Tysk-britisk «ringtausch» kan gi flere langtrekkende missiler til Ukraina

Det tyske begrepet «ringtausch» behøver ikke handle om ringbytte og bryllupsseremoni, det kan også dreie seg om multilaterale bytteavtaler.

Relativt tidlig etter at Russland angrep Ukraina for snart to år siden, etablerte Tyskland en Ringtausch-ordning der de og andre allierte støttet tidligere Warszawapakt-land med vestlig forsvarsmateriell til erstatning for sovjetiskprodusert materiell de donerte østover.

Det muliggjorde raske donasjoner til Ukraina i en kritisk fase, uten at giverlandene trengte å bekymre seg for å etterlate gap i egen forsvarsevne. Dessuten var det på denne tida langt mer hensiktsmessig for Ukraina å motta for eksempel T-72-stridsvogner enn Leopard 2, som ville krevd tid til opplæring.

Nå jobbes det med et lignende opplegg som ikke involverer østblokkland, men derimot Storbritannia og Tyskland og langtrekkende luftbårne kryssermissiler.

MLRS-bytteordning

Det var tyske Handelsblatt (krever abonnement) som onsdag ettermiddag rapporterte om det som skal være pågående tysk-britiske forhandlinger.

Dette skal kort fortalt dreie seg om at Tyskland kan donere et antall av sine Taurus-missiler til Storbritannia og slik gjør det mulig for Storbritannia å donere flere av sine Storm Shadow-missiler til Ukraina.

De anonyme kildene viser til at dette var et britisk initiativ som kom for noen uker siden, men verken britiske eller tyske myndigheter ønsker å kommentere saken ut over å understreke ambisjonen om fortsatt å støtte Ukraina så godt som mulig.

Også Norge og Storbritannia har gjennomført et bytte som til en viss grad kan minne om det som nå skisseres. Britene har donert rakettartilleri av typen M270 MLRS til Ukraina og har mottatt elleve tilsvarende skyts fra Norge. Disse hadde stått lagret i 17–18 år og hadde behov for omfattende oppgradering.

Debatt i Tyskland

Som også Teknisk Ukeblad har omtalt, har det ei stund pågått en debatt i Tyskland om hvorvidt landet bør ta ytterligere et steg i sin våpenstøtte til Ukraina og også donere kryssermissiler av typen Taurus KEPD 350, som ifølge produsentene MBDA og Saab har en rekkevidde på rundt 500 kilometer.

Slik det presenteres i Handelsblatt, kan en indirekte støtte – ved at missilene i stedet sendes over Den engelske kanal, men like fullt bidrar til at Ukraina mottar flere langtrekkende presisjonsvåpen – være politisk mer spiselig i Tyskland.

Med en rekkevidde på rundt 250 kilometer er de nær identiske luftbårne kryssermissilene Storm Shadow/Scalp, også de fra MBDA, de mest langtrekkende presisjonsvåpnene Ukraina har i sitt arsenal per i dag.

Storbritannia og Frankrike har donert slike missiler siden våren 2023 og det er flere franske missiler på vei.

Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde i forrige uke at de er i ferd med å sende et 40-tall Scalp-missiler til Ukraina sammen med «flere hundre» bomber.

Dette skal være vinge- og styringskit av typen AASM Hammer fra franske Safran som gjør dumme bomber smarte, lignende amerikanske JDAM som Ukraina har vært i besittelse av i nærmere et år.

Fencer som «missile truck»

De fransk-britiske kryssermissilene benyttes på jagerbomberen Su-24M Fencer, som trolig er en hensiktsmessig plattform.

Flyet har dårlig overlevelsesevne nær russisk luftvern, men god nok nyttelastkapasitet til å bære med seg missilene som veier 1300 kilo og er 5,1 meter lange.

Missilene skal ha meget god presisjon, kombinert med et stridshode som kan slå gjennom tykke betongvegger.

Dermed er det velegnet til å angripe kommandoplasser, forsyningspunkter og ammunisjons- og drivstofflagre også der disse er beskyttet i betongbunkere, slik de for eksempel er på russiske flybaser.

Missilene har trolig også god effekt mot bruer, som er notorisk harde og vanskelige mål.

Andre langtrekkende våpen

Når det gjelder bakkebaserte langtrekkende missiler, ble Ukraina i fjor høst tilført langtrekkende klaseammunisjon fra USA, nærmere bestemt Army Tactical Missile System (MGM-140 ATACMS).

Missilene kan skytes både med tidligere nevnte M270 MLRS og M142 Himars, og har om lag dobbelt så lang rekkevidde som ammunisjonen de fram til da hadde benyttet.

Rekkevidden til denne (M31 GMLRS) ligger på rundt 80 kilometer, mens ATACMS i første versjon (M39) oppgis til cirka 165 kilometer.

Et nytt langtrekkende presisjonsvåpen som nå skal nærme seg levering, er bakkefyrte glidebomber av typen «Ground-Launched Small Diameter Bomb» (GLSDB) fra Boeing og Saab.