfinnsomt. Det viser hvor innovative ukrainerne er, sier Håheim-Saers.
Ukrainsk drone slipper termitt over skogsområde
Kan spare ammunisjon
Disse dronene kan overta den risikable jobben soldater med flammekastere utfører når skyttergraver skal ryddes, og de kan brukes i stedet for for eksempel artilleriammunisjon med hvitt fosfor. Håheim-Saers mener at denne bruken ikke nødvendigvis er et uttrykk for at Ukraina mangler slik ammunisjon.
– Dette er et uttrykk for at droner er tilgjengelig. Da kan de spare artilleriammunisjon. Og når ukrainerne er opptatt av å fortelle om dette, så er det for å vise frem noe de har lykkes med. Så jeg tolker dette som at de har funnet noe som kan erstatte artillerigranaten og flammekasteren, sier han.
Det har vært mye oppmerksomhet rundt bruken og utviklingen av droner etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. En del av denne utviklingen er det frivillige grupper som har stått for.
En nyere video viser for eksempel en FPV-drone (drone med kamera, styres av en operatør som ser på en skjerm) med det som ser ut til å være et automatvåpen. Den er utviklet av gruppen Wild Hornet.
En annen slik gruppe er Aerorozvidka, som har utviklet kampdronen R18. Denne ble utviklet for å kunne slippe eksplosiver, og var under utvikling før fullskalainvasjonen.
Mener norsk dronestrategi må se til Ukraina
Flere grupper finnes, men vi vet lite om dem, sier Håheim-Saers. Men han mener at det er viktig at norske myndigheter følger med. For det foregår rivende utvikling i bruken av droner på begge sider i Ukraina.
I forbindelse med Forsvarsløftet og langtidsplanen for Forsvaret har regjeringen fått bestilling på å lage en dronestrategi. Hvordan Forsvarsdepartementet skal skille den den militære luftfartsmyndigheten fra det militære flyselskapet og slik legge til rette for militær bruk av droner slik vi ser i Ukraina er ett av de viktigste spørsmålene en slik strategi må svare ut, mener Håheim-Saers.
Han mener at om russiske styrker skulle utfordre Forsvaret på norsk jord i kveld, vil de ha med seg erfaring om bruk av droneteknologi i Ukraina.
– Det er veldig viktig at regjeringen klarer å lage en god dronestrategi som gjør at det norske Forsvaret klarer å komme i takt med, og bli like innovative som det vi ser på Østfronten nå. Stortinget har fattet vedtaket, og nå er det opp til Forsvarsdepartementet å utforme strategien som snarest fremskaffer droner som er like dødelige og tilgjengelige som Ukraina sine i verktøykassen hos norske militære avdelinger , sier han