Tidligere Nato-rådgiver tror stemningen er anspent i Brussel

Den siste uken har president Trump gjentatt kravet han gikk hardt ut med rett etter innsettelsen for et år siden: Han vil at USA skal ta over Grønland.

Hvordan forholder Nato seg til dette? TU har spurt Gjermund Eide.

Eide var militær rådgiver for Jens Stoltenberg da han var generalsekretær i Nato. Han forlot Forsvaret i 2024, etter 40 års tjeneste. Da hadde han blant annet vært militær rådgiver for to forsvarssjefer og en forsvarsminister.

60-åringen har også lang fartstid i Nato-hovedkvarteret i Brussel. Han tror Trumps uttalelser den siste tiden preger stemningen der nå.

– Jeg tror den er anspent, sier Eide, som nå er seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen.

Konflikter mellom Nato-land er ikke ukjent, enten det er Hellas og Tyrkia rundt Kypros-spørsmålet eller den såkalte «Torskekrigen» mellom Storbritannia og Island.

Denne gangen er situasjonen fundamentalt annerledes, mener Eide.

Natos største medlemsland, og selve bærebjelken i forsvarsalliansen, truer med å ta land fra en alliert.

– Den største allierte truer den mest lojale allierte. Danmark er det landet som alltid stiller opp. I Afghanistan var Danmark det landet i Nato som mistet flest soldater per innbygger, påpeker han.

Natos hovedkvarter i Brussel huser både sekretariatet og medlemslandenes Nato-ambassader.

Bak lukkede dører

Han tror truslene fra USA diskuteres i korridorene, også tas opp bak lukkede dører.

– I diplomatiske vendinger. I et diplomatisk språk, men som fortsatt gjør at alle rundt bordet skjønner hva de snakker om.

USAs representant i Nato er politisk utnevnt og taler på instruks. Men det er også kollegial stemning blant diplomatene i Nato-hovedkvarteret.

– Man handler mat i de samme butikkene, og renser klær på det samme renseriet. Men i de saklige og formelle dialogene vil jeg tro det er anspent, sier Eide og fortsetter:

– Men tilliten de allierte har til hverandre om at man skal stille opp for hverandre hvis det blir krise og krig, at man faktisk skal sende sine soldater til et annet land som er angrepet, forsvinner jo hvis den aller største og viktigste allierte tar land fra en annen alliert, sier Eide.

Han mener at Trump burde holdt seg for god for å bruke denne retorikken, og at han burde skjønne at for USA er Nato mye viktigere enn Grønland.

Fortrolige diskusjoner

Det øverste beslutningsorganet i Nato er Det nordatlantiske råd. Her møtes landene normalt tre til fire ganger i uken. Agendaen for møtene settes av generalsekretæren.

Generalsekretæren vil neppe legge en direkte konflikt mellom USA og Danmark om Grønland på Nato-bordet. Ifølge Eide ville en slik debatt være splittende for alliansen.

– Alle disse møtene er i et lukket forum, uten mobiltelefoner, og uten at noen opptak gjøres. Så der kan man diskutere i fortrolighet seg imellom, forklarer han.

Danmark kan også be om at Grønland-saken diskuteres. Men det vil være opp til generalsekretæren å tillate diskusjonen.

– Hvis det blir drakamp, og generalsekretæren ikke ønsker det, kan danskene be om artikkel 4-forhandlinger.

Dette er en konsultasjonsmekanisme hvor allierte som føler seg truet kan be generalsekretæren samle Natos råd slik at saken diskuteres. Eide sier det er sjelden, men at det blant annet skjedde da russiske droner falt ned på polsk territorium. Tyrkia har også bedt om slike forhandlinger ved noen anledninger, særlig på grunn av russisk aktivitet i Syria.

– Det vil være ekstraordinært om en alliert ber om sånne artikkel 4-konsultasjoner for å diskutere en annen allierts opptreden, men teoretisk sett har de den muligheten.

Tror ikke debatten er ønsket

Nato har denne uken diskutert sikkerhet i Arktis generelt, og da indirekte svart på Trumps uttalte bekymringer om at Russland og Kina opererer relativt fritt rundt Grønland. Det er klokt av generalsekretæren, mener Eide. Da unngår de å gjøre dette til et direkte stridsspørsmål mellom allierte.

Ved å diskutere arktisk sikkerhet i Nato, mener Eida at man svarer på disse bekymringene på en måte som både USA og Danmark kan stille seg bak.

Eide sier at denne typen direkte debatt mellom USA og Danmark ikke kan føres i Nato. I stedet har alliansen valgt å løfte problemstillingen over på et mer overordnet nivå.

– Den er konsensusdrevet, og ingen må være uenige. En direkte debatt om eierskap til Grønland ville skapt splittelse i Nato. Derfor har alliansen i stedet samlet seg om å diskutere felles tiltak for å styrke sikkerheten i Arktis.

At det har vært andre uenigheter, som mellom Hellas og Tyrkia, er noe annet, mener Eide. Da er det enklere å isolere dette, og be partene roe seg ned. Det er noe annet når den aller største og mektigste allierte planlegger å ta territorium fra en alliert, mener han. Særlig når det skjer i en periode hvor usikkerheten i verden er større enn på lenge.

Robust allianse

Men Nato har vist seg å være ekstremt robust gjennom årene, påpeker han.

– Det er den mest suksessfulle alliansen i historien. Og har vist at den kan klare ganske mye. Så jeg har god tiltro til at Nato overlever også dette, hvis det blir som det er i dag.

– Men hvis USA i morgen planter et amerikansk flagg på Grønland, ser det mørkt ut for Nato. Hvis de uten videre seiler til Grønland med amerikanske soldater og tar over øya, så blir det ekstremt komplisert og vanskelig.

Hva som faktisk skjer vet kanskje ikke Trump engang. Eide mener at han kunne lagt dette dødt ved å si at de ikke har planer om å ta over Grønland. Men når det sies at en militær aksjon alltid er en mulighet, nører det opp under frykten i Danmark og usikkerheten i verden.

– Jeg tror at flere av amerikanerne som er i Nato-hovedkvarteret går og rister på hodet. De skjønner det ikke. For de har tro på alliansen.