Tidligere sjefer i Sjøforsvaret kaller Danmarks fregattplaner umulig

Danmarks regjering tar fatt på en umulig oppgave dersom den raskt vil anskaffe nye fregatter. Det er reaksjonen på de lekkede flåteplanene Ingeniøren omtalte onsdag – planer som blant annet innebærer innkjøp av fire nye luftvernfregatter så raskt som mulig.

Selv om forsvarsminister Troels Lund Poulsen (V) offisielt har utsatt den store planen for opprustning av den danske marinen, med begrunnelsen at man vil avvente Natos styrkemål, viser interne regjeringsdokumenter at en innkjøpsplan allerede er i ferd med å ta form.

I motsetning til den offisielle kunngjøringen er regjeringen, ifølge Børsen, allerede kjent med de oppdaterte styrkemålene.

Men det finnes ingen kjappe løsninger på Danmarks flåteproblem, advarer tidligere kontreadmiral Torben Ørting Jørgensen.

Riktignok er flere europeiske land nå ute etter nye luftvernsfregatter, blant dem Norge, Sverige, Finland, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia og Hellas – og det finnes mye erfaring å hente. Men innkjøpsprosesser av denne typen tar mange år.

Ørting Jørgensen viser til Norges pågående anskaffelse av fregatter, hvor man vurderer leverandører som den franske forsvars- og intervensjonsfregatten (FDI), Tysklands F127/F126-fregatter, Storbritannias Type 26 og USAs Constellation-klasse.

– Frankrike har lovet å kunne levere den første fregatten i 2029, med én fregatt årlig deretter. I en dansk kontekst betyr det at et prosjekt med fem fregatter kan fullføres innen utgangen av 2032, sier han.

Han får støtte av Torben Mikkelsen, tidligere sjef for Søværnetog nå konsulent i Force Technology, som er en del av Nationalt Forsvarsteknologisk Center.

– Vi må passe oss for å handle så raskt at vi ender opp med å binde oss i 30 år til fartøy som om få år ikke passer inn i den retningen sjøkrigføring sannsynligvis går i: nemlig mot krigsskip som plattformer for blant annet ubemannede droner. Fremtidens krigsskip vil ikke bli sendt ut i tradisjonelle sjøslag, skip mot skip, sier Mikkelsen.

Bør heller oppgradere Iver Huitfeldt-klassen

Dersom regjeringen ønsker en rask løsning, bør den heller sørge for at de tre danske fregattene i Iver Huitfeldt-klassen – som kun er rundt 15 år gamle – blir gjort kampklare.

Fregattene Iver Huitfeldt, Peter Willemoes og Niels Juel har utfordringer. Under et oppdrag i Rødehavet i fjor sviktet kritiske våpensystemer om bord på fregatten Iver Huitfeldt under en konfrontasjon med fiendtlige droner. Etter over ett år med feilsøking har man fortsatt ikke klart å gjøre våpensystemene operative.

Ifølge DR har dette nylig fått forsvarssjefen til å anbefale at man helt gir opp de tre fregattene og i stedet satser på å bygge nye.

– Saken med Iver Huitfeldt-klassen er svært beklagelig. Det ser ut til at det har vært viktigere å selge dette designet til utlandet enn å ferdigstille prosjektet og gjøre fregattene kampklare, sier Ørting Jørgensen.

– At skipene fortsatt seiler rundt med tomme missilbrønner 15 år etter levering er nærmest tragikomisk, særlig med dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Han mener en oppgradering av Iver Huitfeldt-klassen objektivt sett er den raskeste veien til å styrke kampkraften til sjøs.

– Det vil koste mye, men skrogene er i god stand. Det handler om å installere et nytt og kapabelt operasjonsrom som kan kommunisere og samhandle med alle skipets våpensystemer og nye sensorer. Det er en overkommelig oppgave som bør settes i gang umiddelbart.

Han avviser at det er hensiktsmessig å nedgradere fregattene og bruke dem som patruljefartøy. Hvis skipene ikke kan utnytte dagens våpensystemer, som for eksempel ESSM-missiler, er de uegnet til de fleste maritime oppdrag.

– Men hvis vi angriper en gjenutrustning på en fornuftig måte, kan vi få både laservåpen og annet relevant utstyr om bord – moderne radarsystemer, SM-6-missiler og laservåpen – som samlet vil gjøre fregattene til kompetente kampskip.

I kontrast til en mulig oppgradering av de eksisterende fregattene står fire nye luftvernfregatter, som ifølge opplysninger fra Børsen er anslått å koste over 40 milliarder kroner.

Mikkelsen vil ikke ta stilling til om de nåværende fregattene bør oppgraderes, men slår fast at Danmark bør satse på to parallelle spor for å styrke Sjøforsvarets kapasitet i fremtiden.

– Sannheten er at dersom vi havner i krig, vil vi trenge tilgang til nye fartøy raskt. Derfor må vi prioritere å hjelpe Europa og Nato med å bygge forsyningskjeder og kapasitet for produksjon av krigsskip. Det kan skje i Danmark eller i samarbeid med eksisterende kapasitet i nærområdet vårt. Det hjelper ikke den samlede europeiske kapasiteten hvis vi bare kjøper hyllevare utenfor Europa. Det er helt nødvendig å støtte opp under felles europeisk motstandsdyktighet og kapasitetsbygging, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.