Tysk-islandsk forsvarsavtale kan få ringvirkninger for Norge

Tyskland og Island skal utvide sitt sikkerhetssamarbeid gjennom Nato.

Mandag meldte det tyske forsvarsdepartementet om at de hadde inngått en intensjonsavtale som vil gjøre det mulig å utplassere marineskip, ubåter og logistikkskip på øya. De planlegger også å operere sine nye maritime overvåkningsfly P-8 Poseidon fra Keflavik.

Målet er tettere samarbeid mellom landene, særlig innen maritim logistikk. Det innebærer beskyttelse av kritisk infrastruktur og cybersikkerhet, ifølge en pressemelding fra det tyske forsvarsdepartementet.

– Vi er klare til å ta mer ansvar for stabilitet og sikkerhet her i det høye nord. Den tyske marinen vil bruke sine fregatter, ubåter og de nye maritime overvåkingsflyene til situasjonsforståelse i Nord-Atlanteren, sier forsvarsminister Boris Pistorius.

Tyskerne vil nordover

Avtalen er et resultat av at tyskerne har innsett viktigheten av nordområdene i langt større grad enn tidligere, mener Tor Ivar Strømmen, forsker ved Sjøkrigsskolen.

– De ønsker å være en mer substansiell aktør i alt som har med sikkerheten i Nordsjøen og Nord-Atlanteren å gjøre, sier han.

Han peker på at Island er ideelt posisjonert for å støtte tysk maritim virksomhet i nord.

Strømmen beskriver Keflavik som et et hangarskip i Nord-Atlanteren, som ligger ideelt posisjonert for å dekke store områder av nordområdene med P-8 Poseidon.

– Dette samarbeidet, i tillegg til det de utvikler med Norge, gjør Tyskland til en mye mer relevant spiller i nord.

Ifølge Strømmen henger dette også sammen med Tysklands og Frankrikes ønske om større europeisk selvstendighet i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

– Når tyskerne, og spesielt franskmennene, jobber for at Europa skal få strategisk autonomi, betyr det at de må dekke flere områder uten å være avhengige av amerikansk tilstedeværelse, sier han.

Kan få ringvirkninger for Norge

Strømmen tror ikke samarbeidet mellom Tyskland og Island vil ha noen direkte påvirkning på det norsk-tyske ubåtprosjektet, men kan likevel få ringvirkninger.

– Det er nok en måte å få med Canada i ubåtprogrammet på. Norge og Tyskland er allerede på offensiven der, for at Canada skal velge 212CD sier han.

Han understreker samtidig at det ikke finnes basefasiliteter på Island i dag som kan støtte ubåtoperasjoner.

Dersom Tyskland på sikt ønsker å stasjonere ubåter på Island, vil det kreve helt nye basestrukturer. I dag finnes det ingen fasiliteter som kan støtte ubåtoperasjoner der.

Strømmen sier at et slikt opplegg i så fall også kunne gi Norge nye operative muligheter, ettersom Norge og Tyskland begge skal operere samme ubåttype.

Han mener den tyske tilstedeværelsen i nord kan være positiv.

– Betydningen for oss er at vi får nok en viktig aktør enda tydeligere til stede i vårt område, som er et supplement og forhåpentligvis på sikt en erstatning av avhengigheten vi har av amerikanerne, sier Strømmen.