Tre typer missiler, enorm radar og ubåtjakt: Tysk krigsskip beskytter EU-toppmøtet

Nato-landene har stått i kø for å hjelpe Danmark med å få kontroll over luftrommet etter den siste ukens mange dronehendelser.

Hendelser som regjeringsledelsen har omtalt som «hybride angrep».

Et av de mest synlige eksemplene på de alliertes bidrag er den 143 meter lange luftforsvarsfregatten Hamburg, som mandag la til ved Langelinje i København. To dager før København er vertskap for et uoffisielt EU-toppmøte og deretter møter i European Political Community.

Skipet er formelt sendt til København som del av Nato-operasjonen Baltic Sentry, som siden høstens mange saker med overkappede kabler og mistenkelige seilaser i og nær Nato-farvann har overvåket hele Østersjøen, som grenser til Danmark.

Hamburg er spesielt tilpasset for å overvåke luftrommet, og en gjennomgang av skipets bevæpning og systemer viser en svært slagkraftig fregatt. Den har radarsystemer som kan dekke et område tilsvarende Nordsjøen, og ikke mindre enn tre ulike jord-til-luft-missilsystemer.

– Man kan si at dette er en svært kapabel fregatt, sier militæranalytiker ved Nordic Defence Analysis og orlogskaptein Jens Wenzel Kristoffersen.

– Man ønsker å sende et kraftig signal om at nå mener man at leken har vart lenge nok.

Enorm radardekning

Ifølge EU-dokumenter fra 2020 har skipet både en Thales Active Phased Array Radar (APAR), som brukes til å utpeke mål for skipets våpensystemer, og en langtrekkende Thales Smart-L luftforsvarsradar, som også finnes på de tre danske fregattene i Iver Huitfeldt-klassen.

Smart L-systemet har en rekkevidde på mer enn 370 kilometer og kan automatisk spore 1000 ulike potensielle mål i luftrommet samtidig.

I tillegg har skipet en rekke våpensystemer, særlig bygget rundt VLS MK41-utskytningssystemene. De kan avfyre langtrekkende SM2-missiler med en rekkevidde på opptil 162 kilometer, som også det danske forsvaret har, men systemet er også kompatibelt med en lang rekke andre missiltyper.

På mellomdistanse har skipet Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) med rekkevidde på rundt 50 kilometer. På kortere avstander er det utstyrt med selvforsvarsmissilene Rolling Airframe Missiles (RAM), som er laget for å forsvare mot blant annet sjømålsmissiler, helikoptre og droner. I tillegg har skipet Harpoon-sjømålsmissiler, som primært brukes mot andre skip.

– Selv om det er en eldre fregatt, har den vært brukt med suksess i en stor del av verdens brennpunkter, sier Jens Wenzel Kristoffersen.

Han peker også på at skipets ESM-utstyr enkelt kan oppdage droner som de man har sett den siste uken, og deretter spore dem på vei bort igjen basert på deres elektroniske signatur.

Danske fregatter satt inn

De omfattende radar- og våpensystemene bindes sammen av kommando- og våpensystemet FüWES, som behandler data både fra egne radarer og sensorer, og fra allierte skip.

Det kan for eksempel være radar- og sensordata fra de danske fregattene Niels Juel og Esbern Snare, som begge noe uvanlig har patruljert i dansk farvann de siste dagene. Niels Juel har særlig patruljert i farvannet rundt Storebælt, mens Esbern Snare har patruljert i Øresund, Kattegat og Køge Bugt, ifølge skipenes AIS-posisjonsdata.

– Fregatten er en del av den samlede innsatsen som skal vise at vi ikke vil være med på denne leken lenger. Det er et svært kraftig signal fra Nato å sende en så potent enhet, sier Kristoffersen.

– Og nå tror jeg vi har nok tilstedeværelse i våre farvann til at man kan forvente at ting roer seg, dersom vi ser slike hendelser igjen, sier han.

Bilder av den tyske fregatten Hamburg ved Langelinje viser også at tyskerne har med et helikopter, som fregatten ofte er utstyrt med for ubåtjakt over lengre avstander.

Stor dansk oppmerksomhet

I tillegg til det tyske fregattbidraget har Danmark selv satt inn patruljeskip, hurtiggående gummibåter, fregatter og F-35 på beredskap i forbindelse med EU-toppmøtet onsdag og den siste ukens mange dronehendelser i dansk luftrom.

Både Frankrike og Sverige har også sendt materiell og mannskap i form av antidrone-enheter, som skal inngå i det danske beredskapet under EU-møtene onsdag og torsdag. Også Ukraina har bidratt med ekspertise, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

– Forsvaret arbeider tett sammen med Nato-allierte om å forsvare hele alliansens territorium og ytre grenser. Det gjør vi hver eneste dag for å forsvare Kongeriket. Med de ytterligere kapasitetene vi nå får tilgang til, styrkes Forsvarets evne til å legge tyngde der det måtte være nødvendig og i koordinasjon med politiet, samtidig som vi styrker de kapasitetene Forsvaret allerede har, sier forsvarssjef, general Michael Wiggers Hyldgaard.

På en pressekonferanse torsdag sa også forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) at man har startet en prosess for enten å lease eller kjøpe ytterligere utstyr for å «styrke landets sikkerhet».

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.