forsvar

Tidligere Forsvarsbygg-sjef mener han ble syndebukk

Thorbjørn Thoresen ble i vinter omplassert som sjef for Forsvarsbygg. Snart møter han forsvarsminister Tore Sandvik i retten.

Sjef Forsvarsbygg Thorbjørn Thoresen på Haakonsvern, i forbindelse med at grunnsteinen for ubåtsenteret ble lagt ned i desember 2024.
Sjef Forsvarsbygg Thorbjørn Thoresen på Haakonsvern, i forbindelse med at grunnsteinen for ubåtsenteret ble lagt ned i desember 2024.

«Beslutningen fremstår vilkårlig og forhastet, og bærer preg av at arbeidsgiver ville finne ‘en syndebukk‘ i kjølvannet av at Stortinget og mediene satt fokus på saken om rammeavtaler i hele forsvarssektoren».

Det skriver advokaten til Thorbjørn Thoresen, tidligere direktør for Forsvarsbygg, i sluttinnlegget som ble sendt til Oslo tingrett mandag kveld.

I februar ble Thoresen omplassert fra toppjobben fordi etaten han ledet hadde sprengt en rekke rammeavtaler. Omplasseringen ble også begrunnet med «manglende tillit fra arbeidsgivers side og mangelfull rolleforståelse fra Thoresens side».

Den største overskridelsen gjelder prosjektering av ny ubåtbase på Haakonsvern. Avtalen med Multiconsult var på 150 millioner kroner, men er overskredet med omtrent 258 millioner kroner.

Preg av straff

Thoresen mener beslutningen er ugyldig og saksøkte i vår arbeidsgiveren. Den 14. september møter Thoresen Forsvarsdepartementet i retten.

Den tidligere direktøren krever også erstatning etter skjønn. Han krever å stå i stillingen til saken er rettskraftig avgjort.

– Forsvarsdepartementet mener at det var faktisk og rettslig grunnlag for omplassering av Thoresen, og vil i retten argumentere nærmere for dette, uttaler spesialrådgiver Birgitte Syvertsen Frisch.

I sluttinnlegget ramser de opp disse begrunnelsene for å fjerne direktøren:

Forsvarsbyggs overforbruk på rammeavtaler, manglende internkontroll og manglende informasjon til departementet.

Forsvarsdepartementet mener det er særlig alvorlig at Forsvarsbygg ikke har informert dem om bevisste overskridelser på særlig to rammeavtaler.

Thoresen mener omplasseringen i realiteten hadde preg av straff.

Arbeidsmiljøutfordringer

Thoresen har vært direktør i Forsvarsbygg siden 2016. I 2022 fikk han fornyet åremål i stillingen, som går ut i 2028.

I fjor høst fikk Thoresen permisjon i forbindelse med undersøkelser av en varslingssak mot ham. I februar, under permisjonen, ble han besluttet omplassert ut av Forsvarsbygg.

I varslingssaken ble det avdekket «arbeidsmiljøutfordringer i ledergruppen under Thoresens ledelse», ifølge statens sluttinnlegg.

– Thoresen er ikke enig i statens vurdering av varslingssaken eller betydningen av den for spørsmålet om Forsvarsdepartementet hadde grunnlag i statsansatteloven til å omplassere ham bort fra Forsvarsbygg, skriver advokaten hans, Marianne Klausen i Dalan advokatfirma, i en e-post til TU.

Mener krav manglet

Departementets begrunnelse for å omplassere Thoresen var at han ikke oppnådde avtalte resultatkrav. Statsansatteloven åpner for å gjøre dette med ledere på individuelle avtaler.

Thoresens advokat argumenterer med at klienten har hatt en standardisert lederlønnskontrakt for embetsmenn siden han ble direktør i 2016.

Thoresen mener departemenetsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet har misbrukt sin styringsrett. Foto: Synne Kvam / Forsvarsdepartementet
Thoresen mener departemenetsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet har misbrukt sin styringsrett.

«Arbeidsgiver har ikke fastsatt årlige konkrete krav til resultatoppnåelse for ham som leder siden 2023. Særskilt oppfølging av inngåtte rammeavtaler har derfor ikke vært noe arbeidsgiver har avtalt å måle ham som leder på», skriver hun i sluttinnlegget til retten.

