Stortinget åpnet for testing av droner med våpen. Det er allerede lov

Stortinget vedtok forrige uke å tillate testing av droner med våpen i Norge.

Høyres Erlend Larsen fremmet forslaget, og viste overfor TU til at Nammo har ønsket å teste droner med panservernvåpenet M72, men at det har krevd dispensasjon.

– Det er fullstendig uakseptabelt at de har brukt så lang tid på å finne en løsning på en helt nødvendig aktivitet for norsk våpenindustri, sa Larsen til Teknisk Ukeblad.

Men det kreves verken dispensasjon eller endring i lover eller forskrifter for å tillate testing av ubemannede flyvende droner med påmontert våpen.

Så lenge flyvningene er av militær art, er dette allerede tillatt, forklarer Jon A. Olsen, leder for Norsk militær luftdyktighetsmyndighet (NML).

– Jeg har stor sympati med at politikerne ønsker å løse det som er framstilt som et problem. Men dette stortingsvedtaket var egentlig ikke nødvendig. Det har alltid vært mulig å få godkjenning til å teste våpenbærende droner. Det faller inn under militær luftfart, ikke sivil, sier Olsen til Teknisk Ukeblad.

Bare NML som kan godkjenne

Dermed er godkjenning av dette ikke engang på Luftfartstilsynets bord. Det er NML som har mandat til å gi godkjenning for slik testing.

– Luftfartstilsynet har mandat til å føre tilsyn med sivil luftfart. Med en gang et luftfartøy har et militært bruksformål, er det vår oppgave å behandle søknaden, sier han.

Dermed er det ikke nødvendig å søke om dispensasjon slik Nammo tidligere har forsøkt. I stedet kunne de henvendt seg direkte til NML. Langt mindre var det behov for et stortingsvedtak.

– Det blir som å bestemme seg for å kjøpe en hammer, og så har man allerede en ganske god hammer liggende i verktøykassa, sier Olsen.

Han tror forvirringen kan skyldes at det finnes to separate luftfartsmyndigheter i Norge, for sivil og militær luftfart. Det er mange som ikke kjenner til at det er en egen myndighet for militær luftfart, tror han.

NML har eksistert siden 2017, men har hittil vært for lite synlig for industrien, og Olsen mener det nå er på høy tid med en klargjøring.

– Dette viser at vi ikke har vært godt nok kjent. Det gjelder både i offentligheten og overfor industriaktører. Dette har vi vært klar over, og vi jobber aktivt med å gjøre det enklere for industrien å ta kontakt og få godkjenning, sier han.

Trenger ikke ny politikk

Man trenger ikke å vente på ny politikk eller nye regler for å komme i gang.

– Det er bare å ta kontakt. Vi starter gjerne med en uformell dialog før man sender en formell søknad. Det gjelder både etablerte aktører og mindre selskaper, sier Olsen.

Vi er veldig glad for å ha etablert en kontakt med blant andre Nammo, så slik sett har oppmerksomheten denne saken nå har fått, ikke vært fånyttes.

NML jobber med en egen organisasjonsgodkjenning som skal gjøre det enklere å få tillatelse til å teste og utvikle militære dronesystemer. Dette vil blant annet gjøre det mulig å sende inn en årlig plan for testflyginger, i stedet for å søke før hver enkelt flyging.

– Dette er inngangsbilletten til å drive innovasjon i et område hvor Norge faktisk ligger langt fremme. Det kan bli et konkurransefortrinn, sier Olsen.

– Det viktigste er å få fortgang

Når TU spør Høyres forslagsstiller Erlend Larsen om stortingsvedtaket i ettertid fremstår som unødvendig, svarer han at det viktigste er å få fortgang i utviklingen av militære droner.

– Om vi har vedtatt noe som i ettertid viser seg å slå inn åpne dører, så lever jeg godt med det. Det viktige er at vi nå får en rask avklaring som gjør at Nammo kan begynne å teste i Norge, sier han.

Larsen viser til forskriften for ubemannet luftfart, og sier han oppfattet det slik at sivile selskaper ikke hadde lov til å teste droner med våpen uten dispensasjon fra Luftfartstilsynet.

– Slik jeg tolket regelverket, så var det forbudt. Og da er det klart at vi ønsket å rydde vei for en løsning, sier han.

Han mener forvirringen rundt hvem som har myndighet – Luftfartstilsynet eller Norsk militær luftfartsmyndighet – i seg selv har vært et problem.

– Det virker som ingen helt visste hvem som hadde ansvar. Hvis ikke engang Nammo visste at dette er noe NML skal godkjenne, hvem skal da vite det, sier han.

Nammo har ikke besvart TUs henvendelser tirsdag.