Ti år med F-35 i Luftforsvaret: – Lærer noe nytt hver eneste dag

10. november 2015 var en merkedag for Luftforsvaret. Ikke bare mottok Luftforsvaret formelt de to første norske F-35-flyene på Luke Air Force Base (AFB) i Arizona denne dagen. I tillegg ble Morten «Dolby» Hanche den første norske piloten til å fly et F-35-fly, også det på Luke AFB.

– En overraskende sprek og brukervennlig flymaskin, var Hanches kommentar etter landing.

Det var riktignok en amerikansk F-35 Hanche fløy først, men han var også den første norske piloten som fløy en norsk F-35. Det skjedde 14. desember samme år.

Det er mye som har skjedd i løpet av de ti årene som har gått. Selvfølgelig for pilotene som flyr flyene, som har fått nye oppdrag å bryne seg på. Men også for dem som skal sørge for at flyene er tilgjengelige.

– Nøkkelordet er jo utvikling. For der vi er i dag, er på en helt annen plass enn da vi tok imot de første flyene på Luke i 2015. Vi har nå en helt annen erfaring enn det vi hadde for ti år siden, og omfanget av driften vår er jo noe helt annet, sier brigader Terje Sørbø, som er sjef for Luftforsvarets forsyningskommando.

3. april i år mottok Luftforsvaret de siste av de 52 F-35-flyene Norge skal ha. Ifølge Sørbø har leveransene i hovedsak gått helt etter planen.

– Vi hadde noen små forsinkelser i tid på de siste maskinene vi fikk levert. Så det må jeg vel si, at vi er veldig stolte av å ha klart å få dette så godt levert i tråd med de opprinnelige planene våre. Det er takket være veldig god styring av de som har styrt prosjektleveransene, sier han.

Luftforsvarets siste operative flyvning med F-16 skjedde 6. januar 2022, samtidig med at F-35 overtok oppdraget med å passe på Natos nordflanke. Fram til dette fulgte Luftforsvaret milepælene som var satt opp. Sørbø nevner blant annet første operative evne (IOC – Initial Operational Capability) i november 2019 og den første deployeringen av F-35 til Island i mars 2020.

– Det har vært en veldig gradvis utvikling. I tråd med at vi har bygd kompetanse, har vi bygd struktur, sier han.

Attraktiv yrkesvei

På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene i løpet av de ti årene, peker Sørbø på bemanningsutfordringene på teknisk side.

– Det har vært en sak vi har jobbet mye med, og som vi er i godt driv på, sier han og forteller at Luftforsvaret har fått økte bevilgninger til å kunne ansette teknikere.

– Disse folkene er jo nødvendigvis ikke bare å plukke med seg, selv om man trenger dem og har penger til å betale dem, sier han.

Noe av det som skal bidra til økt tilgang på teknikere, er etableringen av en flyfaglinje på Fosen VGS, i tillegg til en bransjespesifikk linje for flyingeniører på NTNU. Begge har blitt populære.

– Det er selvfølgelig hjulpet også av fokuset vårt samfunnsoppdrag har. Anseelsen av det som er oppdraget vårt, det brer seg jo i hele samfunnet. Vi har en viktig funksjon. Anseelsen var kanskje ikke like god for ti år siden. Ti år er jo ikke lenge, men det var en litt annen hverdag da.

På Ørland flystasjon tar de inn lærlinger og følger dem frem til de får fagbrev og papirer for å jobbe på F-35.

– Vi har veldig gode tall på de som kommer inn og de som blir tilsatt. Det er gledelig at ungdommen ser det som en attraktiv yrkesvei, og så er det opp til oss som er i lederskapet å sørge for at de faktisk blir.

– Nå revitaliserer vi også den tekniske offisersutdanningen, som har vært borte i ganske mange år.

Teknisk oppgradering

En annen utfordring for F-35-programmet i det siste, er ifølge oberst Egil Sørstrønen det som kalles for Technical Refresh 3 (TR-3), som er kraftig forsinket.

– Det har skapt en situasjon hvor vi ennå ikke har fått integrert Joint Strike Missile (JSM), sier Sørstrønen, som leder F-35-strategiarbeidet ved Luftforsvarets forsyningskommando.

Han forteller at TR-3 er en kompleks, teknisk oppgradering av både maskin- og programvare. Blant annet forsterkes regnekraften og lagringskapasiteten i flyet, i tillegg til at det gjøres flere oppdateringer for å sikre at fremtidige kapabiliteter kan integreres.

– Det er helt nødvendig for å holde våpensystemet relevant, forklarer Sørstrønen.

Major Bjørn Tommy Eigeland, som er senior fleet manager F-35 i LFK CAMO (Continuing Airworthiness Management Organization), forteller mye av oppgraderingsarbeidet vil bli gjort av Luftforsvaret selv på Ørland, men at det for noen fly vil bli gjort når de er inne til større vedlikeholdsopphold ved det regionale programdepotet i Cameri i Italia eller ved det nye vedlikeholdsdepotet på Rygge flystasjon.

– Modifikasjoner er normal business på flysiden. Alt fra bittesmå ting, som en rørstump som byttes ut med en ny, til store, omfattende ting – det er det normale. Vi ønsker hele tiden å være der framme teknologisk. Da skjer det sånne utviklingssteg, legger Sørbø til.

