Annonse
forsvar
Ukraina angripes av missiler med mange vestlige komponenter
Russiske kryssermissiler som ble brukt i forrige ukes angrep mot Kyiv, inneholdt sannsynligvis deler fra en rekke leverandører i Vesten.
Ifølge Ukrainas sanksjonssjef Vladyslav Vlasiuk, ble alle de 35 Kh-101-kryssermissilene som ble sendt mot Kyiv 14. mai i år, produsert i inneværende kvartal. En analyse av et slikt missil gjort tidligere i år, viste at missilet inneholdt mer enn hundre komponenter levert av vestlige selskaper.
En oversikt som det ukrainske presidentkontoret har delt med Financial Times, viser at missilene blant annet inneholder kontrollbrikker, minnebrikker og brikker med programmerbar logikk (FPGA – Field-Programmable Gate Array), samt ulike kretskomponenter produsert av flere store og kjente selskaper i USA, Tyskland, Nederland, Taiwan og Japan, i tillegg til russiske, belarusiske og kinesiske komponenter.
Vanskelig å håndheve
Ifølge Financial Times hadde mange av komponentene serienumre som indikerer at de ble produsert i 2024 eller 2025, lenge etter at sanksjonene som forbyr eksport av slike produkter til Russland, ble innført.
Ifølge den britiske avisen kan komponentene ha blitt solgt via flere ledd før de endte opp hos russiske kunder. Det gjør det vanskelig å håndheve sanksjonene. Det er også funnet komponenter i russiske missiler som er kinesiskproduserte forfalskninger av vestlige produkter.
Videreutviklet kryssermissil
Kryssermissilet Kh-101 har ifølge Center for Strategic and International Studies blitt brukt operativt av Russland siden 2012. Istedenfor å bli skutt opp fra bakken, slippes missilene slippes fra bombefly. Det gir økt rekkevidde, opptil 2500 kilometer.
Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet har Kh-101 blitt betydelig videreutviklet siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina startet i 2022. Mens missilene i utgangspunktet var utstyrt med et stridshode på 450 til 500 kilogram, har det kommet varianter der deler av drivstofftanken er erstattet med et ekstra stridshode. Det betyr at ett missil kan ha med seg to stridshoder av forskjellig type – inkludert klaseammunisjon – med en samlet vekt på 800 kilogram.
Annonse
Tre navigasjonssystemer
Missilene har med årene også fått mer avanserte navigasjonssystemer. I tillegg til satellittnavigasjon har de ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet støtte for treghetsnavigasjon basert på et lasergyroskop, dessuten et optisk-elektronisk korrelasjons-ekstremalnavigasjonssystem (OECX). Dette består typisk av et kamera samt en datamaskin som sammenligner bildestrømmen fra kameraet med bilder som tidligere er tatt med satellitt.
Tilsvarende teknologi i Vesten kalles gjerne Digital Scene Matching Area Correlation (DSMAC).
Begge de to sistnevnte systemene kan være vanskelige å forstyrre ved hjelp av elektronisk krigsføringsmidler.
Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet fungerer ikke det optisk-elektroniske navigasjonssystemet så godt i urbane omgivelser, blant annet fordi det er mange bygninger og steder som kan ligne på hverandre. Det kan føre til at missilene treffer feil mål.
