Staten krever 29 milliarder etter bomkjøp av helikoptre

Helikopteret NH90 skulle bli Forsvarets nye stolthet, men endte med å bli omtalt som bomkjøp. Kontrakten for de 14 nye helikoptrene til Norges fregatter og kystvaktskip ble sagt opp med umiddelbar virkning i 2022.

I vår saksøkte staten helikopterprodusenten NH Industries og eierne i striden om oppgjøret. Partene er tilnærmet tause, men et ferskt rettsdokument gir nå flere detaljer om krangelen:

• Staten krever per nå totalt 29 milliarder kroner fra NH Industries (NHI) og eierne
• NHI og eierne krever 17 milliarder fra staten

NHI er et konsortium eid av Airbus Helicopters (62,5 prosent), Leonardo Helicopters (32 prosent) og GKN Fokker (5,5 prosent).

Seahawk-kostnader

En stor del av Forsvarsdepartementets gigantkrav skyldes merkostnader for å kjøpe Seahawk-helikoptere som skal erstatte NH90-helikoptrene, går det frem av kjennelsen. Også betalingen for NH90 kreves tilbake, omtrent 6,5 milliarder kroner.

Tapt omdømme og tap ved å måtte inngå en samarbeidsavtale med norsk forsvarsindustri, er det to største postene i helikopterselskapenes krav. Samarbeidsavtalen var en forutsetning for at Norge kjøpte NH90 i 2001.

– Kjennelsen gir i all hovedsak uttrykk for hvor denne tvisten står, men av hensyn til den rettslige prosessen er det ikke naturlig å si så mye mer nå, sier advokat Ole Kristian Rigland hos Regjeringsadvokaten, som fører saken for Forsvarsdepartementet.

Oslo tingrett har satt av hele 12 uker, pluss åtte uker i reserve, til hovedforhandling i saken. Partene møtes i retten i oktober 2025. Først skal de forsøke en runde med rettsmekling i februar. Forrige runde med mekling i saken lyktes ikke.

Hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvarsmateriell ønsker å kommentere saken.

– Norge ble nedprioritert

Da NH90-kontrakten ble signert, var det meningen at de 14 helikoptrene skulle skulle leveres i perioden oktober 2005 til november 2008. Det skjedde som kjent ikke.

Årsaken til forsinkelsen er staten og de saksøkte selskapene helt uenige om, og dette er en sentral del av striden, kommer det frem i kjennelsen.

Staten mener forsinkelsene skyldes manglende planlegging og kapasitet

hos NHI. De mener levering av NH90-helikoptre til Norge ble nedprioritert til fordel for andre leveranser.

NHI og eierne mener forsinkelsene i stor grad kan forklares med at Norge og andre land som hadde bestilt helikoptrene, stilte større og andre krav til individuelle tilpasninger enn de som opprinnelig var forutsatt.

Helikopterselskapene mener også at det norske forsvaret gjennomgående har brukt for lang tid på å svare på individuelle tilpasninger som ble foreslått av NHI og på å levere tilbake helikoptre hvor det skulle gjøres ytterligere tilpasninger.

Da kontrakten ble undertegnet i 2001, utgjorde prisen på helikoptrene med tillegg, omtrent fem milliarder kroner. Etter dette ble det inngått en rekke tilleggsavtaler som gjorde at den totale kontraktssummen økte til nær 7,9 milliarder kroner.

– Rettslig grunnløs

NHIs syn på kontraktshevingen kommer klart frem i eiernes markedsrapportering: Selskapet mener oppsigelsen er rettslig grunnløs, og at den mangler faktisk og juridisk grunnlag, at kontrakten og norsk lov er misforstått og at taushetsplikten er brutt.

TU har forsøkt å innhente kommentarer til denne saken fra NHIndustries og eierselskapene, samt deres advokat Stein Hegdal i Sands.

– Vi kan bekrefte at det er igangsatt en rettslig prosess, men NHI og morselskapene ønsker ikke å kommentere saken ut over det, skrev Hegdal til TU i sommer.

Toppsjefen for NHI-konsortiet, Axel Aloccio, svarte kort om striden da han møtte internasjonale forsvarsmedier i høst ved Airbus Helicopters' hovedkvarter i Marignane i Frankrike.

– Alt jeg kan fortelle dere er at meklingen har mislyktes, og at vi nå går til Oslo tingrett, sa Aloccio ifølge Janes.

– Vi prøvde å finne en avtale med Norge, vi klarte det ikke, og nå tar de oss for retten og vi tar dem for retten – det er to krav, som er slått sammen til ett krav, så til syvende og sist er det bare en stor tvist, sa han.

Krangler om bevis

De nye detaljene om striden kommer frem i en kjennelse om bevis som ble avsagt på mandag. Partene er nemlig ikke bare uenige hva som har skjedd, men også hvilke bevis helikopterselskapene må gi til staten.

Staten mener flere av bevisene kan være viktige for å vurdere om forsinkelsene var grovt uaktsomme eller forsettelige. Motparten mener at kravene om bevis fra staten er alt for omfattende.

Konsekvensen «vil være at selskapene tvinges til å gjennomgå og vurdere nærmest hvert eneste dokument knyttet til alle tidligere og nåværende ansatte i alle selskaper for å vurdere om noen av dokumentene treffer på de generelle temaene», gjengir dommeren fra argumentasjonen deres.

Retten går helt eller delvis god for en rekke av statens krav om bevis. Selskapene må nå blant annet gi staten alle dokumenter fra tidsperioden 30. november 2001 til 9. juni 2022 som viser interne vurderinger i NHI og morselskapene knyttet til NHIs evne til å påta seg nye leveranser. Kjennelsen kan ankes.

TU er avhengig av tips fra forsvarssektoren både om denne og andre saker. TUs journalist Roald Ramsdal kan nås på den krypterte meldingstjenesten Signal på mobiltelefon.