Påvirkningskraft

Som partnernasjon i F-35-programmet var Norge blant de første landene som mottok F-35-fly. Det har gitt Norge noen unike muligheter, men også utfordringer.

Blant annet deltar Norge i det som heter Joint Executive Steering Board.

– Der sitter vi sammen med de andre partnernasjonene og tar viktige veivalg i utviklingen og i å holde kapasiteten oppe. Så det er en helt unik mulighet for oss til å påvirke utviklingen og driften av F-35. Det gjelder også kapabilitetsutvikling, forteller Sørbø.

– Vi har hatt mye større påvirkningskraft ved at vi har vært en del av denne kjeden helt fra begynnelsen av, legger Eigeland til.

Ser til Norge

– Det er litt artig at da jeg var i Belgia for en måned siden, to uker før de skulle få sitt første fly, så jeg hvor de har vært og sett på bygget og hvordan de organiserer seg. Vi var jo den som alle så til i begynnelsen. Det var jo besøk hele tiden på Ørland for å se hvordan vi hadde løst dette, sier Eigeland.

– Det var ikke alt man tenkte i 2015 som har blitt sånn som det var tenkt, sier han.

Eigeland peker blant annet på at flyene har blitt konstruert samtidig som infrastrukturen har blitt bygget.

– Vi måtte jo justere oss kontinuerlig. Man lærer noe nytt hver eneste dag. Jeg trodde jeg kunne det meste, men den erkjennelsen er long gone. Men det er jo veldig interessant, da. Det er aldri en dag som er lik, sier han.

På spørsmål om det primært har vært en fordel eller en ulempe for Norge å være så tidlig ute med F-35, er Sørbø klar i sin tale:

– Jeg vil jo si at her vi står nå, sikkerhetspolitisk, så har det vært en fordel. Vi er kommet langt i utviklingen. Så jeg er veldig glad vi er her vi er nå.

Europeisk samarbeid

Samarbeidet mellom de europeiske F-35-nasjonene har blitt svært tett. Eigeland peker blant annet på det Luftforsvaret nå gjør i Polen, hvor Norge og Nederland samarbeider om å løse et oppdrag.

– Der deler vi på både folk, støtteutstyr og deler i perioden vi er der. Vi opererer felles fly, og vi flyr hverandres fly. Dette er noe vi aldri gjorde på tilsvarende vis på F-16 eller andre systemer.

Ifølge Eigeland starter dette allerede på Luke AFB, der pilotene introduseres for F-35 og får opplæring av instruktører fra flere ulike land, inkludert norske.

– Så drar man det med seg ut i det operative miljøet. Det gjør at man snakker veldig samme språk, noe som merkes når man opererer.

Både Eigeland og Sørbø peker på at man nå også samarbeider med land man tidligere ikke samarbeidet så mye med, fordi landene hadde ulikt materiell. Dette gjelder blant annet Finland, som i 2021 bestilte 64 fly. Overrekkelsen av det første flyet skal etter planen skje i desember.

Oppskalering

Ifølge Sørbø har den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden ført til at flere ønsker å kjøpe F-35. Det innebærer at det vil bli produsert flere fly enn man kunne forutse i starten.

– Det å oppskalere understøttelsesapparatet, det jobbes det hardt med. Og det kommer vi jo til å dra nytte av, selvfølgelig, sier Sørbø.

– Det er en stor satsing i hele partnerskapet – styrkelse av det industrien leverer og styrket vedlikeholdskapasitet globalt, legger Sørstrønen til.

– Så dette er veldig bra med tanke på å få til styrket operativ evne i ulike nasjoner.

På spørsmål om ikke flere brukere vil føre til større konkurranse om reservedelene, svarer Sørbø at det jobbes med å bedre forsyningssikkerheten.

– Jo større volumet er, jo mer interessant er det for industrien. Her vil vi høste effekter av at volumene blir større. Vi er jo opptatt av forsyningssikkerheten, selvfølgelig. Det er en viktig del av beredskapen. Vi ser veldig positivt på at de nå setter ekstra trykk på etterforsyning av reservedeler.

– Man har jo dessverre kommet sikkerhetspolitisk et stykke unna der vi var på tidlig 2000-tall. Så det å tenke beredskap er det jo flere og flere nasjoner som gjør, inklusive oss, selvfølgelig. Det å ha robuste løsninger er vi opptatt av, det gjør at vi kan slå tilbake.

Hviler ikke på laurbærene

Også i årene som kommer skal det norske F-35-miljøet fortsette utviklingsprosessen med kontinuerlige forbedringer.

– Det å hele tiden bli bedre på det oppdraget vi skal løse. Vi hviler ikke på noen laurbær her. Vi har en organisasjon som er skrudd sammen sånn at man finner utfordringer man ønsker å løse, sier Sørbø.

– Det blir å jobbe mot så mye som mulig operativ evne innenfor den ressursrammen vi rår over. Selv om det har gått ti år, er vi i startfasen i dette levetidsperspektivet.

På spørsmål om hva forventet levetid egentlig er, er Sørbø forsiktig med å spå, men sier at det ofte er et økonomisk spørsmål, for på slutten av levetiden begynner det å bli ganske dyrt å holde flyene i luften, samtidig som man på et tidspunkt ønsker kapabiliteter som ikke vil være mulige uten svært store investeringer.

– Det er jo én av grunnene til at vi ikke flyr F-16 i dag.