Styrten i Ukraina: Helikopteret bannlyst i Norge etter Turøy-ulykken

Ukrainas innenriksminister og 13 andre mistet livet da et helikopter av typen Airbus H225 Super Puma styrtet i Brovary like nordøst for Kyiv klokka 08.20 onsdag morgen.

Alle ni personene om bord døde. I tillegg er minst fem andre drept, blant dem et barn som befant seg i en barnehage på åstedet. Det ble først meldt om flere døde, men ukrainske myndigheter nedjusterte tallet onsdag ettermiddag.

Det er for tidlig å si noe om årsaken til styrten og hvilke faktorer som bidro dersom det var en ulykke.

Solgt etter Turøy-ulykken

Det aktuelle helikopteret fløy tidligere på norsk sokkel, på norsk register (LN-OHY) for CHC Helikopter Service.

Helikopteret er av samme type som havarerte ved Turøy 29. april 2016 og kostet 13 mennesker livet. Etter Turøy-ulykken var det slutt på å bruke H225 Super Puma på norsk sokkel.

Det aktuelle helikopteret ble levert til Ukraina i 2020, via Airbus i Frankrike, etter å ha blitt oppgradert til H225M.

Ukrainske myndigheter opplyser onsdag klokka 12.30 at det var helikopteret med halenummer Blue 54 som havarerte.

Også andre ulykker bidro til at Super Puma mistet all tillit rundt Nordsjøen, både på norsk og britisk side.

Den holdninga lå fast hos brukerne, også etter at Luftfartstilsynene i Norge og Storbritannia opphevet flyforbudet for H225/AS332L2 Super Puma i juli 2017. Da hadde de stått på bakken i rundt 14 måneder etter Turøy-ulykken.

Siden den gang har det vært Sikorsky S-92A-helikoptre som har hatt mesteparten av ansvaret som transport- og redningshelikopter.

Fra Norge til Frankrike til Ukraina

Super Puma-helikoptrene som tidligere ble fløyet av CHC Helikopter Service ble først satt på bakken og ble senere fransk statlig eiendom etter at selskapet ikke lenger klarte å betale leasingkostnadene.

Mange av helikoptrene gikk senere til Ukraina på det som må kalles et billigsalg sammenlignet med hva fabrikknye helikoptre går for.

I mai 2018 ble en bilateral avtal mellom Frankrike og Ukraina inngått. Den var verdt 555 millioner euro, ifølge det franske næringsdepartementet, og omfattet 55 helikoptre av typen Airbus H125, H145 og H225.

Det var snakk om 21 eksemplarer av H225, hvorav 18 skulle konfigureres til transport og tre til søk og redning (sar).

I tillegg har Danmark og Island «arvet» fire 225-er fra Norge. Det gjelder redningstjenesten på Grønland, som opereres av Air Greenland, med helikoptre som tidligere fløy med CHC-farger på norsk register.

Den islandske kystvakten («Landhelgisgæsla Íslands») har to H225 Super Puma-maskiner. Disse allværs søk- og redningshelikoptrene (awsar), produsert i 2010, ble operert av Bristow Norway for Equinor og Vår energi i Hammerfest fram til Turøy-ulykken.

Krevde redesign

Få dager etter Turøy-ulykken fant Statens havarikommisjon et sprukket tannhjul fra hovedgirboksen i ulykkeshelikopteret. De utarbeidet følgende årsakskjede: Tannhjulssprekk gikk til brudd som igjen førte til girbokshavari som igjen førte til at hovedrotoren forsvant og helikopteret følgelig styrtet.

Da Havarikommisjonen la fram sin endelige rapport, var en av anbefalingene at Airbus må redesigne hele hovedgirboksen, fordi de ikke kan utelukke at noe lignende kan skje igjen dersom forholdene ligger til rette for det. En slik redesign har ikke blitt utført.

På en annen side har Airbus iverksatt en rekke sikkerhetstiltak som bidro til at norske og britiske luftfartsmyndigheter i juli i 2017 godkjente at H225 og AS332L2 kunne settes i drift igjen, for øvrig ni måneder etter at europeiske og amerikanske luftfartsmyndigheter (Easa og FAA) hadde gjort det samme.

Det var også poenget til den islandske kystvaktsjefen Georg Kr. Lárusson da han ved H225-bestillingen i 2018 ble spurt om det er grunn til å stille spørsmål ved flytypens sikkerhet:

– Jeg mener at disse helikoptrene nå er blant de sikreste som finnes i verden, som følge av de omfattende oppgraderingene de har fått etter grundig gransking fra både produsenten selv og ulike luftfartsmyndigheter, uttalte han.