Trump vil ha missilskjold over hele USA

President Donald Trump har i lengre tid ytret ønske om å bygge det han kaller «Iron Dome» i USA. Dette ble i fjor offisiell politikk i Det republikanske partiets program.

Her heter det at partiet har som mål å «forhindre tredje verdenskrig, gjenopprette fred i Europa og Midtøsten, og bygge et stort Iron Dome missilforsvarsskjold over hele landet – alt laget i Amerika.»

Trump har snakket om dette flere ganger, og senest i forbindelse med innsettelsesseremonien.

Hva han egentlig mener er uklart. Iron Dome er navnet på et israelsk luftforsvarssystem utviklet for å beskytte mot kortholdsmissiler og andre trusler. Det har en rekkevidde på inntil 70 kilometer, og er siste skanse i luftforsvaret deres.

Israel bruker i hovedsak dette for å beskytte seg mot angrep fra Hamas og Hizbollah. Om man skal ta Trump og republikanerne på ordet, ønsker de tilsynelatende et nasjonalt forsvar mot kortholdsmissiler. Hvem som skal avfyre disse mot USA er uklart.

Tror Trump mener noe annet

– Det er en pussighet som har skjedd i ordskiftet rundt de to missilangrepene fra Iran mot Israel, om at Iron Dome har fått en sentral posisjon, sier Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Iron Dome er ikke ment å skyte ned annet enn kortholdsmissiler. De kan være ballistiske, ved at de skytes opp og kommer ned i en buet bane.

– Når folk sier Iron Dome, og når Trump sier det, så tror jeg det egentlig menes et system for å beskytte seg mot missilangrep, og ikke egentlig et kortholdsvåpensystem som Iron Dome, sier han.

USAs geografi tilsier at hoveddelen av trusselbildet handler om interkontinentale ballistiske missiler, altså missiler avfyrt fra ubåter eller missilsiloer fra Nord-Korea, Kina eller Russland. Disse kan ikke skytes ned med et system som Iron Dome.

– Der har amerikanerne en god del systemer fra før, ikke minst også skipsbasert. Så han snakker vel om å etablere flere slike systemer kanskje spesielt på vestkysten, sier Maaø.

Antakeligvis har USA flere slike systemer enn vi vet om, tror Maaø. I tillegg har de mobile landbaserte systemer som Patriot, og THAAD som er spesialutviklet for å skyte ned ballistiske missiler av en viss størrelse.

– Å beskytte USA mot missilangrep er et helt annet ball game enn å beskytte Israel. Alle slike våpensystemer, om de står på bakken eller på skip, har begrensninger, også i rekkevidde. Det er vanskelig å beskytte store områder med sånne systemer, sier Maaø.

Mengden er også et aspekt Maaø trekker frem. Sammenlignet med USA, er Israel med et areal som er mindre enn Troms fylke, et knøttlite område.

– Skal en fiende skyte på deg er det både en fordel og en ulempe å være liten. Det kan komme veldig mange missiler mot ett lite område, slik at luftvernsystemene dine kan bli mettet. USA er en helt annen utfordring, sier Maaø.

Reagans 80-tallsdrøm kan virkeliggjøres i dag

Trump har tidligere vist til at president Ronald Reagan ønsket å sette opp et missilforsvar som ble kalt «Star Wars» tidlig på 80-tallet, men at teknologien ikke fantes den gangen.

– Mye av det man så for seg den gangen har man teknologi til i dag. Utfordringen med «Star Wars» var at man hadde sett for seg å ha en del av effektorene ute i verdensrommet, og så for seg å skyte ned interkontinentale missiler fra Sovjet mens de var i midtfasen, altså i verdensrommet, sier han.

Det var ikke teknologien moden for på 80-tallet, og programmet sviktet. I dag brukes verdensrommet til varslingsformål.

– Man har sensorer som detekterer oppskytinger, og som kan følge missilene og forutsi hvor de kommer ned. Da kan du aktivere forsvarssystemene dine tidlig.

Ballistiske missiler er store. For eksempel er noen av missilene Iran sender mot Israel 18 meter lange. Stridshodene er ikke nødvendigvis så store, men det krever mye drivstoff å sende dem langt nok opp.

Om USA ser for seg å kunne påvirke missiler i midtfasen, altså i verdensrommet, kan de bruke det eksisterende Ground-based Midcourse Defense (GMD), som allerede er utplassert i Alaska og California. Dette beskytter mot missiler som kommer langveis fra, altså Russland eller Øst-Asia.

USA har også systemer som Standardmissil 2 og 3, som benyttes av det skipsmonterte Aegis-systemet, som kan påvirke missiler med middels rekkevidde i rommet.

Men fysikken krever at en rakett med stridshode som skal ut i verdensrommet for å treffe et innkommende missil, må være stor. De forutsetningene er akkurat de samme i dag som på 80-tallet.

Sensorteknologien og regnekraften vi kan sette ut i verdensrommet, og eventuelt også ha på ulike kommandosentraler i dag, har tatt kvantesprang bare de siste årene, forklarer Maaø.

– Ikke minst har den teknologisk drevne miniatyriseringen gjort det mye enklere, sier han.

Manglende beskyttelse har vært ønsket politikk

Det er også et strategisk perspektiv. USA har tidligere signert ABM-avtalen med Sovjetunionen. Den begrenset utviklingen av forsvarssystemer mot interkontinentale missiler for å opprettholde doktrinen om gjensidig utslettelse.

– Det høres kanskje rart ut å signere en avtale om at man er enige om at ingen av partene skal kunne forsvare seg tilstrekkelig, sier Maaø.

Avtalen er ikke lenger i kraft, men preget lenge utviklingen av forsvarssystemer mot interkontinentale ballistiske missiler. Den la til grunn at begge parter kunne utslette hverandre, og denne strategiske logikken ville de beholde.

USA forlot ABM-avtalen i 2001, fordi president George W. Bush hevdet den hindret USA i å forsvare seg mot mindre trusler enn det som avtalen var signert for.

Maaø sier det er et paradoks at selv om man bruker mye ressurser og bygger ut et veldig sterkt forsvarssystem mot slike missiler, slik som Israel har gjort, så kommer det som hovedregel alltid gjennom en god del missiler.

Det viser også begge de to angrepene Iran gjennomført mot Israel i fjor, og det til tross for at Israel i utgangspunktet er godt forsvart mot nettopp den trusselen.

– Om Trump tenker at disse systemene skal bli så å si helt tette, som en dom eller et skjold over hele USA, ja så er det en formidabel oppgave jeg er svært usikker på om det er mulig å løse tilfredsstillende, sier Maaø.