Stortinget enige om langtidsplanen for Forsvaret

Tirsdag har Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget frist til å avgi innstilling om langtidsplanen for Forsvaret.

– Alle partiene på Stortinget er enige om en langtidsplan for Forsvaret, får NTB nå opplyst.

Enigheten blir presentert på en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget klokka 16.30 med alle partiene som har medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité: Ap, H, SP, Frp, SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF.

Skal styrke Forsvaret

Målet for forhandlingene om planen, slik det blir beskrevet for TU, har vært å få til et bredt politisk forlik, som kan tåle flere ulike regjeringer.

– Utgangspunktet er å gjøre en bra plan enda bedre. Det er det som er målet for forhandlingene. Det er vilje både hos opposisjonen og regjeringspartiene til å få til et bredt forlik, det er viktig for at planen skal bære over flere forskjellige regjeringer. Særlig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi etter alle solemerker kommer til å være i flere år fremover, sa komitémedlem Hårek Elvenes (H) til TU før helgen.

Regjeringen har i forslaget til langtidsplan gått inn for å styrke Forsvaret med 600 milliarder kroner over de neste tolv årene. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble lagt frem i begynnelsen av april om bord på kystvaktfartøyet KV Bjørnøya.

I forslaget til regjeringen lå blant annet følgende satsinger inne, skriver NTB:

• Minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre og minimum fem ubåter. Det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.
• Hæren skal økes fra én til tre brigader.
• Dobling av NASAMS-kapasiteten til åtte batterier til Luftforsvaret og Hæren.

Regjeringen ville også å styrke Forsvaret med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen. Heimevernet økes til 45.000.

Kommisjonen håpet på forlik

– Innstillingen vil bli avgitt i dag og vi håper alle å kunne skape et bredt forlik, meddelte Christian Tybring-Gjedde i en sms til TU tidligere tirsdag.

Han er stortingsrepresentant og fraksjonsleder for Frp i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Forsvarskommisjonen tok til orde for nettopp et slikt bredt politisk forlik for å sikre en langsiktig styrking av landets evne til forsvar og beredskap. Målet var å sikre robust finansiering over tid.

Nettopp en forsvarskommisjon var noe Utenriks- og forsvarskomitéen foreslo da de avga innstilling til forrige langtidsplan for Forsvaret. Det skjedde høsten 2020.

Kommisjonen har vist til den brede enigheten om skattereform, pensjonsreform, og den politiske avtalen om støtte til Ukraina fra vinteren 2023. De viser til at slike avtaler utgjør en viktig og verdifull del av norsk politisk tradisjon.

Opptatt av luftvern

Ingen av dem TU har vært i kontakt med, har svart på hva som har vært tema i forhandlingene.

– Luftvern er et av forholdene mange partier har signalisert etter fremleggelsen av langtidsplanen. Vi har sett betydningen av et godt luftvern i krigen i Ukraina, for å beskytte både sivile og militære mål, sier Elvenes til TU.

I et intervju nylig publisert av Norges offisers- og spesialistforbund, har andre nestleder i komitéen Guri Melby (V) etterlyst mer luftvern.

– Er det nok med det som er foreslått, med ett system som er tilstrekkelig for å beskytte ett geografisk område, spurte Melby.

Maratonhøring

I slutten av april holdt Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget åpen høring om planen. Komiteleder Ine Eriksen Søreide (H) omtalte det som «en maratondag av en høring», der taletiden til de som fikk holde innlegg ble begrenset til tre minutter. Hele 49 høringsinnspill kom inn til komiteen.

En av avsenderne var Maritimt Forum, som tok til orde for 60 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2024, for å sikre at Sjøforsvaret får de nye standardfartøyene i tide og at de blir bygget i Norge.

Ikke forlik forrige gang

Da forrige langtidsplan ble behandlet av Stortinget i 2020, ble det ikke noe bredt forsvarsforlik.

– Vi kom i havn med innstillingen, men vi kom ikke fram til noe forlik, uttalte daværende leder for Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Ap) da komiteen i november 2020 avga innstilling til den forrige planen.

Frp sikret den gang regjeringen flertall for styrkestrukturen i planen. Da hadde Senterpartiet på forhånd trukket seg fra forhandlingene.