Advokaten argumenterer med at departementsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet skulle ha gjort dette, dersom de skulle hatt et rettslig grunnlag for omplasseringen.

Forsvarsdepartementet er uenig. De mener slike resultatkrav også kommer frem i andre deler av kontrakten, i instruksen til Forsvarsbygg og de årlige tildelingsbrevene.

Dersom retten mener det er fastsatt konkrete resultatkrav til oppfølging av rammeavtaler, skriver advokaten at «Thoresen har oppfylt disse kravene gjennom sin ledelse av Forsvarsbygg».

«Et snev av stillingsvern»

Thoresen mener også at saksbehandlingsreglene ikke er fulgt.

«Departementsråd Frede Hermansen skulle ha drøftet i hvilken grad Thoresen hadde oppfylt de fastsatte kravene og gitt ham konkret tilbakemelding på hva han ikke var fornøyd med».

Advokaten viser til at Thoresen skulle fått veiledning for å kunne gjøre forbedringer, ifølge statens retningslinjer for lederlønnskontrakter. At han skulle fått rett til å uttale seg om nye arbeidsoppgaver, og at det skulle gått et halvt år fra tilbakemelding til omplassering.

«Denne saksbehandlingen er nødvendig for å gi Thoresen et snev av stillingsvern», skriver advokaten til retten.

Hun skriver videre at beslutningen om å omplassere Thoresen er «et utslag av Hermansens misbruk av sin styringsrett».

Forsvarsdepartementet avviser dette. I slutttinnlegget deres heter det at omplasseringen ikke er misbruk av styringsretten og at saksbehandlingen har vært forsvarlig.

– Thorbjørn Thoresen har fått mye støtte fra personer i forsvarssektoren og fra andre i statlig forvaltning. Han erfarer at dette har å gjøre med at saken reiser prinsipielle spørsmål om statlige lederes stillingsvern når de har inngått en lederlønnskontrakt, forteller Klausen.

– Flere påpeker at de har sluttet å si ifra eller være faglig uenig med departementene, fordi de er usikre på sitt arbeidsrettslige vern. Thoresen har forståelse for ledere som velger å bare akseptere situasjonen og finne seg noe annet å gjøre i en situasjon som dette, fortsetter advokaten.

Skylder på kollegaer

Advokaten skriver at arbeidsgiveren uten grunn har nektet Thoresen å tre tilbake i stillingen sin.

«Som etatens leder har Thoresen heller ikke fått mulighet til å bidra til å innhente den informasjonen departementet har forespurt om fordi de i samme periode har stengt Thoresen ute fra alle systemer og kommunikasjonsflater og fratatt ham alle fullmakter», skriver advokaten.

Thoresen mener at det er ingenting i de fremlagte dokumentene i saken som underbygger at han skal holdes personlig ansvarlig i saken.

«Heller tvert imot er det bevis i saken som taler klart i retning av at det foreligger systemer og prosedyrer, men at enkeltpersoner i Forsvarsbyggs organisasjon har tatt beslutninger de visste var i strid med reglene for bruk av rammeavtaler uten å involvere Thoresen som øverste leder.»

Sandvik skal vitne

Den tidligere Forsvarsbygg-sjefen skal føre forsvarsminister Tore Sandvik (Ap) som vitne om statsrådens involvering i rammeavtalesaken og om «hvorfor han ikke har tillit til Thoresen». Forsvarsminister Tore Sandvik støttet omplasseringen.

Forsvarsdepartementet forsøkte nylig å nekte Thoresen å føre forsvarsministeren som vitne, men fikk ikke retten med på dette.

TU forsøkte å få forsvarsminister Tore Sandvik til å kommentere saken under forsvarsindustriens messe på Lillestrøm.

– Det vil jeg ikke gå inn på. Der er det også en rettsprosess, sa Sandvik til TU.

Thoresen og Forsvarsdepartementet forsøkte i april å bli enige i en rettsmekling, uten å lykkes.

Powered by Labrador CMS